EU presser på for at Norge skal innføre fornybardirektivet i EØS-avtalen. Les mer og se video her!
Les artikkelen under videoen:
Norge har allerede 75 prosent fornybar energi, i hovedsak vannkraft. Det er mer enn i noe EU-land. Fornybardirektivet sier at EU-landene skal ha 42,5 prosent fornybar energi innen 2030. Hvis Norge godtar fornybardirektivet, vil Norge være medansvarlig for at hele EU når dette målet. EU vil at Norge skal bygge ut mye mer kraft, blant annet vindkraft, som skal gå til EU-land.
Mange er bekymret for virkningene av fornybardirektivet.
For det første vil direktivet svekke demokratiet. Utbyggingsprosjektene skal behandles raskere. I fornybardirektivet som Norge nå skal ta stilling til i EØS settes det en tidsfrist på to år. I dag er vanlig behandlingstid av vindkraft syv år.
Når godkjenningen skal skje raskere, enklere og billigere går det på bekostning av muligheten for involvering av berørte parter. Faren er stor for at lokaldemokratiet blir overkjørt. Tiden blir for knapp til å gjennomføre en ordentlig behandling i kommunene.
Fornybardirektivet gir dessuten ekstra argumenter for private selskap som kan saksøke kommuner hvis deres prosjekt blir avvist.
I den nyeste versjonen av direktivet, som allerede gjelder i EU, settes tidsfristen til bare ett år i utpekte områder for kraftutbygging.
Fornybardirektivet er en del av EUs fjerde energipakke, som flytter mer myndighet til EUs energibyrå ACER.
For det andre vil hastverksbehandlingen svekke hensynet til naturen. I de utpekte områdene gjøres det unntak fra krav om utredning a miljøkonsekvenser.
Formålet med fornybardirektivet om mye mer kraftutbygging vil føre til ødeleggelse av natur.
Fornybardirektivet sier at utbygging av ny kraft skal være en samfunnsinteresse som går foran andre hensyn i EUs naturlovgivning.
Prosjekter med ødeleggende konsekvenser for natur vil kunne gjennomføres ved at utbygger betaler et pengebeløp. Men er naturen en vare som kan kjøpes og selges?
For det tredje pålegger fornybardirektivet at ordningen med opprinnelsesgarantier skal fortsette. En opprinnelsesgaranti skal garantere at en viss mengde energi er produsert, men selges uavhengig av krafta. Dette skaper spekulasjon og øker kostnadene for bedrifter som vil bruke fornybar kraft.
Regjeringen har lovet å «fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier og prioritere industriens kraftbehov» (Hurdalsplattformen). Burde ikke regjeringen alene av denne grunnen avvise fornybardirektivet?
Fornybardirektivet er en del av EUs fjerde energipakke, som flytter mer myndighet til EUs energibyrå ACER.
Nei til EU mener at Norge må bruke vetoretten i EØS mot fornybardirektivet og resten av EUs fjerde energipakke. Det er nødvendig for å ta tilbake politisk kontroll over krafta, og sikre levelige strømpriser for folk og bedrifter.
