Rødt har denne vinteren foreslått at det skal innføres nabosjekk av EU-regelverk. I Rødt sitt representantforslag peker de på hvordan EØS-avtalen fører til store mengder lovverk inn i norsk rett. Etter at EØS-avtalen ble godkjent av stortinget, så har 14 700 rettsakter blitt tatt inn i norsk rett, hvorav 8 479 er gjeldende per 18. mars 2025. Samtidig har EU-reglene i økende grad utviklet seg til å gjelde sentrale politikkområder som arbeidsliv, kraft, velferd og infrastruktur.

Rødt viser til at måten Norge tolker, implementerer og praktiserer EU-reglene har store konsekvenser for samfunnsutviklingen, men at Norge i dag ikke har en systematisk ordning for å sammenligne hvordan EU-land tolker og anvender rettsakter fra EU. Regjeringen lener seg primært på EU-kommisjonen og overvåkningsorganet ESAs vurderinger, uten at regjeringen legger frem en selvstendig vurdering av andre lands praksis. «Fraværet av slike undersøkelser bidrar til at Stortinget får begrenset informasjonstilgang og en redusert rolle i EU- og EØS-saker, noe som i sin tur svekker den demokratiske forankringen av norsk lov og rett», skrev forslagsstillerne.

I går ble forslaget behandla i utenrikskomiteen og en samlet komite støtter en form for nabosjekk: «Stortinget ber regjeringen gjøre det til en hovedregel å gjennomføre sammenligninger av andre lands, særlig de nordiske, praktisering av EØS-relevant regelverk i saker som skal vedtas av Stortinget.»  Forslaget fra den samla utenrikskomiteen vil styrke informasjonstilgangen om EU- og EØS-saker som skal vedtas av stortinget, og bidra til at Norge kan bruke handlingsrommet opp mot EU.

Likevel er forslaget er mindre omfattende enn Rødt sine opprinnelige forslag. Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt sine representanter i komiteen leverte tre mindretallsforslag for en mer omfattende nabosjekk. De ønsker ikke at nabosjekk skal være en hovedregel, men heller en fast praksis for «enhver proposisjon om samtykke til innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen». Mindretallet ønsker også en plikt i utredningsinstruksen for å se på hvordan andre land praktiserer EØS-relevant regelverk. Videre ønsker de tre partene et faglig uavhengig handlingsromsråd, som skal ha i oppgave å etterse at Norge ikke overoppfyller rettsakter fra EU på bekostning av nasjonalt handlingsrom.  

I forkant av at rødt foreslo nabosjekk på stortinget, så har nabosjekk blitt løftet av en rekke ulike aktører. I LOs handlingsprogram for perioden 2025-2029 peker de på hvordan kunnskap om hvordan EU-direktiver blir praktisert kan bidra til å styrke handlingsrommet for arbeiderrettigheter. LO kom med kravet om at: «norske myndigheter styrker kunnskapen om hvordan andre land gjennomfører EU-reglene, og innfører en ordning med systematisk nabosjekk tilsvarende Danmark.» (LOs handlingsprogram, s. 14)

Eldringutvalget så på kunnskap om EØS-retten som en forutsetning for ivaretagelse av norske interesser. De henviste til hvordan Danmark utfører nabosjekker og sammenligner danske regler med iverksettelsen eller fortolkningen av EU-regler i andre land (NOU 2024:7, s. 94), og utvalget gikk inn for at Norge burde vurdere nabosjekk (NOU 2024:7, s. 101).

Nabosjekk er kun et avbøtende tiltak for situasjonen vi står i, hvor EØS-avtalen gir EU for mye makt i Norge. Likevel, er det positivt at det nå ser ut til at en form for nabosjekk blir innført i Norge. Det vil bedre informasjonstilgangen til EU- og EØS-saker, hvilket igjen vil styrke debatten om EU-regler. Forhåpentligvis vil nabosjekk bidra til at Norge i større grad utnytter handlingsrommet, slik at vi ivaretar folkestyre.

Foreløpig dato for behandling av forslaget i stortinget er 28.04.2026.