Grønt skifte, strømpriser og EØS

Jorda har gradvis blitt varmere. Is smelter, hav stiger, skog brenner. Klimaet har blitt mindre forutsigbart. Ved å fase ut bruken av fossilt brensel – kull, olje og gass – håper «ekspertene» å holde klimaendringene i sjakk. Energibehovet må da skaffes på andre måter. I første rekke som fornybar kraft, produsert av vann, vind eller sol. Vann har fordelen at det kan lagres i demninger. Vannkraftverk kan regulere produksjonen i takt med etterspørselen. Norge har overskudd av elektrisk kraft. Våre vannmagasiner har kapasitet på 70 % av vårt årlige kraftforbruk. Selv etter måneder med tørke vil det være nok vann i demningene. Med vind og sol er det annerledes. Disse energikildene er mer væravhengige, og kraften må brukes samtidig som den produseres.

Grønt skifte og realiteter

Den europeiske union, EU, ønsker at EU-landene skal ha nok energi produsert på fornybar kraft, primært vind- og solkraft. Når produksjonen her er for liten, skal vannkraften komme inn og «balansere» og sørge for at Europa allikevel får nok strøm.
Tre forutsetninger er viktige for at denne ambisiøse EU-planen skal lykkes:

  • EU/EØS må ha nok vannkraft til å dekke sånn «balansering», eventuelt kjempebatterier som kan lagre overskuddskraft. I dag er det mangel både på vannkraft og batterier. Følgelig må strøm fortsatt lages av kull og gass, stikk i strid med målsettinger om «det grønne skiftet».

  • Det må bygges enda flere kraftlinjer og kabler på kryss og tvers gjennom landene i EU/EØS. Dette vil gjøre det lettere å overføre strøm.

  • EU må gis myndighet til å bestemme over strømmen og dirigere den over landegrensene etter behov. Strømprisene vil da bli «harmoniserte», det vil si mest mulig like i alle EU/EØS-landene.
     

5000. kroner for strømmen?

EU har vedtatt fire energimarkeds-direktiver. Som tilknyttet EU gjennom EØS, har Norge innført tre av disse, mens det fjerde er på vent. Om Norge godtar også dette, vil vår kraftforsyning heretter bli styrt fra Slovenia, fra EUs energibyrå ACER, der Norge har null innflytelse.
Med utenlandskabler som allerede kan eksportere halvparten av norsk kraftproduksjon, kan våre vannmagasiner da bli tømt enda raskere av et energihungrig EU.
Strømprisene vil gå til himmels. Månedlige strømregninger på 5.000 kroner for oss her i Sør-Norge kan fort bli en realitet.
Et skifte fra fossil, «skitten» kraft til fornybar, «rein» kraft, er nødvendig om klimamål skal nås. Men det blir ikke noe grønt skifte her til lands når vi tvinges til å selge rein kraft og til erstatning må importere skitten kraft til en langt høyere pris. Det blir heller ikke noe grønt skifte av å transportere strøm som vi trenger selv, til utlandet.
At 10 % eller mer av strømmen forsvinner på grunn av lange overføringslinjer, er en ting. Langt verre er det at vi ender vi opp som råvareleverandør framfor å bruke overskuddskraft til å styrke eksisterende industri og til å bygge nye og miljøvennlige arbeidsplasser her hjemme.


Fra infrastruktur til spekulasjon

Hvordan klarte vi, i «gamle dager», å ha nok strøm og forutsigbare strømpriser til selvkost? Fordi rimelig strøm den gang ble betraktet som en nødvendighetsartikkel, som en del av landets infrastruktur, som en slags demokratisk rett. Da høyresiden for 30 år siden liberaliserte energimarkedet og gjorde strøm til en børsnotert handelsvare, begynte gullalderen for kraftprodusenter, strømselskaper, meglere, alskens «analytikere» og lobbyister. I 2016 hadde eksempelvis en av landets kraftbørsmeglere en årsinntekt på nær en milliard kroner.


EU-byråkrater eller egne folkevalgte?

Å kutte moms og elavgift – som nå foreslås – kan bety at folks strømregninger reduseres med 1/3. Bra, men ikke nok.
Vi må gå til problemets kjerne:
At vi mer og mer overlater styringa over norsk strøm, vårt arvesølv, til EUs byråkrater – fjernt fra norske tradisjoner, kultur og levemåte.
Motgiften er et Norge ut av EØS-avtalen, vekk med strømspekulanter og strøm til selvkost for normalhusholdningene.
For folk flest vil sånt bety strømregninger på godt under tusenlappen i måneden.
For industrien vil det bety fortsatt arbeidsplasser i kraftkrevende industri.
Med nasjonal kontroll, ikke EU-underkastelse gjennom EØS, er mulighetene store.
Også til å stille våre egne folkevalgte til ansvar for strømpriser, strømeksport og strømimport.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Redusert nettleie? Det var før, det.

18. nov. 2021

Det norske underbruket av ACER godkjenner en beregningsmåte som innebærer at flaskehalsinntektene slett ikke reduserer nettleia. I stedet forsvinner inntektene i det store investeringssluket til Statnett.

Kortslutter kraftkontrollen

08. nov. 2021

Når uavhengighet er definert som fraværet av politiske styringsmuligheter.

UNDERGRAVING, ACER-RETTSSAK OG GRUNNLOVSDOMSTOL

07. nov. 2021

Sist fredag ble ACER-rettssaken avsluttet i Oslo Tingrett. Nei til EU mener stortingsvedtaket fra 2018 om tilslutning til EUs energibyrå ACER, var ulovlig, og har saksøkt Staten. Grunnlovens paragraf 115 står sentralt. Den åpner for at Stortinget med 3/4 flertall kan overdra noen av statens oppgaver til en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet.

– Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting

04. nov. 2021

En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.

Kypros inn i energiunionen

02. nov. 2021

Som siste land i EU blir Kypros snart kobla til det europeiske strømnettet. Dermed blir det slutt på det EU kaller øyas energimessige isolasjon – samtidig som Tyrkia får et aldri så lite støt.

- Konsekvensene av ACER har blitt undervurdert

01. nov. 2021

- ACER-saken berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for både befolkning og næringsliv, anførte Nei til EUs advokater når rettssaken startet i Oslo tingrett.

Går vi mot en strømkrise i vinter?

11. okt. 2021

Det kan se sånn ut, ut fra fyllingsgraden i vannmagasinene våre. Strømprisen har vært høy i hele sommer. I juni, juli og august ble det produsert 31 terrawattimer, 20% av denne produksjonen ble eksportert, ifølge SSB. For knapt en uke siden ble kabelen North Sea Link til Storbritannia åpnet. Den går ikke for fullt ennå, men med den og den nye kabelen til Tyskland, kan det eksporteres 20% av den totale kraftproduksjonen fra Sør-Norge.

Full energikollaps 

05. okt. 2021

Forsyningshavariet for det grønne skiftet i Europa stiller energistormakten Norge overfor tøffe valg framover.  

Debatten om strømpris

30. sep. 2021

Debatten om de høye strømprisene har til nå handlet om å lette økonomien for norske husholdninger med lite å rutte med. Men burde en ikke først og fremst gjøre noe med selve strømprisen?

ACER-koden til strømmen

27. sep. 2021

Går det an å styre krafteksport og strømpris uten å koble seg fra EUs energiunion?