Regjeringens forslag om å innføre EUs prosedyreforordning ble tirsdag 2. juni vedtatt av at knapt flertall på Stortinget. Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og MDG stemte for EU-forordningen.

Senterpartiet, Rødt, SV, Fremskrittspartiet og KrF stemte mot. KrF endret dermed standpunkt i forhold til innstillingen fra næringskomiteen, der KrF hadde støttet innføring av forordningen. KrF-representanten Harry Valderhaug begrunnet snuoperasjonen med usikkerhet om hvor inngripende suverenitetsavståelsen er.

Komiteens innstilling om å innføre prosedyreforordningen ble vedtatt 53 mot 48 stemmer (101 representanter, fordelt av partiene, var til stede under voteringen).

Avstår mer makt til ESA

Med EUs prosedyreforordning får EØS-tilsynet ESA myndighet til å innhente sensitive opplysninger om statsstøtte direkte fra foretak i Norge, også kommunale foretak, og kan ilegge bøter. EØS-avtalen har som hovedregel et forbud mot statsstøtte som kan være konkurransevridende. Forbudet blir passet på av ESA i Brussel, men ESA har frem til nå måttet stile sine spørsmål om statsstøtte og rette eventuelle pålegg til regjeringen. Innføring av forordningen i EØS betyr derfor avståelse av suverenitet.

Nei til EU-leder Einar Frogner mener Stortingets vedtak innebærer en inngripende suverenitetsavståelse:

– Det er viktig at slikt tilsyn og sanksjoner ligger hos norske myndigheter. Dette kan bli krevende for mange foretak og kommuner når de nå kan komme i ESAs søkelys, sier Frogner, og utdyper:

– Å avstå suverenitet er ifølge Grunnlovens §115 så alvorlig at det krever kvalifisert flertall. Likevel har Stortinget nå valgt å se bort fra dette. Flertallet har til og med stemt ned et forslag om å utsette saken for å la Høyesterett se på den. Det er uakseptabelt.

­– Uakseptabel suverenitetsavståelse

Ingrid Fiskaa (SV) startet debatten med å påpeke at spørsmål om statsstøtte er ikke noen liten sak. Hun viste som eksempel til at EØS-strid om tilskuddsordninger til norske sjøfolk føre til at norske skip og sjøfolk blir historie.

– Prosedyreforordningen handler om vi skal overføre makt til ESA og EFTA-domstolen i disse prosessene. For eksempel er det et spørsmål om vi skal gi ESA makt til å gi bøter til norske bedrifter og virksomheter, inkludert kommuner. Det er en uakseptabel suverenitetsavståelse. Denne makten bør ligge utelukkende hos norske styresmakter, sa Fiskaa fra talerstolen, og la til at forslaget derfor bør avvises og saken behandles etter Grunnloven § 115 med krav om tre fjerdedels flertall.

Geir Pollestad (Sp), som selv er jurist, innledet med å si at man trenger verken være jurist eller gått på folkeskolen for å bli urolig over regjeringens holdning til suverenitetsavståelse. I en replikkveksling med næringsminister Cecilie Myrseth kritiserte han ministerens fremstilling av at saken bare handler om å innhente informasjon:

– I proposisjonen så skriver departementet selv om overtredelsesgebyr som ESA kan ilegge at dette har et pønalt tilsnitt. Det vil altså si et straffelement i seg, og da er det veldig rart at man mener dette er lite inngripende. En skal altså kunne gi millioner i bøter til norske bedrifter, og regjeringen sier dette er lite inngripende.

Pollestad påpekte videre at når saken har ligget i EØS-systemet i mer enn ti år, er det i seg selv et uttrykk for at dette er inngripende sak:

– Hvorfor vil man ikke bruke litt ekstra tid på å få en vurdering fra Høyesterett? Hvorfor ikke vente noen måneder når man først ha brukt over ti år for å være sikker på at dette er i tråd med Grunnloven?

Mindretallet ville spørre Høyesterett

Senterpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Rødt fremmet flere forslag i saken, blant annet at behandlingen skulle utsettes slik at Stortinget kunne innhente en vurdering fra Høyesterett om suverenitetsavståelsen. Dette forslaget (nr. 3), som ble nedstemt med 48 stemmer for og 53 mot, lød:

«I medhold av Grunnloven § 83 forelegges Høyesterett følgende spørsmål:

Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte), samt inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA)?
Innst. 340 S (2025-2026) og Innst. 341 L (2025-2026) sendes tilbake til komiteen i påvente av Høyesteretts betenkning.»

Forslag nr. 1 fikk også 48 stemmer for og 53 mot:

«Prop. 87 LS (2025–2026), samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 734/2013 og forordning (EU) 2015/1589 om revisjon av prosedyreforordningen (statsstøtte) og til inngåelse av avtale om endring av protokoll 3 til Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA), behandles etter Grunnloven § 115.»

Forslag nr. 2 ble nedstemt med 44 stemmer for og 57 mot:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor de øvrige EFTA-statene og Europakommisjonen for å reåpne forhandlingene om en tilpasningstekst som legger sanksjonskompetansen overfor norske foretak til nasjonale myndigheter.»

Prosedyreforordningen gjennomføres med endringer i støtteprosessloven, og dette behandles som en egen lovsak. Lovendringene ble vedtatt med 57 stemmer for og 44 mot.