EU-kommisjonen setter makt bak fornybardirektivets tidsfrister og andre krav for raskere behandling av kraftutbygging. Nå har kommisjonen åpnet sak også mot Danmark.
Fornybardirektivet har blitt kritisert for å svekke demokrati og naturhensyn. EU-kommisjonens sak mot Danmark gjelder 2023-versjonen av fornybardirektivet, men også fornybardirektivet i Energipakke 4, som er fra 2018, setter tidsfrister for konsesjonsbehandling av kraft. Stortinget skal fredag 13. juni behandle regjeringens forslag om å innføre fornybardirektivet fra 2018 i EØS-avtalen og Norge.
Hvis stortingsflertallet vedtar forslaget, venter 2023-versjonen av fornybardirektivet rundt neste hjørne for innføring i EØS-avtalen. Energiminister Terje Aasland svarte på direkte spørsmål i Europautvalget på Stortinget 6. mars at regjeringen også vil innføre det nye direktivet: «Så til spørsmålet om at når vi først tar 2018, må vi vel ta 2023 også. Ja, hensikten er jo det.»
Rammer inn i nasjonal konsesjonsbehandling
Saken mot Danmark viser fremfor alt at EU-kommisjonen setter makt bak fristene i fornybardirektivet, og at dette er tidsfrister som landene plikter å gjennomføre. Det var 7. mai at kommisjonens sendte skriftlig varsel til Danmark om saken, et såkalt letter of formal notice.
Kommisjonen viser til at fornybardirektivet skal forenkle og gjøre raskere konsesjonsprosessen for både fornybar kraft og relatert infrastruktur som nettlinjer. Bestemmelsene setter klare tidsfrister for konsesjonsprosessen, styrker rollen til ett kontaktpunkt for søknader og sier at fornybare kraftprosjekter med infrastruktur er et overordnet offentlig hensyn.
– Regjeringen og Høyre har bagatellisert Fornybardirektivet så godt de kan. Danmark er det eneste landet som har innført 2023-direktivet, og det første som skjedde, var at de ble saksøkte av EU-kommisjonen fordi de ifølge kommisjonen er for trege med kraftutbygging, sier Senterpartiets Marit Arnstad til Klassekampen 28. mai.
Kan ta saken inn for EU-domstolen
I september i fjor sendte EU-kommisjonen lignende varselsbrev til alle andre EU-land enn Danmark for manglende gjennomføring av fornybardirektivet i nasjonal rett. Dette er saker som kommisjonen følger opp videre. 7. mai sendte de et nytt brev med pålegg til Estland (reasoned opinion).
Etter å ha undersøkt saken nærmere mener altså kommisjonen nå at heller ikke Danmark har gjennomført fornybardirektivets regler i tilstrekkelig grad. Hvis et EU-land unnlater å gjennomføre direktivet slik kommisjonen krever, kan kommisjonen reise sak for EU-domstolen.
Stort bilde i toppen: Illustrasjonsbilde fra Roan vindkraftverk.
