
Østfold Nei til EU på kraftmarkering
Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.
Denne artikkelen er hentet fra Nei til EUs valgkampavis Standpunkt. Les hele avisen på valgsiden.
– Steg for steg innebærer tilknytningen til EUs energiunion svekket nasjonal kontroll og myndighet på energiområdet, derfor krever vi veto mot energipakke 4, sier hun.
Gjennom tilknytningen til EUs energiunion er Norge blitt del av et dysfunksjonelt europeisk strømmarked, der vi eksporterer kraft og importerer høye og ustabile priser.
– Nei til EU forventer at Norge tar styringen over egen kraftpolitikk, til fordel for husholdninger og næringsliv. Regjeringens foreslåtte Norgespris for strøm rører ikke ved problemets kjerne i kraftmarkedet, mener Nei til EU-nestlederen.
Norgespris omfatter ikke industrien, resten av næringslivet og norske kommuner. Ordningen gir ingen løsning for bedriftene, hverken store eller små. EØS-avtalen forbyr strømstøtte til næringslivet, fordi det vil bli ansett som konkurransevridende.
– Hvilken «Norgespris» er dette, som omfatter under halvparten av forbruket? For å sikre gode strømvilkår for industri og annet næringsliv, trenger vi å ta tilbake nasjonal og politisk kontroll med kraftmarkedet, slår hun fast.
Energipakke 4 er tusen sider med regelverk for EUs energiunion. Pakka kommer til oss gjennom EØS.
– Vi trenger politisk kontroll over krafta, utenlandskablene må brukes til utveksling, ikke import av høye strømpriser, sier hun videre.
Norge har hatt lave strømpriser for folk og industri som et viktig konkurransefortrinn. Det koster kun 12 øre å produsere en kilowattime vannkraft i Norge. EUs energipakker har som mål å skape et konkurransebasert indre marked i EU, der EU bestemmer.
– Lave strømpriser i Norge forutsetter at vi må ha politisk kontroll med krafta av hensyn til næringsliv og folk i Norge. Kraft er en viktig infrastruktur som ikke kan være underlagt et børsbasert strømmarked, mener Larsen.
Energipakke 4 innebærer at energibyrået ACER og reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal kontroll.
– Energipakke 4 har av EU blitt kalt «ren energi»-pakken. Ved å innordne seg EUs energiunion og ACER mister derimot Norge viktige verktøy for grønn omstilling. Tilkoblingen har gitt økt strømpris i Norge, og tilgangen på strøm som er nødvendig for klimaomstillingen og framtidsrettet næringsutvikling blir enda mer en knapphetsvare, avslutter hun.
Stort bilde i toppen: Mot ACER. Nei til EU kjemper mot EUs energiunion og krever veto mot energipakke 4 og at Norge skal gå ut av ACER. Her fra en markering i 2023 utenfor Høyesterett.

Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.

Selv om EU-regler forbyr konkurransevridende offentlig støtte og styring av strømprisen, er det en rekke EU-land som har ulike former for strømstøtte både til husholdninger og næringsliv, viser en gjennomgang fra Stortingets utredningsseksjon.