Mot ACER. Nei til EU kjemper mot EUs energiunion og krever veto mot energipakke 4 og at Norge skal gå ut av
ACER. Her fra en markering i 2023 utenfor Høyesterett.

– Ta kontroll over krafta!

– Nei til EU krever at Stortinget sier nei og legger ned veto mot EUs energipakke 4, sier Heidi Larsen, nestleder i Nei til EU.

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Artikkel fra valgavisen

Denne artikkelen er hentet fra Nei til EUs valgkampavis Standpunkt. Les hele avisen på valgsiden.

– Steg for steg innebærer tilknytningen til EUs energiunion svekket nasjonal kontroll og myndighet på energiområdet, derfor krever vi veto mot energipakke 4, sier hun.

Plaster på et åpent sår

Gjennom tilknytningen til EUs energiunion er Norge blitt del av et dysfunksjonelt europeisk strømmarked, der vi eksporterer kraft og importerer høye og ustabile priser.

– Nei til EU forventer at Norge tar styringen over egen kraftpolitikk, til fordel for husholdninger og næringsliv. Regjeringens foreslåtte Norgespris for strøm rører ikke ved problemets kjerne i kraftmarkedet, mener Nei til EU-nestlederen.

Norgespris omfatter ikke industrien, resten av næringslivet og norske kommuner. Ordningen gir ingen løsning for bedriftene, hverken store eller små. EØS-avtalen forbyr strømstøtte til næringslivet, fordi det vil bli ansett som konkurransevridende.

– Hvilken «Norgespris» er dette, som omfatter under halvparten av forbruket? For å sikre gode strømvilkår for industri og annet næringsliv, trenger vi å ta tilbake nasjonal og politisk kontroll med kraftmarkedet, slår hun fast.

Veto mot energipakke 4!

Energipakke 4 er tusen sider med regelverk for EUs energiunion. Pakka kommer til oss gjennom EØS.

– Vi trenger politisk kontroll over krafta, utenlandskablene må brukes til utveksling, ikke import av høye strømpriser, sier hun videre.

Norge har hatt lave strømpriser for folk og industri som et viktig konkurransefortrinn. Det koster kun 12 øre å produsere en kilowattime vannkraft i Norge. EUs energipakker har som mål å skape et konkurransebasert indre marked i EU, der EU bestemmer.

– Lave strømpriser i Norge forutsetter at vi må ha politisk kontroll med krafta av hensyn til næringsliv og folk i Norge. Kraft er en viktig infrastruktur som ikke kan være underlagt et børsbasert strømmarked, mener Larsen.

Energipakke 4 innebærer at energibyrået ACER og reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal kontroll.

– Energipakke 4 har av EU blitt kalt «ren energi»-pakken. Ved å innordne seg EUs energiunion og ACER mister derimot Norge viktige verktøy for grønn omstilling. Tilkoblingen har gitt økt strømpris i Norge, og tilgangen på strøm som er nødvendig for klimaomstillingen og framtidsrettet næringsutvikling blir enda mer en knapphetsvare, avslutter hun.

Nei til EU krever:

  • Veto i EØS mot EUs fjerde energipakke.
  • Frikobling fra EUs energiunion og ut av ACER.
  • Politisk kontroll med krafthandelen i utenlandskablene.
  • At strømmen behandles som et samfunnsgode til beste for husholdninger og verdiskapning i næringslivet, og ikke som en markedsvare.
  • Storstilt satsing på energisparende tiltak (ENØK).

Stort bilde i toppen: Mot ACER. Nei til EU kjemper mot EUs energiunion og krever veto mot energipakke 4 og at Norge skal gå ut av ACER. Her fra en markering i 2023 utenfor Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.