Energiministrene i EU ble fredag 26. juni enige om innholdet i den nye nettpakken for energi, der målet er å bygge ut strømnettet i Europa raskere med flere mellomlandsforbindelser.

Nettpakken er omstridt fordi EU-kommisjonen vil samle mer makt hos seg selv og energibyrået Acer. EU-landene har nå gitt tilslutning til at en fjerdedel av flaskehalsinntektene skal brukes til investeringer i nye mellomlandsforbindelser som EU prioriterer, med en innfasing på 10 prosent i 2028 som økes med 5 prosentpoeng for hvert år til 25 prosent i 2031.

Flaskehalsinntektene kommer når strøm selges mellom budområder med ulike priser, som fra Norge gjennom NordLink-kabelen til Tyskland. I motsetning til de fleste EU-landene, er Sverige, Danmark og Norge delt inn i flere prisområder. Svenskene har med støtte fra Norge protestert på kommisjonens forslag om å disponere en andel av alle flaskehalsinntektene, men fikk på rådsmøtet bare gehør for at de innenlandske inntektene er unntatt.

Det er ikke opplagt at denne avgrensningen blir stående når rådet nå skal forhandle om EU-kommisjonens forslag med EU-parlamentet. Statnetts flaskehalsinntekter var i fjor totalt mer enn 12 milliarder kroner, der utenlandsforbindelsene utgjorde over 6,6 milliarder kroner. EUs andel av dette vil med en innføring av nettpakken over tid beløpe seg til milliarder av kroner.

Da Stortinget vedtok EUs tredje energipakke, var en av forutsetningene at flaskehalsinntektene fortsatt skulle brukes til å redusere nettleien vi alle betaler når vi bruker strøm. Dette har vist seg ikke å være så enkelt i praksis. Denne eldre versjonen av EUs energiregler sier nemlig at inntektene fra utenlandsforbindelsene primært skal brukes til å sikre nettkapasitet. Bare hvis midlene ikke kan brukes effektivt til det formålet, kan de redusere nettleien.

Med den nye nettpakken vil EU strammer enda mer til ved å ta en fjerdedel av flaskehalsinntektene til sine utvalgte prosjekter.

Utenfor EU har Norge derimot et handlingsrom som svenskene ikke har. Regjeringen kan for det første avvise nettpakken som ikke relevant for EØS-avtalen. Nettpakken gjelder i hovedsak EU-regelverk som ikke er tatt inn i EØS-avtalen per i dag. Den skal for eksempel erstatte infrastrukturforordningen, som ikke har blitt vurdert som EØS-relevant.

Dernest har Norge mulighet til å avvise nettpakken ut fra vetoretten. Nye EU-regler kan ikke tas inn i EØS-avtalen uten at dette blir akseptert fra norsk side. Retten til å si nei skulle nok svenskene også gjerne hatt i denne saken.

Innlegget er publisert i Dagens Næringslivs nettutgave 19. juli 2026 og på papir 20. juli.