Norgespris koster oss vel 18 milliarder for å midlertidig subsidiere husholdningene, men industrien kan ikke få det på grunn av EØS-avtalen som definerer dert som konkurransevridende. Flere steder i Norge etterlyses det mer energi til en konkurransedyktig pris. Det stemmer tydeligvis ikke at høyere produksjon fører til lavere priser så lenge det eksporteres store mengder strøm ut av Norge. I tillegg brukes det store mengder strøm til datasentre med utenlandske eiere, elektrifisering av sokkelen og annen kraftkrevende industri. Framføring av strøm til norsk industri og ønsker om utbygging av industri har samtidig blitt en utfordring. Det fører til bortfall av industriarbeidsplasser i Norge. I et beredskapsperspektiv er dette svært betenkelig! 

Hva kan vi så gjøre med dette? Vi velgere kan sørge for at Stortinget vedtar en industripolitikk hvor utbygging og framføring av energi henger sammen med. NVE følger vedtak fra Stortinget og lager planene. Norges innbyggere og industrien betaler for utbygging av nettet, også til det som må kalles eksportkabler. For hvor mye strøm går faktisk inn til Norge? Samlet eksport i Norge i 2025 var på 34.3 TWh. Med en samlet import på 11,5, ble nettoeksporten på 22,8 TWh ifølge tall fra statistisk sentralbyrå. Foruten i 2019, har det vært nettoeksport siden 2010. 

Norge kan være klare for det grønne skiftet dersom vi forvalter ressursene våre til beste for norsk industri og innbyggere. Det kan vi gjøre ved å oppgradere vannkraftanleggene våre, gir større tilskudd til energiøkonomisering som varmepumper og solceller på vegger og tak og ikke på dyrket mark. Stortinget må også ta beslutninger som ivaretar norske arbeidsplasser og norske husholdninger med kostpriser på energi. I dag koster det vel 12 øre å produsere 1 kilowatt strøm. Dersom det skulle være noen hindre for å gjøre dette slik som EØS-avtalen, må vi reforhandle den eller si den opp!