Høyre-leder Erna Solberg hevder at strømprisene ikke har noen ting å gjøre med Acer og EØS-avtalen. Det er ikke riktig. Prissmitten fra EUs kraftmarked har gitt historisk høye og ustabile priser i Norge.
I Nettavisens partilederdebatt 6. august ble de høye og ustabile strømprisene raskt et tema i duellen mellom Erna Solberg (Høyre) og Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet) om EØS-avtalen og Norges forhold til EU.
Vedum kritiserte Solberg for å ha ført Norge inn i EUs energiunion og Acer. Etter at Vedum tok til orde for kontroll med kraftkablene til utlandet og å styre krafthandelen for mer stabile strømpriser i Norge, svarer Solberg:
«Men det har ingenting med ACER å gjøre, og det har alle eksperter fortalt deg gjentatte ganger at du forsøker å lure inn at dette har med EØS-avtalen og Acer å gjøre. At vi har strøm som har høyere priser.»
Denne påstanden om at strømprisene ikke har noen ting å gjøre med Acer og EØS-avtalen, er ikke riktig.
Acer sørger for at strømmen flyter fritt etter EUs regler
EUs energibyrå Acer, som Norge ble tilknyttet gjennom vedtaket i 2018 om å ta EUs tredje energipakke inn i EØS-avtalen, har som oppgave å påse at strømmen flyter fritt over landegrensene. Mulighetene for nasjonal regulering av krafteksporten av hensyn til egen strømpris forsvinner.
Algoritmene for strømflyt og kapasitetstildeling setter rammene for markedet, som igjen leder til den strømprisen vi ender opp med. Dette skjer gjennom retningslinjer og nettkoder vedtatt av EU-kommisjonen, som Acer forbereder og overvåker.
Acer passer på at regelverket for EUs energiunion blir fulgt, og byråets bindende vedtak fastsetter om og hva slags handlingsrom som finnes i landene for å regulere kraftflyten. 26. oktober 2022 bestemte for eksempel Acer at Svenska kraftnät ikke kunne begrense krafteksporten fra Sverige til Finland og Danmark. Bakgrunnen var de store prisvariasjonene mellom nord og sør i Sverige, og problemer med overbelastning i strømnettet. Vedtaket ble truffet med henvisning til kravet i EUs fjerde energipakke om at landene er forpliktet til å stille minst 70 prosent av sin eksportkapasitet til rådighet for markedet.
Særlig utsatt for prissmitte
Strømprisene har de siste årene vært særlig høye på Sørlandet og Sør-Vestlandet (strømprisområde NO2). Husholdninger og bedrifter har fått en ekstra kostnad på mange milliarder kroner. Gjennom utlandsforbindelsene som går ut fra regionen er NO2 særlig utsatt for prissmitte, når EØS-reglene står i veien for nasjonale reguleringer. Store mengder kraft eksporteres ut og høyere priser «importeres» tilbake.
Fordi Norge gjennom EØS-avtalen har blitt del av EUs energiunion ble strømprisområdet NO2 høsten 2023 innlemmet i Hansaregionen for kapasitetsberegning av krafthandelen sammen med Tyskland, Polen og Nederland. Norge som helhet ble også innlemmet i EUs nordiske region. Vurderinger og fastsettelse av kapasitetsrammene har stor betydning for strømflyten, og dermed også for strømprisene.
Saken viser kjeden av kopivedtak som går fra Acer og inn i det norske kraftmarkedet. Acers vedtak 31. mars 2023 ble fulgt opp av EØS-tilsynet ESAs tilsvarende vedtak 24. april, som så er gjennomført i Norge med vedtak fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) overfor Statnett 18. august. RME er uavhengig av norske myndigheter, og skal gjennomføre Acers beslutninger og påse at EU/EØS-regelverket blir fulgt.
I oktober 2024 ble såkalt flytbasert markedskobling innført, der målet er å utjevne strømprisene i Nord-Europa. Poenget er at kapasiteten i flere regioner skal vurderes samlet. Et aktuelt eksempel er hvis strømprisen i Sør-Sverige er lavere enn på Østlandet. Da skulle man tro at prisen på Østlandet kunne reduseres gjennom import, men med den flytbaserte koblingen skal det likevel eksporteres hvis svenskene kan selges kraften videre til Danmark med høyere pris. Systemet er et resultat av innføringen av tredje energipakke i EØs-avtalen, med oppfølgende forordninger fra EU-kommisjonen. Begrunnelsen for denne «markedskoblingen» er å utnytte kabelforbindelsene bedre. Problemet for norske husholdninger og næringsliv er at dette i hovedsak gir økte strømpriser.
RME: «maksimal handelskapasitet skal gjøres tilgjengelig»
Regjeringen ba i 2022 RME vurdere «Handlingsrom for tiltak knyttet til overføring av kraft til utlandet». RMEs konklusjon, servert i et notat 22. august 2022, er at det ikke kan innføres restriksjoner på krafteksporten av hensyn til strømprisen, på grunn av energiregelverket i EØS-avtalen. RME skriver blant annet:
«Utgangspunktet i grensehandelsforordningen, som er tatt inn i norsk rett, er at maksimal handelskapasitet skal gjøres tilgjengelig på mellomlandsforbindelser, hensyntatt driftssikkerhet.»
Det regjeringsoppnevnte strømprisutvalget viser også til denne vurderingen, og skriver:
«RME påpeker ellers at redusert handelskapasitet av andre årsaker enn hensynet til systemdriften (det vil i all hovedsak si stabiliteten i kraftnettet) vil være i strid med hovedregelen i EØS-avtalen, relevant energiregelverk og handelsavtalen med Storbritannia (RME 2022).» (Rapport 12. oktober 2023)
Stort bilde i toppen: Høyre-leder Erna Solberg og Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum i duell under Nettavisens partilederdebatt 6. august 2025. (Bilde: Skjermdump fra Nettavisen.no).
