Den nye industriloven ønsker å styrke kraftkrevende industri ved å både «forenkle» regelverk og ved å innføre krav til europeisk innhold i offentlige anskaffelser og støtteordninger.

Flere av målsetningene i forordningen er forsøk på å møte viktige utfordringer i vår tid. For eksempel, så er et mål med forordningen å styrke etterspørselen etter industriprodukter med lavt klimaavtrykk, hvilket skal få fart den grønne omstillingen i kraftkrevende industri.

Spørsmålet er om man treffer med tiltakene. 

Vi trenger en aktiv industripolitikk

Norge bygde landet med en aktiv industripolitikk, hvor vi har utnyttet billig vannkraft som konkurransefortrinn og hvor vi har hatt gode arbeidsvilkår. Vi har også satt tydelige miljø- og klimareguleringer, som har bidratt til en effektiv fastlandsindustri. Våre erfaringer viser at nasjonalt tilpassede reguleringer, sammen med en aktiv industripolitikk, er nøkkelen til en effektiv og bærekraftig industripolitikk.

EU har tapt industriproduksjon og ser selv at det er behov for tiltak for å ivareta sin egen industri. Energikrevende industri er under stort press. I Norge er industrien i ferd med å miste billig energi som konkurransefortrinn, i stor grad på grunn av Norges tilknytning til EUs energimarked. En av EUs løsninger er «forenklingspolitikk». Forenkling kan være bra, men ikke hvis det går utover miljø- og klimahensyn eller begrenser handlingsrommet for nasjonale reguleringer. For å styrke industrien trengs det en aktiv industripolitikk, ikke svakere reguleringer på miljø og klima. 

Forslag om raskere og enklere tillatelses- og konsesjonsprosesser må ikke gå på akkord med muligheten for lokal demokratisk forankring og gode lokalpolitiske prosesser. Det er viktig både med tanke på klima- og naturhensyn, men også for at lokalsamfunn skal føle seg hørt og ivaretatt i prosesser med å åpne opp for ny industri. Folkelig forankring er helt nødvendig for en rettferdig langsiktig grønn omstilling.

Lokal handel som krav i offentlige anskaffelser

Krav til europeisk innhold i offentlige anskaffelser og støtteordninger er i utgangspunktet et godt tiltak for å styrke etterspørselen etter grønn industriproduksjon i EU og EØS, men i dag ser vi at EØS-regelverket hindrer tiltak som kunne styrket lokal industri.

Når EU i forslaget åpner opp for i større grad å bruke offentlige anskaffelser politisk for å oppnå samfunnsmål, mener vi forordningen også bør åpne handlingsrommet for lokal handel som et krav i offentlige anskaffelser. Dette kunne bidra til å styrke lokal industri, samtidig som det kunne bidratt til styrket lokal beredskap og mindre utslipp fra transport.

I en norsk kontekst kunne kriterier om lokal produksjon for eksempel blitt brukt som et verktøy i omstillingen fra petroleumsnæringen til fornybare næringer. Den dagen det kommer færre oppdrag fra olje- og gassindustrien, kunne det offentlige gi oppdrag på fornybare løsninger til verftsindustrien. 

EU og Norge er viktige for hverandre

Dersom Norge ikke omfattes av definisjonen «Made in Europe», vil det gi dårligere konkurransevilkår for norske bedrifter i det europeiske markedet. Det vil også bety dårligere vilkår for de mange bedriftene i EU som bruker innsatsvarer fra Norge. I forslaget som er på høring åpnes det for at opptil 40 land med frihandelsavtaler eller som er partnere i WTOs anskaffelsesavtaler kan bli regnet som europeiske. Slik Nei til EU leser forslaget, ville Norge bli inkludert som partnerland, uten at vi tar IAA-forordningen inn i EØS-avtalen.

I EU er det mye debatt om hvem som skal holdes utenfor og innenfor definisjonen «Made in Europe». Her bør regjeringen løfte frem hvor viktig norsk industri er for verdikjedene i Europa, for EU i et beredskapsperspektiv og i den grønne omstillingen. EU-markedet er viktig for norsk industri, men vi er også en viktig leverandør og partner for næringslivet i EU.

Nei til EU mener at Norge bør omfattes av definisjonen, uavhengig av om vi tar inn IAA. 

Norge må beholde en selvstendig handelspolitikk

Utenfor EU har Norge en egen handelspolitikk. Kapitlet om utenlandsinvesteringer i forslaget har hjemmel i EUs handelspolitikk. I dette kapitlet er det flere «Made in Europe»-kriterier for investeringer. Norge er ikke en del av EUs handelspolitikk, og dermed er ikke delene om utenlandsinvesteringer relevante for EØS-avtalen og skal ikke gjelde for Norge. Norge må fortsatt ivareta våre handelspolitiske forpliktelser og avtaler utenfor EU. Nei til EU mener delene av forslaget med hjemmel i EUs handelspolitikk ikke kan innføres gjennom EØS.

Flere av forslagene i forordningen om industriutvikling forsøker å møte viktige utfordringer i vår tid – likevel må vi tenke oss om hvordan forslaget vil påvirke lokaldemokrati, natur og klima med raskere konsesjonsprosesser. Dessuten mener jeg at forslaget også burde åpnet opp lokal handel som kriterium i offentlige anskaffelser og støtteordninger, og jeg er bekymret for hvordan forslaget vil påvirke vår handelspolitikk. 

Innlegget ble publisert i Altinget 7. mai 2026.