Folket vil ikke ha vindkraft!
Regjeringen vil innføre tre av EU-direktivene i energimarkedspakke 4. Energiminister Aasland forventer at Norge også vil innføre den siste versjonen av direktivet, 2023-versjonen, som gjelder for EU nå.
Artikkel fra valgavisen
Denne artikkelen er hentet fra Nei til EUs valgkampavis Standpunkt. Les hele avisen på valgsiden.
Da Fornybardirektivet var på høring i fjor vinter kom det inn over 7 500 høringsinnspill. Så å si alle innspillene var negative til EU-direktivet, som mange mener vil svekke lokaldemokrati og naturvernet. De siste årene har mange vindkraftprosjekter blitt avvist på grunn av lokal motstand. Folk har sett med fortvilelse på hvordan vindkraftverkene raserer naturen og forvandler urørte landskap til svære industriområder. Motstanden mot vindkraft har økt og nå er flertallet i befolkningen imot vindkraft på land.
Fornybardirektivet
Målet med direktivet er å sette fart på utbyggingen av fornybar kraft ved å gjøre det enklere og raskere å få konsesjon. Fornybardirektivet stiller nye krav om effektivisering av konsesjonsprosessene for å etablere ny fornybar kraftproduksjon.
De korte tidsfristene på maksimalt to–tre år vil gjøre det vanskelig å ivareta en forsvarlig saksbehandling og oppfylle krav til konsekvensutredninger og medvirkning. Enklere krav til miljøutredninger betyr at hensyn til miljø og natur settes til side.
Krise for naturen
NRK-serien «Norge i rødt hvitt og grått» fra 2024 dokumenterte hvordan naturen bygges ned, bit for bit. Det har satt naturkrisa på agendaen. Menneskeskapte arealendringer og nedbygging av natur er den største trusselen mot arter og naturmangfold, lokalt og globalt. Tall fra Miljødirektoratet viser at på fem år, i perioden 2018–2022, har inngrepsfri natur blitt redusert med omtrent 830 kvadratkilometer. Det tilsvarer 116 500 fotballbaner.
Med Fornybardirektivet vil det etableres flere vindkraftverk, som er svært arealkrevende. Utbygging i vindutsatte kystområder, i ville heier og fjell har ødelagt store områder med urørt natur og villmark i Norge. Kraftutbygging har stått for 55–60 prosent av nedbyggingen av inngrepsfri natur. Over 90 prosent av vindkraftverkene er bygget i områder med viktige naturverdier. Vindkraftverk som anlegges i fjellområder skaper store og irreversible naturinngrep. For å frakte de lange rotorbladene må det anlegges veier og standplasser ved hver turbin. Det fører til store sår og skjæringer i landskapet, der fjelltoppene sprenges i fillebiter.
Stem på naturen – stopp fornybardirektivet!
Stort bilde i toppen: Fornybar- direktivet. Folk har sett med fortvilelse på hvordan vindkraftverkene raserer naturen og forvandler urørte landskap til svære industriområder. (Foto: Pixabay)
