Kontroll på krafta. Ståle Knoff Johansen på en fanemarkering utenfor Stortinget i 2024.

Vi må få kontroll på krafta

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

Det trengs et krafttak for grønnindustrireising, derfor laga Industriaksjonen sammen med Natur og Ungdom de ti bud for grønn industri i 2023. Hovedessensen i de ti bud er å få kontroll på krafta og videreutvikle den etablerte norske industrien med sine verdikjeder og tollvern for reelle utslippskutt og sirkulærøkonomi.

Artikkel fra valgavisen

Denne artikkelen er hentet fra Nei til EUs valgkampavis Standpunkt. Les hele avisen på valgsiden.

Vårt fremste mål etter stiftelsen i januar 2019 har vært å øke forståelsen hos befolkningen og politiske beslutningstakere for industriens betydning for ny teknologi, verdiskaping og et høyproduktivt arbeidsliv med sterk medbestemmelse og uten løsarbeid.

– Industriaksjonen har ikke vedtak hverken for eller mot EØS-avtalen, men vi har arbeida mye med å avklare handlingsrommet i avtalen. Vi har nettopp fått overlevert en rapport fra De Facto, som handler om to viktige utfordringer for norsk industri. Det er strømpriskrisen og systemet for prioritering av kraft. Vi må få kontroll på krafta for å unngå prissmitte fra Europa, og da må vi ut av ACER, sier konserntillitsvalgt Ståle Knoff Johansen, Aker ASA i Fellesforbundet avd. Innherred.

Vi har også som mål at prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene for strøm som produseres og forbrukes i Norge. Et politisk regulert prisnivå ved at strømpriser i Norge skal baseres på reelle produksjonskostnader, ca. 12 øre per kilowattime, med tillegg for transport, kapitalkostnader, nyinvesteringer og oppgraderinger. Ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, med marginalpriser der prisen settes ut fra hva en strømtrader på kontinentet vil betale gjennom børs. Den dyreste strømmen setter prisen på all strøm som selges i hele markedet.

– Krafta må brukes til bygge industri og utvikle grønne næringer i Norge. Sjøl om strømprisene har stabilisert seg noe de to siste åra, er det store regionale forskjeller, sier Johansen.

Landstrøm er et blindspor

For å nå norske mål om reduserte klimagassutslipp, har det politiske flertallet i Norge brukt store summer på kabelbygging for å levere landstrøm til olje og gassplattformene i Nordsjøen.

Til dette har regjeringa vedtatt å bruke ca. 50 milliarder skattekroner, mesteparten til Norges største og super-profitable Equinor. Strømkabler fra vannkraftanlegg blir lagt til ut til Trollplattformene fra Vestland. Det er alt gjennomført fra Rogaland til Johan Sverdrup i 2019, og framover skal kabler legges ut fra Trøndelag til alle plattformer på Haltenbanken utenfor Nordland og Trøndelag.

– Landstrøm er et blindspor, oljenæringa må løse utfordringene med utslipp sjøl, sier Ståle Knoff Johansen. Det er urimelig at vi skal selge rimelig kraft fra land til Norges mest lukrative næring.

Dersom alle oljeinstallasjoner på norsk sokkel skal elektrifiseres med landstrøm, vil det legge beslag på mye av tilgjengelig kraftreserve i Norge. Med dagens politikk vil en sette den kraftforedlende industrien i spill og svekke grunnlaget for grønn industriutvikling. Det vil også svekke grunnlaget for en rekke industristeder rundt i heile landet, svekke lønnsomheten i et stort antall bedrifter i alle sektorer uten at de reelle klimagassutslippene går nevneverdig ned.

Et av krava til Industriaksjonen er derfor at elektrifisering av oljenæringa må legges inn under skatteregimet for petroleumsindustrien. Det vil gi næringa muligheter til å ta kostnadene sjøl. Vi meiner at ei begrensa utbygging av havvind må til for å elektrifisere sokkelen. Det kan også åpne for karbonfangst. Begge deler vil gi gode muligheter for norsk verftsindustri og legge grunnlaget for nye industrieventyr.

Handlingsrommet i EØS

– Etter som det overordna målet for Industriaksjonen er å sikre og revitalisere norsk industri, trenger vi å få tilbake konkurransefortrinnet med rimelig og sikker kraftforsyning til norsk industri. Et første mål er derfor politisk styrte strømpriser basert på produksjonskostnader og påslag for både privatkunder og næringsliv. Det betyr at vi er villig til å utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen, med å si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og melde oss ut av energibyrået ACER for å fritt bestemme kraftpolitikken av hensyn til industri, arbeidsplasser og forbrukere, sier Johansen.

Oppfordringa er derfor: Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta.

Stort bilde i toppen: Kontroll på krafta. Ståle Knoff Johansen på en fanemarkering utenfor Stortinget i 2024. (Foto: Sindre Humberset)

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.