Illustrasjonsbilde fra Roan vindkraftverk.

EU-sak mot Danmark om fornybardirektivet

EU-kommisjonen setter makt bak fornybardirektivets tidsfrister og andre krav for raskere behandling av kraftutbygging. Nå har kommisjonen åpnet sak også mot Danmark.

Fornybardirektivet har blitt kritisert for å svekke demokrati og naturhensyn. EU-kommisjonens sak mot Danmark gjelder 2023-versjonen av fornybardirektivet, men også fornybardirektivet i Energipakke 4, som er fra 2018, setter tidsfrister for konsesjonsbehandling av kraft. Stortinget skal fredag 13. juni behandle regjeringens forslag om å innføre fornybardirektivet fra 2018 i EØS-avtalen og Norge.

Hvis stortingsflertallet vedtar forslaget, venter 2023-versjonen av fornybardirektivet rundt neste hjørne for innføring i EØS-avtalen. Energiminister Terje Aasland svarte på direkte spørsmål i Europautvalget på Stortinget 6. mars at regjeringen også vil innføre det nye direktivet: «Så til spørsmålet om at når vi først tar 2018, må vi vel ta 2023 også. Ja, hensikten er jo det.»

Rammer inn i nasjonal konsesjonsbehandling

Saken mot Danmark viser fremfor alt at EU-kommisjonen setter makt bak fristene i fornybardirektivet, og at dette er tidsfrister som landene plikter å gjennomføre. Det var 7. mai at kommisjonens sendte skriftlig varsel til Danmark om saken, et såkalt letter of formal notice.

Kommisjonen viser til at fornybardirektivet skal forenkle og gjøre raskere konsesjonsprosessen for både fornybar kraft og relatert infrastruktur som nettlinjer. Bestemmelsene setter klare tidsfrister for konsesjonsprosessen, styrker rollen til ett kontaktpunkt for søknader og sier at fornybare kraftprosjekter med infrastruktur er et overordnet offentlig hensyn.

– Regjeringen og Høyre har bagatellisert Fornybardirektivet så godt de kan. Danmark er det eneste landet som har innført 2023-direktivet, og det første som skjedde, var at de ble saksøkte av EU-kommisjonen fordi de ifølge kommisjonen er for trege med kraftutbygging, sier Senterpartiets Marit Arnstad til Klassekampen 28. mai.

Kan ta saken inn for EU-domstolen

I september i fjor sendte EU-kommisjonen lignende varselsbrev til alle andre EU-land enn Danmark for manglende gjennomføring av fornybardirektivet i nasjonal rett. Dette er saker som kommisjonen følger opp videre. 7. mai sendte de et nytt brev med pålegg til Estland (reasoned opinion).

Etter å ha undersøkt saken nærmere mener altså kommisjonen nå at heller ikke Danmark har gjennomført fornybardirektivets regler i tilstrekkelig grad. Hvis et EU-land unnlater å gjennomføre direktivet slik kommisjonen krever, kan kommisjonen reise sak for EU-domstolen.

 

 

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsbilde fra Roan vindkraftverk.

reLATERT

Se alle arrangementer

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av EUs energiunion!

06. juni 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.