SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.
Men - siste ordet om EØS i regjeringserklæringa er neppe sagt med dette. Senterpartiet har lenge markert seg som et Nei til EU/EØS-parti. Følgelig må noe av motstandskampens krav også gjenspeiles i den nye regjeringa.
Skjer ikke det, vil Sp miste troverdighet.
Partiet vil ende opp som et ministerparti der regjeringstaburettene prioriteres framfor viktige valgløfter.
På følgende EØS-områder er det viktig med gjennomslag:
- Det må lages en offentlig utredning om EØS-avtalen. Ikke bare hvilke muligheter den gir oss innafor EU-systemet, men også hva som er alternativene og hva disse ulike alternativene vil bety for norsk nærings- og samfunnsliv. Eksempler: Hvordan klarer land som Sveits og Storbritannia seg utafor EØS? Hvordan fungerer de handelsavtaler EU har med andre land?
Hvilke muligheter vi har for å endre tidligere innførte EU-lover/direktiver/forordninger, bør være en naturlig del av denne utgreiinga. Utvalget må få en bred sammensetning, vidt mandat og klare tidsfrister.
- Forut for innlemming av nye direktiver, lover og forordninger fra EU, må disse - dersom noen av stortingspartiene ønsker det - kunne tas opp til debatt og votering i Stortinget.
- Etter vårt syn er alle lover/bestemmelser som i ettertid vanskelig kan reverseres/endres av Stortinget, inngripende. De fratar oss suvereniteten og "all makt skal ligge i denne sal" (Johan Sverdrup, 1872).
Kravet må være at når det er uenighet om kommende EU-påbud, skal disse behandles etter Grunnlovens paragraf 115, det vil si som inngripende vedtak som krever 3/4 flertall for å bli vedtatt.
Med 169 representanter på Stortinget, betyr det at 42 representanter kan hindre sånne vedtak. Til sammen har motstandspartiene Senterpartiet, SV og Rødt, 49 representanter i det nye storting.
Vi vil fortsatt være bundet til EØS i kommende stortingsperiode. Men EØS vil heretter kunne prege det politiske liv i langt større grad enn tidligere.
Med EØS på dagsorden, vil flere få kunnskap og flere vil ta standpunkt. Skillelinjene i norsk politikk blir tydeligere.
Vi er ikke i tvil om at dette vil styrke motstanden mot EØS, og at dette kan legge et godt grunnlag for et nei-brakvalg om 4 år.
Da kan ingen Støre lenger diktere om EØS.
Av oss motstandere krever sånn lykkelig utgang fortsatt langsiktig jobbing.
Vi må bli enda mer synlige og øke egen oppslutning.
Vi må konfrontere de EU-motstandere som er vage i EØS-spørsmålet.
Målet bør være at det avholdes folkeavstemning om EØS innen 5-6 år.
Med god erfaring og lærdommer fra EU-folkeavstemningene i 1972 og 1994, bør vi ikke frykte resultatet.
