Seier eller nederlag?

Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.

 

Dette til tross - vi er ikke fornøyd med valget.
I en ny regjering vil Arbeiderpartiet ha flertall. Ikke Senterpartiet og SV, som vi håpet. Ei heller vil Rødt være noe vippeparti.

I verste fall kan lite skje med vår EØS-tilknytning. Kanskje vil Senterpartiet, i bytte med statsrådtaburetter, nok en gang akseptere Støres mantra om at "EØS-avtalen ligger fast"?
Et SV og et Rødt utafor et sånt regjeringssamarbeide, virker som et bedre alternativ enn garantister for fortsatt Brussel-diktat.

En sånn situasjon vil være et svik, ikke minst overfor oss som har håpet på Nei-partienes enhet i kampen mot EU/EØS, også etter valget.

Vårt mål er nå som tidligere:
At EØS-avtalen sies opp og erstattes med en handelsavtale.
SV og Rødt er klare.
Om dette med ut av EØS fortsatt er en kompromissløs målsetting også for Senterpartiet, finner vi det naturlig at en av partiets mest markante EU/EØS-motstandere, Per Olaf Lundteigen, får en framtredende plass rundt Kongens Bord.

For Nei til EU bør valgresultatet være inspirasjon til ytterligere innsats.
Av den nye regjeringa må vi bl.a. kreve offentlig utredning om EØS-avtalen, at vi selv skal bestemme både over jernbane og strøm, og at det påståtte handlingsrommet i EØS-avtalen aktivt må brukes mot fortsatt undergraving av vår sjølbestemmelsesrett.
Samtidig må vi bygge tettere allianser til ungdom og til folkelige bevegelser som kjemper for et annet og bedre Norge.

Spesielt viktig er fagbevegelsen. Herfra kan Arbeiderpartiet lettere presses, i den grad de fortsatt ønsker å være et parti for arbeidsfolk. Både til å lytte mer til motrøster og til å stå opp mot alskens "integreringstiltak" fra Brussel.
At Nei til EU har en leder som har brukt sitt yrkesaktive liv "på golvet" og i fagbevegelsen, er et godt utgangspunkt.

Stortingsvalget viser at ingenting er umulig, men også at ingenting endres av seg sjøl.
Allikevel: En gnist kan tenne en brann. En dråpe kan sprenge en dam.

reLATERT

Se alle arrangementer

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.