Grønt skifte, strømpriser og EØS

Jorda har gradvis blitt varmere. Is smelter, hav stiger, skog brenner. Klimaet har blitt mindre forutsigbart. Ved å fase ut bruken av fossilt brensel – kull, olje og gass – håper «ekspertene» å holde klimaendringene i sjakk. Energibehovet må da skaffes på andre måter. I første rekke som fornybar kraft, produsert av vann, vind eller sol. Vann har fordelen at det kan lagres i demninger. Vannkraftverk kan regulere produksjonen i takt med etterspørselen. Norge har overskudd av elektrisk kraft. Våre vannmagasiner har kapasitet på 70 % av vårt årlige kraftforbruk. Selv etter måneder med tørke vil det være nok vann i demningene. Med vind og sol er det annerledes. Disse energikildene er mer væravhengige, og kraften må brukes samtidig som den produseres.

Grønt skifte og realiteter

Den europeiske union, EU, ønsker at EU-landene skal ha nok energi produsert på fornybar kraft, primært vind- og solkraft. Når produksjonen her er for liten, skal vannkraften komme inn og «balansere» og sørge for at Europa allikevel får nok strøm.
Tre forutsetninger er viktige for at denne ambisiøse EU-planen skal lykkes:

  • EU/EØS må ha nok vannkraft til å dekke sånn «balansering», eventuelt kjempebatterier som kan lagre overskuddskraft. I dag er det mangel både på vannkraft og batterier. Følgelig må strøm fortsatt lages av kull og gass, stikk i strid med målsettinger om «det grønne skiftet».

  • Det må bygges enda flere kraftlinjer og kabler på kryss og tvers gjennom landene i EU/EØS. Dette vil gjøre det lettere å overføre strøm.

  • EU må gis myndighet til å bestemme over strømmen og dirigere den over landegrensene etter behov. Strømprisene vil da bli «harmoniserte», det vil si mest mulig like i alle EU/EØS-landene.
     

5000. kroner for strømmen?

EU har vedtatt fire energimarkeds-direktiver. Som tilknyttet EU gjennom EØS, har Norge innført tre av disse, mens det fjerde er på vent. Om Norge godtar også dette, vil vår kraftforsyning heretter bli styrt fra Slovenia, fra EUs energibyrå ACER, der Norge har null innflytelse.
Med utenlandskabler som allerede kan eksportere halvparten av norsk kraftproduksjon, kan våre vannmagasiner da bli tømt enda raskere av et energihungrig EU.
Strømprisene vil gå til himmels. Månedlige strømregninger på 5.000 kroner for oss her i Sør-Norge kan fort bli en realitet.
Et skifte fra fossil, «skitten» kraft til fornybar, «rein» kraft, er nødvendig om klimamål skal nås. Men det blir ikke noe grønt skifte her til lands når vi tvinges til å selge rein kraft og til erstatning må importere skitten kraft til en langt høyere pris. Det blir heller ikke noe grønt skifte av å transportere strøm som vi trenger selv, til utlandet.
At 10 % eller mer av strømmen forsvinner på grunn av lange overføringslinjer, er en ting. Langt verre er det at vi ender vi opp som råvareleverandør framfor å bruke overskuddskraft til å styrke eksisterende industri og til å bygge nye og miljøvennlige arbeidsplasser her hjemme.


Fra infrastruktur til spekulasjon

Hvordan klarte vi, i «gamle dager», å ha nok strøm og forutsigbare strømpriser til selvkost? Fordi rimelig strøm den gang ble betraktet som en nødvendighetsartikkel, som en del av landets infrastruktur, som en slags demokratisk rett. Da høyresiden for 30 år siden liberaliserte energimarkedet og gjorde strøm til en børsnotert handelsvare, begynte gullalderen for kraftprodusenter, strømselskaper, meglere, alskens «analytikere» og lobbyister. I 2016 hadde eksempelvis en av landets kraftbørsmeglere en årsinntekt på nær en milliard kroner.


EU-byråkrater eller egne folkevalgte?

Å kutte moms og elavgift – som nå foreslås – kan bety at folks strømregninger reduseres med 1/3. Bra, men ikke nok.
Vi må gå til problemets kjerne:
At vi mer og mer overlater styringa over norsk strøm, vårt arvesølv, til EUs byråkrater – fjernt fra norske tradisjoner, kultur og levemåte.
Motgiften er et Norge ut av EØS-avtalen, vekk med strømspekulanter og strøm til selvkost for normalhusholdningene.
For folk flest vil sånt bety strømregninger på godt under tusenlappen i måneden.
For industrien vil det bety fortsatt arbeidsplasser i kraftkrevende industri.
Med nasjonal kontroll, ikke EU-underkastelse gjennom EØS, er mulighetene store.
Også til å stille våre egne folkevalgte til ansvar for strømpriser, strømeksport og strømimport.

reLATERT

Se alle arrangementer

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 3. Vitner i Borgarting lagmannsrett, 2. november 2022

03. nov. 2022

På dag 3 var tiden kommet for partsrepresentantenes forklaringer, samt partenes vitner. Forklaringene viste en sprikende virkelighetsforståelse.

– Det er en dramatisk situasjon

01. nov. 2022

– Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv, anfører Nei til EUs advokater i ACER-saken som nå går for lagmannsretten.

Strømpriskampen handler om folkesjela

19. okt. 2022

EU har vedtatt energimarkedspakke fire som gjør det enda mer dramatisk for oss. Nå skal 70 prosent av kapasiteten i mellomlandskablene settes av til markedet og eksport, skriver Roy Pedersen.

Folkets nei på Stortinget

13. okt. 2022

– Som en bred neiside må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.