Faksimile fra spalten "Orientering" i  Klassekampen 16.09.23.

Den nye Hansaregionen

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Vi kan lære oss begrepet først som sist: Kapasitetskalkuleringsregion, eller CCR. CCR ble et sentralt tema i fremleggelsen av Acer-saken for Høyesterett. Det første Acer-vedtaket som er effektuert i Norge handler nettopp om CCR for strømmarkedet. Vedtaket sier at Norge blir del av EUs nordiske region, samt at Sørlandet og Sør-Vestlandet blir innlemmet i Hansaregionen for kapasitetsberegning sammen med blant annet Tyskland og Nederland. Det kan gjøre vondt verre for strømprisen i Vestfold og Telemark, Agder og Rogaland (strømprisområde NO2).

Acers vedtak 31. mars ble etter boken fulgt opp av EØS-tilsynet ESAs tilsvarende vedtak 24. april, som så er gjennomført i Norge med vedtak fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) overfor Statnett 18. august. Dette illustrerer kjeden av kopivedtak som går fra Acer og inn i det norske strømmarkedet. RME er uavhengig av norske myndigheter, og skal gjennomføre Acers beslutninger og påse at EU/EØS-regelverket blir fulgt.

 

I et budområde for strøm kan du i prinsippet kjøpe og selge strømmen uten flaskehalser og til samme pris time for time. Norge er inndelt i fem budområder, der prisen i NO2 har skilt seg voldsomt ut den senere tiden. Husholdninger og bedrifter i Stavanger betaler opptil 50 ganger mer for strømmen enn i Bergen og Trondheim. Det til tross for at de største kraftmagasinene ligger i denne regionen. De undersjøiske kablene til Tyskland, Nederland og Storbritannia går ut av NO2, og krafteksporten i kablene går for fullt. Den høyere strømprisen på kontinentet og i Storbritannia smitter gjennom kablene.

EU-regelverket pålegger at alle grenser mellom budområdene innplasseres i en kapasitetskalkuleringsregion. ESA beskriver vedtaket om Hansaregionen og den nordiske som en «milepæl» i integreringen av de norske budområdene i EUs CCR. Samtidig legger ESA til at vedtaket er i tråd med eksisterende praksis. Det vil si at Statnett allerede har praktisert EU-metodikken en stund, men beregningsmåtene blir nå formalisert og forpliktende.

 

Det må hele tiden være balanse mellom produksjon og forbruk i kraftsystemet. Hvis ikke vil systemet bryte sammen, og vi mister strømmen i stikkontakten. For krafthandelen mellom budområdene er det flaskehalser i linjenett, og det kan lages driftsmessige begrensninger av hensyn til sikkerheten i systemet. Ellers er det prisen som skal lede strømmen dit etterspørselen er størst.

For å utnytte overføringsforbindelsene og sikre balansen i kraftsystemet beregner systemoperatører som Statnett den kapasiteten som finnes. Inndelingen i CCR fastsetter hvilke budområder som skal tas med i beregningene av kapasiteten, og de som deltar i samme CCR skal følge disse rammene. Beregningene fastsetter hvor mye kraft som kan flyte i forbindelsene mellom budområdene.

Generelt blir beregningene for Norges del gjort i en nordisk kontekst med Sverige, Finland og Danmark. For Stavanger og resten av NO2 fastsetter derimot innplasseringen i Hansaregionen at kapasiteten skal beregnes sammen med Tyskland, Nederland og Polen, foruten Danmark og Sør-Sverige.

 

Beregningene er tekniske, men de er langt fra bare teknikaliteter. Vurderinger og fastsettelse av kapasitetsrammene har stor betydning for strømflyten og dermed også for strømprisene.

CCR-vedtaket sier at den regionale koordineringen skal gi «optimal utnyttelse» av overføringsforbindelsene. Videre at det skal være et rammeverk for «kontinuerlig harmonisering», som innenfor hver enkelt region bruker den mest effektive kapasitetsberegningen.

Beregningen av kapasitet skal sikre at det ikke skjer noen forskjellsbehandling mellom strømforbruk i et budområde og over grensene til andre budområder. Dette er et uttalt krav i EU-regelverket. CCR er et redskap for å gjennomføre markedsbasert flyt av strømmen uten politisk regulering av prisen eller kontroll med bruken av strømressursene.

Videre heter det i vedtaket av samordningen i CCR kan avdekke flaskehalser i overføringsnettet, og at dette vil «bidra til den langsiktige driften og utviklingen av overføringssystemet og kraftsektoren i EØS». Med andre ord utbygging av nye nettforbindelser der det i dag er prisforskjeller. Selv om strømprisen i Stavanger er høy i norsk sammenheng, er den likevel høyere i Hamburg. Denne målsetningen utgjør et ekstra press for økt overføringskapasitet sørover.

 

Hva som blir resultatet av en beregning, kommer selvsagt an på hva du legger inn i regnestykket. Når du skal beregne kapasitet og hva som er effektiv utnyttelse av en overføringskabel, har det betydning hvilke områder som vurderes på hver side av forbindelsen.

Innlemmelsen i Hansaregionen betyr at kapasitetsberegningene for Sørlandet og Sør-Vestlandet gjøres separat fra resten av Norge, og i stedet ut fra forholdene blant annet i Tyskland og Nederland. Effektiv utnyttelse av kablene til kontinentet i et slikt regnestykke er mer til gunst for strømkunden i Hamburg enn i Stavanger, når logikken er å minimere flaskehalser og prisforskjeller.

Gjennom Hansaforbundet ble det skapt store formuer for de med handelsprivilegier på eksport av tørrfisk fra Norge. Den nye Hansaregionen kan med forsterket prissmitte fra kontinentet gi økt fortjeneste til de som handler med strømmen, men det koster dyrt for strømkunden i Stavanger.

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 16. september 2023. 

Stort bilde i toppen: Faksimile fra spalten "Orientering" i Klassekampen 16.09.23.

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.