Kampen fortsetter

SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.

 

Men - siste ordet om EØS i regjeringserklæringa er neppe sagt med dette. Senterpartiet har lenge markert seg som et Nei til EU/EØS-parti. Følgelig må noe av motstandskampens krav også gjenspeiles i den nye regjeringa.
Skjer ikke det, vil Sp miste troverdighet.
Partiet vil ende opp som et ministerparti der regjeringstaburettene prioriteres framfor viktige valgløfter.
På følgende EØS-områder er det viktig med gjennomslag:

- Det må lages en offentlig utredning om EØS-avtalen. Ikke bare hvilke muligheter den gir oss innafor EU-systemet, men også hva som er alternativene og hva disse ulike alternativene vil bety for norsk nærings- og samfunnsliv. Eksempler: Hvordan klarer land som Sveits og Storbritannia seg utafor EØS? Hvordan fungerer de handelsavtaler EU har med andre land?
Hvilke muligheter vi har for å endre tidligere innførte EU-lover/direktiver/forordninger, bør være en naturlig del av denne utgreiinga. Utvalget må få en bred sammensetning, vidt mandat og klare tidsfrister.

- Forut for innlemming av nye direktiver, lover og forordninger fra EU, må disse - dersom noen av stortingspartiene ønsker det - kunne tas opp til debatt og votering i Stortinget.

- Etter vårt syn er alle lover/bestemmelser som i ettertid vanskelig kan reverseres/endres av Stortinget, inngripende. De fratar oss suvereniteten og "all makt skal ligge i denne sal" (Johan Sverdrup, 1872).
Kravet må være at når det er uenighet om kommende EU-påbud, skal disse behandles etter Grunnlovens paragraf 115, det vil si som inngripende vedtak som krever 3/4 flertall for å bli vedtatt.
Med 169 representanter på Stortinget, betyr det at 42 representanter kan hindre sånne vedtak. Til sammen har motstandspartiene Senterpartiet, SV og Rødt, 49 representanter i det nye storting.

Vi vil fortsatt være bundet til EØS i kommende stortingsperiode. Men EØS vil heretter kunne prege det politiske liv i langt større grad enn tidligere.
Med EØS på dagsorden, vil flere få kunnskap og flere vil ta standpunkt. Skillelinjene i norsk politikk blir tydeligere.
Vi er ikke i tvil om at dette vil styrke motstanden mot EØS, og at dette kan legge et godt grunnlag for et nei-brakvalg om 4 år.
Da kan ingen Støre lenger diktere om EØS.

Av oss motstandere krever sånn lykkelig utgang fortsatt langsiktig jobbing.
Vi må bli enda mer synlige og øke egen oppslutning.
Vi må konfrontere de EU-motstandere som er vage i EØS-spørsmålet.
Målet bør være at det avholdes folkeavstemning om EØS innen 5-6 år.
Med god erfaring og lærdommer fra EU-folkeavstemningene i 1972 og 1994, bør vi ikke frykte resultatet.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!