Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.
Det trengs et krafttak for grønnindustrireising, derfor laga Industriaksjonen sammen med Natur og Ungdom de ti bud for grønn industri i 2023. Hovedessensen i de ti bud er å få kontroll på krafta og videreutvikle den etablerte norske industrien med sine verdikjeder og tollvern for reelle utslippskutt og sirkulærøkonomi.
Artikkel fra valgavisen
Denne artikkelen er hentet fra Nei til EUs valgkampavis Standpunkt. Les hele avisen på valgsiden.
Vårt fremste mål etter stiftelsen i januar 2019 har vært å øke forståelsen hos befolkningen og politiske beslutningstakere for industriens betydning for ny teknologi, verdiskaping og et høyproduktivt arbeidsliv med sterk medbestemmelse og uten løsarbeid.
– Industriaksjonen har ikke vedtak hverken for eller mot EØS-avtalen, men vi har arbeida mye med å avklare handlingsrommet i avtalen. Vi har nettopp fått overlevert en rapport fra De Facto, som handler om to viktige utfordringer for norsk industri. Det er strømpriskrisen og systemet for prioritering av kraft. Vi må få kontroll på krafta for å unngå prissmitte fra Europa, og da må vi ut av ACER, sier konserntillitsvalgt Ståle Knoff Johansen, Aker ASA i Fellesforbundet avd. Innherred.
Vi har også som mål at prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene for strøm som produseres og forbrukes i Norge. Et politisk regulert prisnivå ved at strømpriser i Norge skal baseres på reelle produksjonskostnader, ca. 12 øre per kilowattime, med tillegg for transport, kapitalkostnader, nyinvesteringer og oppgraderinger. Ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, med marginalpriser der prisen settes ut fra hva en strømtrader på kontinentet vil betale gjennom børs. Den dyreste strømmen setter prisen på all strøm som selges i hele markedet.
– Krafta må brukes til bygge industri og utvikle grønne næringer i Norge. Sjøl om strømprisene har stabilisert seg noe de to siste åra, er det store regionale forskjeller, sier Johansen.
Landstrøm er et blindspor
For å nå norske mål om reduserte klimagassutslipp, har det politiske flertallet i Norge brukt store summer på kabelbygging for å levere landstrøm til olje og gassplattformene i Nordsjøen.
Til dette har regjeringa vedtatt å bruke ca. 50 milliarder skattekroner, mesteparten til Norges største og super-profitable Equinor. Strømkabler fra vannkraftanlegg blir lagt til ut til Trollplattformene fra Vestland. Det er alt gjennomført fra Rogaland til Johan Sverdrup i 2019, og framover skal kabler legges ut fra Trøndelag til alle plattformer på Haltenbanken utenfor Nordland og Trøndelag.
– Landstrøm er et blindspor, oljenæringa må løse utfordringene med utslipp sjøl, sier Ståle Knoff Johansen. Det er urimelig at vi skal selge rimelig kraft fra land til Norges mest lukrative næring.
Dersom alle oljeinstallasjoner på norsk sokkel skal elektrifiseres med landstrøm, vil det legge beslag på mye av tilgjengelig kraftreserve i Norge. Med dagens politikk vil en sette den kraftforedlende industrien i spill og svekke grunnlaget for grønn industriutvikling. Det vil også svekke grunnlaget for en rekke industristeder rundt i heile landet, svekke lønnsomheten i et stort antall bedrifter i alle sektorer uten at de reelle klimagassutslippene går nevneverdig ned.
Et av krava til Industriaksjonen er derfor at elektrifisering av oljenæringa må legges inn under skatteregimet for petroleumsindustrien. Det vil gi næringa muligheter til å ta kostnadene sjøl. Vi meiner at ei begrensa utbygging av havvind må til for å elektrifisere sokkelen. Det kan også åpne for karbonfangst. Begge deler vil gi gode muligheter for norsk verftsindustri og legge grunnlaget for nye industrieventyr.
Handlingsrommet i EØS
– Etter som det overordna målet for Industriaksjonen er å sikre og revitalisere norsk industri, trenger vi å få tilbake konkurransefortrinnet med rimelig og sikker kraftforsyning til norsk industri. Et første mål er derfor politisk styrte strømpriser basert på produksjonskostnader og påslag for både privatkunder og næringsliv. Det betyr at vi er villig til å utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen, med å si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og melde oss ut av energibyrået ACER for å fritt bestemme kraftpolitikken av hensyn til industri, arbeidsplasser og forbrukere, sier Johansen.
Oppfordringa er derfor: Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta.
Stort bilde i toppen: Kontroll på krafta. Ståle Knoff Johansen på en fanemarkering utenfor Stortinget i 2024. (Foto: Sindre Humberset)
