Norgespris og «ESA-prosessen»

EØS-tilsynet ESA ba i oktober 2025 om svar på 22 spørsmål om norgespris. Blant annet om hvorfor fritidsboliger fikk norgespris. Regjeringa notifiserte ikke overvåkingsorganet på forhånd, og det er ESA ikke tilfreds med. En rekke interesseorganisasjoner og kommersielle aktører fra varmebransjen har dessuten klaget på norgespris til ESA.

7. november sendte Energidepartementet svar, offisiell versjon 15. desember, etter at allmennheten først var nektet innsyn i svaret og all relatert korrespondanse. «Fordi opplysningene unntatt offentlighet utgjør den vesentligste del av dokumentets innhold, unntas hele dokumentet fra offentlighet, jf. offentleglova § 12 c).» Men så ble svaret offentliggjort.

Energidepartementet bruker advokatfirmaet Wiersholm til å svare på ESAs spørsmål. Prislappen er visstnok en halv million kroner. Samme firma ble brukt for å gi EØS-rettslig begrunnelse da norgespris skulle innføres. Begrunnelsen er hemmeligholdt, også overfor ESA, til tross for at ESA forlanger innsyn (spørsmål 21) med henvisning til EØS-avtalen og dens tilleggsprotokoller om overvåkings- og domsystemet. Også i sitt svarbrev nekter departementet ESA innsyn, med begrunnelse i konfidensialitet mellom advokat og klient.

Er dette bakgrunnen for at departementet ikke har benyttet seg av den svære ekspertisen i Lovavdelingen og Utredningsseksjonen, og i stedet involverer en «frittstående» aktør?

Norske husholdninger har vært prisgitt spotprisen

Svaret som er sendt til ESA består av to særdeles grundige gjennomganger på henholdsvis 109 og 50 sider. Den ene er en respons som går på norgespris sett i forhold til statsstøtteregelverket i EØS. Energidepartementet svarer her på vegne av Næringsdepartementet. Den andre gjennomgangen dreier seg om hvorvidt norgespris innebærer brudd på elmarkedsdirektivet. Mye av argumentasjonen er felles i de to dokumentene.

Klagen(e) som er retta mot Norge avvises som grunnløse og basert på urealistiske antakelser. Særegenheter ved Norge og den omfattende bruken av elektrisitet til oppvarming, trekkes fram.

«A high dependency on electricity combined with high subscription rates to spot price contracts makes Norwegian households especially exposed to the wholesale electricity market, and its continuous developments.» (Complaint concerning Norway Price for electricity – case No. 94448, side 1.)

Det blir vist til at 95 prosent av norske husholdninger har valgt spotpris, og at variable eller fastpriskontrakter nærmest ble borte under pristoppåra 2021-22. Dette i motsetning til Europa der variable og fastpriskontrakter er vanlige.

Store forskjeller mellom prissonene

Det blir videre vist til mer volatile spotpriser og store forskjeller mellom innenlandske prissoner, dessuten at Tyskland bare har én budsone og at det gir priskonsekvenser for Norge:

«Norway differs from most European countries as most households have dynamic electricity contracts (spot price contracts) and are therefore exposed to hourly spot prices.» (Complaint concerning Norway Price for electricity – case No. 94448, side 7.)

Her innrømmes altså skadeeffektene av markedseksponeringa i og med vedtaket av energipakke 3 og seinere forordninger og direktiver.

Liten likviditet i det nordiske finansielle strømmarkedet blir også dratt fram for å begrunne behovet for norgespris:

«Low liquidity in the Nordic financial electricity market and volatile spot prices have limited Norwegian households’ access to competitive variable and fixed-price contracts that could otherwise have provided more long-term cost predictability.» (Complaint concerning Norway Price for electricity – case No. 94448, side 9.)

Mener norgespris ikke er innblanding i markedet

Energidepartementet tilbakeviser påstander fra Thema (rådgiver for klagerne) om at norgespris fører til vesentlig økt forbruk i husholdningene. De viser til at dette forbruket har gått jevnt ned de siste 30 åra (17 prosent lavere enn i 1995). Departementet skriver at det er lite sannsynlig at norske husholdninger vil skru opp temperaturen til mer enn det som gjør det behagelig innendørs vinterstid. De mener videre at installasjon av varmepumper ikke blir negativt påvirka, og framholder at Enova ikke lenger gir slik støtte.

Et hovedargument departementet forsøker å underbygge er at norgesprisen ikke påvirker mekanismene for prisfastsetting basert på tilbud og etterspørsel, og at norgespris derfor ikke er statlig innblanding i det liberaliserte strømmarkedet. Sakene EU-kommisjonen har anlagt mot Polen, Spania og Nederland – saker klagerne viser til – blir avvist som irrelevante og ikke sammenliknbare med norgespris-modellen. Dommen i saken T-596/22 PGI Spain v Commision mener departementet feiltolkes av klagerne.

Interessant her er at den aktuelle dommen blant annet viser til elmarkedsdirektivet (2019/944) og elektrisitetsforordningen (2019/944 og (2019/943) i fjerde energimarkedspakke. Departementet/Wiersholm argumenterer med at dette regelverket IKKE er innført i EØS, og at de mer spesifikke kravene og vilkårene når det gjelder markedspriser og muligheter for offentlig inngripen, er strengere der enn i direktiv 2009/72 (som er innført gjennom tredje energimarkedspakke).

Dommer basert på nyere regelverk (enn tredje energimarkedspakke) kan ikke brukes som presedens, innvender departementet:

«The Ministry's position is that Norway Price cannot be regarded as a public intervention in price formation or as a "public service obligation" within the meaning of Article 3(2) of Directive 2009/72/EC.» (Complaint concerning Norway Price for electricity – case No. 94448, side 35.)

Det blir særs interessant å se hvorvidt ESA aksepterer denne argumentasjonen, all den tid det ikke er regelverket i tredje, men fjerde energimarkedspakke, som styrer det europeiske strømmarkedet.

Avviser effekt for nabolandene

Til spørsmålet om hvordan norgespris påvirker målet om energieffektivisering og lavere forbruk (gjennom prissignaler), viser regjeringa til at husholdningene også med norgespris betaler et «betydelig» beløp for strømmen, reelt mellom kr 1,10 og kr 1,30 pr kWt. Departementet avviser at norgespris vil føre til økt strømforbruk, og at det så langt ikke er tegn til dette.

ESA spør om hvorfor fritidsboliger er inkludert i ordninga (spørsmål 6). Departementet begrunner dette med den norske «hyttekulturen». Det er tvilsomt om ESA vil anse norsk hyttekultur som veldig relevant.

Til spørsmål 8 om hvordan norgespris påvirker konkurransen i detaljmarkedet (strømselskapene), svarer departementet at strømkundene står fritt til å velge mellom tilbyderne.

Energidepartementet avviser at norgespris vil ha noen vesentlige effekter for naboland, og minner om at to tredjedeler av strømforbruket ikke er omfatta av verken strømstøtte eller norgespris – dessuten at nettleia forventes å øke med 23 prosent i snitt fra 2024 til 2030. Departementet understreker at ordninga bare gjelder husholdninger, ikke næringslivet, og at statsstøttereglene derfor ikke kommer til anvendelse.

Det blir interessant å se hva ESA kommer med i neste runde.

Stort bilde i toppen: Faksimile av svarbrev fra Energidepartementet til ESA om norgespris 15. desember 2025.