Spenning på strømgjerdet

Onsdag 1. oktober er den her, Norgespris for strøm. Regjeringens tiltak for en stabil og ikke veldig høy strømpris for husholdningene. Norgespris er en støtteordning der vi kan binde oss til en fast pris på 50 øre per kilowattime inkludert moms. Andre avgifter, nettleie og strømselskapenes påslag kommer i tillegg. Alt i alt blir kostnaden et sted mellom 1,1 til 1,2 kroner/kWh, har Energidepartementet anslått.

Norgespris er ingen makspris. Vi skal betale 50 øre uansett hva strømprisen er i markedet, og taper penger hvis spotprisen blir lavere. Spørsmålet er om det lønner seg i løpet av et år. I stedet for å spille fotball med guttungene, brukte jeg derfor en ettermiddag på elhub.no og «hele Norges strømdata» som nettsiden lokker med.

Jeg fikk svar, men ble ikke så mye klokere. For meg som bor i Midt-Norge viste tallene at Norgespris hadde lønt seg i 2023, men ikke i fjor. Så langt i år ville det heller ikke vært lønnsomt. Det kan fort endre seg. I oktober setter Statnett i drift en ny kraftlinje mellom Aurland og Sogndal, som vil sende videre prissmitten fra Sør-Norge hit til Trøndelag. En prisøkning på 20-25 øre er forventet. Den andre veien er prisreduksjonen i Sør-Norge minimal, til det er koblingen til kraftmarkedet på kontinentet for sterk.

Mens jeg sitter på strømgjerdet, klarer jeg ikke å bli overbevist om at Norgespris løser problemene i kraftmarkedet. Stadig tydeligere ser vi at med tilknytningen til EUs energiunion har Norge blitt del av et dysfunksjonelt europeisk marked, der vi eksporterer kraft og importerer høye og ustabile priser.

Både boliger og hytter omfattes av Norgespris, men ikke industrien og resten av næringslivet. Det blir ikke noe billigere for bakeren på Sørlandet. Husholdningene utgjør en tredjedel av strømforbruket i Norge. Er det riktig å kalle ordningen «Norgespris» når den dekker under halvparten av forbruket?

Norgespris er konstruert ikke bare for å sikre stabile priser, men også skru ned temperaturen i strømdebatten. Det ser regjeringen ut til å ha lyktes med, men som en skjebnens ironi kan regler i EØS-avtalen og EUs energipakker komme til å plukke ordningen fra hverandre. En rekke leverandører av varmepumper og vedovner har allerede klaget til EØS-tilsynet ESA, og anfører at Norgespris er ulovlig statsstøtte og i strid med elmarkedsdirektivet i tredje energipakke.

Påstandene har faglig støtte i et notat fra advokatfirmaet CMS Kluge. EØS-avtalen forbyr i utgangspunktet støtte til næringslivet, som vil bli ansett som konkurransevridende. Kluge påpeker at også støtte til husholdninger vil være ulovlig dersom den fører til at noen bedrifter eller bransjer får fordeler fremfor andre konkurrenter. Advokatfirmaet mener Norgespris indirekte er en fordel for vannkraftprodusentene på bekostning av blant annet leverandører av vindkraft, solceller, varmepumper og vedovner.

Kluge skriver videre at Norgespris er «et betydelig statlig inngrep i elektrisitetsmarkedet», i strid med elmarkedsdirektivet som sier at strømprisen skal fastsettes i markedet av tilbud og etterspørsel.

Terje Aasland avviser alle påstander om konflikt med EØS-avtalen. Statsråden har rett i at ingen bedrifter vil motta direkte støtte, men har ikke kommet med noe godt svar på at Norgespris indirekte kan bety støtte som forskjellsbehandler for eksempel kraftprodusenter og leverandører av varmepumper.

Aasland mener Norgespris «griper ikke inn i organiseringen av kraftmarkedet og regulerer heller ikke prisene i sluttbrukermarkedet» (svar på spørsmål i Stortinget 30. april). EU-domstolens praksis viser derimot at elmarkedsdirektivets regler gjelder ikke bare direkte regulering av markedet, men også andre tiltak som virker inn på strømprisen. Derfor har Kluge et høyst relevant poeng når de påpeker at med Norgespris vil «strømprisen nesten bli helt frakoblet markedsprisene» og dermed de prissignalene markedet ellers fungerer etter.

EUs nye versjon av elmarkedsdirektivet, som ble vedtatt i 2024 og ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen, vil by på enda større problemer for Norgespris. Direktivet sier at landene ikke skal gripe inn i prisene i markedet, heller ikke for private husholdninger. Unntak gjelder bare for tiltak overfor «sårbare kunder», det vil si husholdninger med særlig lav inntekt og som er utsatt for energifattigdom.

I en strømpriskrise kan landene gi støtte til husholdninger opp til 80 prosent av vanlig forbruk. Norgespris dekker opptil 5000 kWh i måneden og dermed mye mer enn gjennomsnittsforbruket som er under 1500 kWh. Det er EUs råd som vedtar om og når det foreligger en krisesituasjon (artikkel 66a og fortalen punkt 28). Bestemmelsen begrenser det nasjonale handlingsrommet enda mer enn i dag.

Norgespris iverksettes på onsdag, men det gjenstår å se om den holder ut 2026. Det svaret finner vi ikke på elhub.

Artikkelen er trykt i Klassekampen 27. september 2025.