Mot ACER. Nei til EU kjemper mot EUs energiunion og krever veto mot energipakke 4 og at Norge skal gå ut av
ACER. Her fra en markering i 2023 utenfor Høyesterett.

– Ta kontroll over krafta!

– Nei til EU krever at Stortinget sier nei og legger ned veto mot EUs energipakke 4, sier Heidi Larsen, nestleder i Nei til EU.

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Artikkel fra valgavisen

Denne artikkelen er hentet fra Nei til EUs valgkampavis Standpunkt. Les hele avisen på valgsiden.

– Steg for steg innebærer tilknytningen til EUs energiunion svekket nasjonal kontroll og myndighet på energiområdet, derfor krever vi veto mot energipakke 4, sier hun.

Plaster på et åpent sår

Gjennom tilknytningen til EUs energiunion er Norge blitt del av et dysfunksjonelt europeisk strømmarked, der vi eksporterer kraft og importerer høye og ustabile priser.

– Nei til EU forventer at Norge tar styringen over egen kraftpolitikk, til fordel for husholdninger og næringsliv. Regjeringens foreslåtte Norgespris for strøm rører ikke ved problemets kjerne i kraftmarkedet, mener Nei til EU-nestlederen.

Norgespris omfatter ikke industrien, resten av næringslivet og norske kommuner. Ordningen gir ingen løsning for bedriftene, hverken store eller små. EØS-avtalen forbyr strømstøtte til næringslivet, fordi det vil bli ansett som konkurransevridende.

– Hvilken «Norgespris» er dette, som omfatter under halvparten av forbruket? For å sikre gode strømvilkår for industri og annet næringsliv, trenger vi å ta tilbake nasjonal og politisk kontroll med kraftmarkedet, slår hun fast.

Veto mot energipakke 4!

Energipakke 4 er tusen sider med regelverk for EUs energiunion. Pakka kommer til oss gjennom EØS.

– Vi trenger politisk kontroll over krafta, utenlandskablene må brukes til utveksling, ikke import av høye strømpriser, sier hun videre.

Norge har hatt lave strømpriser for folk og industri som et viktig konkurransefortrinn. Det koster kun 12 øre å produsere en kilowattime vannkraft i Norge. EUs energipakker har som mål å skape et konkurransebasert indre marked i EU, der EU bestemmer.

– Lave strømpriser i Norge forutsetter at vi må ha politisk kontroll med krafta av hensyn til næringsliv og folk i Norge. Kraft er en viktig infrastruktur som ikke kan være underlagt et børsbasert strømmarked, mener Larsen.

Energipakke 4 innebærer at energibyrået ACER og reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal kontroll.

– Energipakke 4 har av EU blitt kalt «ren energi»-pakken. Ved å innordne seg EUs energiunion og ACER mister derimot Norge viktige verktøy for grønn omstilling. Tilkoblingen har gitt økt strømpris i Norge, og tilgangen på strøm som er nødvendig for klimaomstillingen og framtidsrettet næringsutvikling blir enda mer en knapphetsvare, avslutter hun.

Nei til EU krever:

  • Veto i EØS mot EUs fjerde energipakke.
  • Frikobling fra EUs energiunion og ut av ACER.
  • Politisk kontroll med krafthandelen i utenlandskablene.
  • At strømmen behandles som et samfunnsgode til beste for husholdninger og verdiskapning i næringslivet, og ikke som en markedsvare.
  • Storstilt satsing på energisparende tiltak (ENØK).

Stort bilde i toppen: Mot ACER. Nei til EU kjemper mot EUs energiunion og krever veto mot energipakke 4 og at Norge skal gå ut av ACER. Her fra en markering i 2023 utenfor Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fullt hus på Torp: Klart nei til mer EU-makt

05. feb. 2026

Det var fullt hus og stort engasjement da Vestfold Nei til EU inviterte til møte om Norges forhold til EU og EØS på Torp Hotell tirsdag 3. februar.

Her er flere gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

05. feb. 2026

Full tilknytning til EUs tollunion vil sette 80.000 arbeidsplasser over hele landet i spill, skriver Morten Harper.

Heftig pågang: «Norge og EU» er en av lærernes favoritter

03. feb. 2026

Interessen for kunnskap om Norges forhold til EU skyter i været. Nei til EUs nye skolehefte har inntatt topplisten hos Subject Aid, og sendes nå ut til klasserom over hele landet.

Bygningsdirektivet

30. jan. 2026

EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring. Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.