Mot ACER. Nei til EU kjemper mot EUs energiunion og krever veto mot energipakke 4 og at Norge skal gå ut av
ACER. Her fra en markering i 2023 utenfor Høyesterett.

– Ta kontroll over krafta!

– Nei til EU krever at Stortinget sier nei og legger ned veto mot EUs energipakke 4, sier Heidi Larsen, nestleder i Nei til EU.

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Artikkel fra valgavisen

Denne artikkelen er hentet fra Nei til EUs valgkampavis Standpunkt. Les hele avisen på valgsiden.

– Steg for steg innebærer tilknytningen til EUs energiunion svekket nasjonal kontroll og myndighet på energiområdet, derfor krever vi veto mot energipakke 4, sier hun.

Plaster på et åpent sår

Gjennom tilknytningen til EUs energiunion er Norge blitt del av et dysfunksjonelt europeisk strømmarked, der vi eksporterer kraft og importerer høye og ustabile priser.

– Nei til EU forventer at Norge tar styringen over egen kraftpolitikk, til fordel for husholdninger og næringsliv. Regjeringens foreslåtte Norgespris for strøm rører ikke ved problemets kjerne i kraftmarkedet, mener Nei til EU-nestlederen.

Norgespris omfatter ikke industrien, resten av næringslivet og norske kommuner. Ordningen gir ingen løsning for bedriftene, hverken store eller små. EØS-avtalen forbyr strømstøtte til næringslivet, fordi det vil bli ansett som konkurransevridende.

– Hvilken «Norgespris» er dette, som omfatter under halvparten av forbruket? For å sikre gode strømvilkår for industri og annet næringsliv, trenger vi å ta tilbake nasjonal og politisk kontroll med kraftmarkedet, slår hun fast.

Veto mot energipakke 4!

Energipakke 4 er tusen sider med regelverk for EUs energiunion. Pakka kommer til oss gjennom EØS.

– Vi trenger politisk kontroll over krafta, utenlandskablene må brukes til utveksling, ikke import av høye strømpriser, sier hun videre.

Norge har hatt lave strømpriser for folk og industri som et viktig konkurransefortrinn. Det koster kun 12 øre å produsere en kilowattime vannkraft i Norge. EUs energipakker har som mål å skape et konkurransebasert indre marked i EU, der EU bestemmer.

– Lave strømpriser i Norge forutsetter at vi må ha politisk kontroll med krafta av hensyn til næringsliv og folk i Norge. Kraft er en viktig infrastruktur som ikke kan være underlagt et børsbasert strømmarked, mener Larsen.

Energipakke 4 innebærer at energibyrået ACER og reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal kontroll.

– Energipakke 4 har av EU blitt kalt «ren energi»-pakken. Ved å innordne seg EUs energiunion og ACER mister derimot Norge viktige verktøy for grønn omstilling. Tilkoblingen har gitt økt strømpris i Norge, og tilgangen på strøm som er nødvendig for klimaomstillingen og framtidsrettet næringsutvikling blir enda mer en knapphetsvare, avslutter hun.

Nei til EU krever:

  • Veto i EØS mot EUs fjerde energipakke.
  • Frikobling fra EUs energiunion og ut av ACER.
  • Politisk kontroll med krafthandelen i utenlandskablene.
  • At strømmen behandles som et samfunnsgode til beste for husholdninger og verdiskapning i næringslivet, og ikke som en markedsvare.
  • Storstilt satsing på energisparende tiltak (ENØK).

Stort bilde i toppen: Mot ACER. Nei til EU kjemper mot EUs energiunion og krever veto mot energipakke 4 og at Norge skal gå ut av ACER. Her fra en markering i 2023 utenfor Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.