
Islandsk ventetid
Nabofolket i vest har fått i fanget en EU-avstemning som få har bedt om.

Noe av det siste som skjedde i Stortinget før sommerferien, var at Arbeiderpartiet fikk gjennom å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energipakke. Da det nyvalgte Stortinget i går møttes til trontaledebatt, sto pakka igjen på agendaen, denne gangen etter initiativ fra Venstres representant Grunde Almeland. Han foreslo her å vedta en innlemmelse av resten av energipakka, noe som omfatter ytterligere ett direktiv og fire forordninger. Forslaget ble stemt ned med stor margin, og kun 20 av de 98 representantene som var til stede stemte for forslaget. Alle disse kom fra Venstre, MDG og Høyre.
Dette må tolkes som et tydelig signal fra stortingsflertallet om at det ikke ønsker å innlemme resten av EUs fjerde energimarkedspakke i norsk lov. Resultatet er heller ikke overraskende. Arbeiderpartiet har tidligere lovet at resten av energipakka ikke skal innføres i inneværende stortingsperiode, og resten av partiene er tydelige nei-partier.
I debatten ble flere av grunnene bak motstanden trukket frem av Senterpartiets representant Maren Grøthe:
«Tiden for å gi mer makt til EU over norsk kraft må være forbi. […] Vi må ikke glemme at EUs klare mål med en energiunion er fri flyt av kraft over grensen, med en likest mulig pris for hele EU. Det er i direkte konflikt med grunnverdien vår om at den norske kraften skal komme norske bedrifter og forbrukere til gode, og er selve årsaken til at vi har kraftkrevende industri etablert i landet vårt.»
Når Stortinget nå i praksis har avvist å innføre resten av EUs fjerde energipakke, bør dette også gjenspeiles i regjeringens politikk. For at Norge ikke knyttes enda tettere til EUs dysfunksjonelle energimarked, bør Arbeiderpartiet derfor sørge for å avvise dette tydelig ved å legge ned veto mot resten av pakka.

Nabofolket i vest har fått i fanget en EU-avstemning som få har bedt om.

Einar Frogner kommenterte og debatterte Altingets nye EU-måling på Arendalsuka mandag den 10. august

Vi har hatt et historisk høyt overskudd i produksjon av strøm i Norge i 2025 med 161,8 TWh uten at det har ført til reduserte strømpriser hverken for industrien eller husholdningene i Norge.