Norgespris, som setter en fastpris for strøm til husholdninger og hytter, har blitt klaget inn til EØS-tilsynet ESA for å være brudd på EØS-avtalen fordi klagerne mener ordningen medfører offentlig støtte blant annet til strømprodusentene. ESA undersøker nå saken, og regjeringen har sendt svar på en rekke spørsmål.

Saken reiser spørsmål om hva som er handlingsrommet for strømstøtte i EU/EØS-regelverket, enten støtte direkte eller indirekte gjør at sluttbruker får en lavere strømkostnad enn markedsprisen. Dette er bakteppet for et notat fra Stortingets utredningskontor, som undersøker hvilke ordninger som finnes for strømstøtte til husholdninger og næringsliv i EUs medlemsland.

Notatet gjennomgår situasjonen i ni EU-land, deriblant Danmark, Sverige og Finland, og kan med litt godvilje ses på som et eksempel på den nabosjekken som Stortinget er i ferd med å be regjeringen gjøre til hovedregel for EØS-relevante EU-regler. Hensikten er å klarlegge det handlingsrommet som kan finnes i praksis.

Store variasjoner i omfang og innretning

Stortingets utredningskontor skriver oppsummert: «Samlet sett bruker landene en kombinasjon av sosial støtte, avgiftslettelser, regulerte priser og sektorrettede tiltak, men med store variasjoner i omfang og innretning.»

Notatet viser at mange av de ni undersøkte EU-landene har sosiale støtteordninger for utsatte husholdninger/grupper, enten med rabatter, direkte kreditter eller energisjekker (her nevnes Østerrike, Nederland, Irland, Frankrike og Spania).

I Østerrike, Danmark, Sverige, Tyskland gis det dessuten skatte- og avgiftsreduksjoner, som midlertidig eller permanent lavere elavgift, også for små bedrifter.

Regulerte tariffer og skattefradrag for strømregningen

Spania og Frankrike har regulerte strømtariffer for husholdninger og mikrobedrifter. Etter at ARENH‑ordningen, som gjorde at strømleverandører kunne kjøpe kjernekraft til en fast regulert pris, ble avviklet, innførte Frankrike i år en ny prisutjevningsmekanisme. I notatet sammenlignes denne ordningen med strømstøtte, «men utformet som et regulert inntektsomfordelingssystem fra produsent til sluttbruker (som kjøper elektrisitet via en strømleverandør)».

I Nederland er det et fast skattefradrag på strømregningen for alle bygg som er tilkoblet strøm, som gir «en betydelig reduksjon i kostnaden på elektrisitetsregningen for en gjennomsnittlig husholdning».  

Støtteordning til tysk industri

Tyskland trekkes frem som eksempel på et land med en støtteordning til industrien, der staten kompenserer deler av strømkostnadene. Ordningen gjelder kraftintensive bedrifter som er internasjonalt konkurranseutsatt, og skal omfatte inntil 50 prosent av årlig strømforbruk med mål om en pris på 5 eurocent/kWh, som med dagens kronekurs er 56 øre. Ordningen skal gjelde i perioden 2026–2028, men må godkjennes av EU-kommisjonen.

Notatet viser at Finland ikke har støttetiltak for å redusere strømregningen, utover at enkelte sektorer har forskjellige satser for elavgift.

EU-reglene rammer inn nasjonale ordninger

Stortingets utredningskontor påpeker at det særlig er to EU-regelverk som setter rammer for de nasjonale ordningene.

EUs generelle statsstøtteregler setter i utgangspunktet forbud mot støtte til næringsdrivende, men støtte til vanlige forbrukere er ikke omfattet. Notatet viser også til at det er flere unntak fra forbudet mot offentlig støtte.

I tillegg sier EUs elektrisitetsdirektiv fra 2019 at strømleverandører skal stå fritt til å sette prisen til kundene. Utredningskontoret mener likevel at direktivet åpner «i stor grad for at staten kan intervenere i prisen som settes til forbrukere, og særlig overfor utsatte grupper/grupper som opplever energifattigdom».

Elektrisitetsdirektivet fra 2019 er en del av EUs fjerde energipakke, og er ikke innført i EØS-avtalen. Det forrige elektrisitetsdirektivet fra 2009, som ble innført i EØS med tredje energipakke, har ikke de samme klare bestemmelsene om frie markedspriser, og etterlater slik sett et større nasjonalt handlingsrom.

• Last ned notatet fra Stortingets utredningsseksjon (januar 2026).