Sant og usant om ACER og energiunionen

Det er lett å gå seg vill i begreper, forkortelser og påstander om EUs energiunion. Hva er sant og hva er usant?

  1. Hva er hensikten med EUs energiunion og energibyrået ACER?

  2. Tvinger energibyrået ACER Norge til å bygge flere mellomlandsforbindelser?

  3. Er Nei til EU motstandere av kraftutveksling mellom land?

  4. Blir strømmen dyrere med ACER?

  5. Hva er Reguleringsmyndigheten for energi (RME)?

  6. Hva gjør Reguleringsmyndigheten for energi?

  7. Hvem styrer Reguleringsmyndigheten for energi?

  8. Hva er en nettutviklingsplan?

  9. Hva er et prioritert prosjekt?

  10. Hva er opprinnelseslandgarantier?

  11. Hva er et prisområde?

  12. Hvem bestemmer prisområdene?

  13. Hva er flaskehalsinntekter og hvem bestemmer bruken av dem?

  14. Er ACER og energiunionen avgjørende for et grønt skifte i Norge?


Hva er hensikten med EUs energiunion og energibyrået ACER?

  • Hensikten er å integrere hele det europeiske strøm-, olje- og gassmarkedet til et sammenhengende hele, basert på friest mulig flyt til gjeldende markedspris. Nasjonale prioriteringer og kontroll med strømflyt og -pris står i direkte motsetning til disse målsettingene. Derfor skal styringa håndteres på EU-nivå «når nødvendig», som EU-kommisjonen sier i sitt «rammeverk for en motstandskraftig energiunion med en fremadrettet klimapolitikk».
  • Offisielt er energiunionen en del av EUs klimapolitikk. Vel så viktig er at EU importerer mer enn 50 prosent av energiforbruket sitt. For å bli en mindre sårbar aktør globalt, vil EU bygge politisk og økonomisk «motstandskraft», ikke minst overfor tredjeland, ved å styrke egen energiproduksjon og sikre forsyningslinjer.

 

Tvinger energibyrået ACER Norge til å bygge flere mellomlandsforbindelser?

  • Formelt kan ikke ACER fatte utbyggingsvedtak med virkning for Norge. Men hvis Norge skulle fryse alle framtidige utbyggingsprosjekter er det sannsynlig at ACER via ESA kan reise sak og hevde at Norge bryter sine EØS-rettslige forpliktelser etter tredje energimarkedspakke.
  • EU har en tiårig nettutviklingsplan og «særlig prioriterte prosjekter» (PCI) som ACER skal påse oppfølgingen av. Utenlandskabelen NorthConnect er et slikt prioritert prosjekt.
  • «Hovedoppgaven til ACER er å sikre mest mulig fri flyt av elektrisitet i EUs indre marked gjennom ulike typer forordninger. Norske myndigheter vil fortsatt ha bestemmelsen om kabelforbindelser til utlandet. Men norsk medlemskap kan åpenbart bety et sterkere press i retning av flere utenlandskabler, herunder NorthConnect», sier professor Anders Skonhoft ved NTNU.

 

KablerStatnett
Mange kabler må til for å få den kraftutvekslinga ACER vil ha. Foto: Statnett.

Er Nei til EU motstandere av kraftutveksling mellom land?

  • Absolutt ikke! Kraftutveksling har Norge hatt i mer enn 60 år for å balansere strøm til gjensidig nytte for oss og våre naboland. 
  • Derimot ønsker vi å beholde nasjonal, politisk kontroll med måten kraftutvekslingen skjer på. EU-regelverket overlater styringen til markedet. Vi mener nye utenlandskabler er samfunnsmessig ulønnsomme når de på sikt undergraver vår egen industri og gir forbrukerne dyrere strøm. Det tjener kraftbransjen på, mens den kraftkrevende industrien taper. Strøm som kunne vært brukt til å utvikle Norge og gi mer klimavennlig produksjon og transport vil i stedet bli omsatt på kraftbørsen. 
  • En god balanse med rikelig utvekslingskapasitet til naboland ble nådd i 1993. Da hadde kablene til sammen en kapasitet på 4500 MW. I 2021 har denne kapasiteten vokst til det dobbelte, hele 9000 MW.

 

Blir strømmen dyrere med ACER?

  • ACER fastsetter ikke strømprisen, men byrået tilrettelegger systematisk for at markedet skal styre alt og strømmen flyte fritt. Spesielt for Norge betyr det dyrere strøm.
  • Strømmen blir dyrere som følge av nye utenlandskabler og et helt markedsstyrt prissystem. Prisutviklinga og de store variasjonene mellom landsdelene i 2021 er en synlig bekreftelse på det.
  • Professor Anders Skonhoft ved NTNU sier det slik: «… og mer eksport av norsk elektrisitet og dermed en harmonisering av norske strømpriser og strømprisene i EU. Dette gir økonomisk gevinst for kraftprodusentene og økonomisk tap for brukerne (husholdninger og bedrifter). Det vil også gi et press i retning av utbygging av mer elektrisk kraft i Norge og et press i retning mer vindkraft og mer miljøødeleggelser».
  • Strømmen blir også dyrere på grunn av høye CO2-avgifter. Sjøl om vann- og vindkraft ikke slipper ut CO2, er det prisen for den såkalte balansekraften fra kull og gass som legges til grunn. Denne metodikken er bestemt av ACER.
     

 

Hva er Reguleringsmyndigheten for energi (RME)?

  • Det tidligere Elmarkedstilsynet ble omdøpt til RME i forkant av Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Elmarkedstilsynet var direkte underlagt forvaltningsmyndigheten til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Olje- og Energidepartementets politiske styring.
  • Sånn er det ikke lenger, sjøl om RME inngår i kontorfellesskapet til NVE og utad framstår som en avdeling der. RME er nå en uavhengig egen myndighet som styrer og fastsetter vilkår for nettselskaper og kraftforsyning, også innenlands. RME regulerer også det fysiske kraftmarkedet og sikrer «et effektivt og velfungerende» kraftmarked.
  • I og med EUs tredje energimarkedspakke skal RME være helt uavhengig av norske myndigheter og kan ikke motta instrukser fra dem. Heller ikke fra NVE. Derimot utfører RME instruksene fra ACER, med EØS-tilsynet ESA som postbud.

 

Hva gjør RME?

  • RME skal føre tilsyn med at regelverket i EUs energipakker blir fulgt.
  • RME skal effektuere vedtak i Norge fra ACER som kommer via ESA.
  • RME avgjør nettselskapenes årlige inntektsrammer.
  • Hvis Statnett vil bruke flaskehalsinntektene (fra strømeksporten) til å redusere nettleia til private og industri, krever det godkjenning fra RME, som vurderer om dette er lovlig innenfor unntaksbestemmelsene i gjeldende forordning(er).
  • RMEs enkeltvedtak kan påklages til en egen klageordning (energiklagenemda). Energiklagenemnda er utnevnt av OED, men er uavhengig og kan ikke instrueres i enkeltsaker. 
  • RME er ulikt andre tilsyn, f.eks. Finanstilsynet eller Konkurransetilsynet, fordi RME helt og fullt er unndratt politisk styring og kontroll. 

 

Hvem styrer RME?

  • Det enkle svaret er at EUs regelverk styrer RME og at norske myndigheter har frasagt seg muligheten til å påvirke eller overstyre.
  • Elmarkedsdirektivet fastsetter at RME skal gjennomføre vedtak fra ACER og EU-kommisjonen. Konstruksjonen i EØS er at overvåkingsorganet ESA formelt gjør vedtak på vegne av ACER, men vedtaksteksten er skrevet av ACER. Vedtaket går deretter via RME, som skal kopiere og gjennomføre det i Norge. RME er slik en forlengelse av EUs forvaltningsapparat og bare i navnet en «norsk» myndighet.
  • EØS-tilsynet ESA liker derfor ikke konstruksjonen hvor RME tilsynelatende er en ordinær underavdeling av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som igjen er underlagt Olje- og Energidepartementet. ESA stiller i et eget brev spørsmål ved om uavhengigheten er klar nok til å oppfylle kravene i tredje energipakke.

 

Hva er en nettutviklingsplan?

  • Den europeiske nettutviklingsplanen har en tiårig horisont og rulles ut hvert andre år av den europeiske organisasjonen for systemansvarlige nettselskap, ENTSO-E. Som del av den europeiske planen, utarbeides det også regionale europeiske planer. I det regionale planarbeidet er Europa delt i seks planregioner. Norge inngår i to av disse; Region Baltic Sea og Region North Sea.
  • Statnett skal hvert annet år oppdatere og oversende en investeringsplan for utbygging av det norske nettet. RME skal påse at Statnetts utbyggingsplan er i samsvar med og utfyller den europeiske planen. Dersom det er tvil om den nasjonale planen er i tråd med EU-planen skal den nasjonale regulatoren (RME) konsultere ACER. RME kan i samråd med ACER kreve at Statnett endrer planen.  

 

Hva er et prioritert prosjekt?

  • EU-kommisjonen bestemmer gjennom delegerte forordninger hvilke prosjekter som er av såkalt felles interesse, Projects of Common Interest (PCI), for å få fart på utbygging av energiledninger mellom stater. Disse kan være for olje og gass, men for oss i Norge er det strøm som er mest aktuelt.
  • Prosjektene må ha «signifikant innvirkning» og bidra til markedsintegrering mellom minst to land for å kvalifisere. Prosjektene slipper lettere igjennom byråkratiet og kan søke om økonomisk støtte fra bl.a. Connecting Europe Facility. Den omstridte utenlandskabelen NorthConnect har mottatt støtte som PCI-prosjekt.
  • Energibyrået ACER følger nøye med på om prosjektene følger planen og avgir jevnlige rapporter til EU-kommisjonen. Byrået kan også komme med anbefalinger (eller refs) til nasjonale myndigheter og systemansvarlige.

 

Hva er opprinnelseslandgarantier?

  • Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet for å vise strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde. Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv (direktiv 2001/77/EF). Den videreføres med det reviderte fornybardirektivet (2018/2001) i Energipakke 4.
  • Strømleverandørene kjøper opprinnelsesgarantier fra kraftprodusenter. Strømleverandørene kan da tilby kundene en garanti for at det produseres like mye fornybar kraft som den kraftmengden kunden bruker.
  • Slike garantier selges ofte som «grønn strøm», noe Forbrukertilsynet har pekt på er lureri. Strømmen du får i stikkontakten er akkurat den samme som alle andre får, den kan være en blanding av elektroner fra norsk vannkraft, dansk vindkraft, svensk atomkraft eller tysk kullkraft. Så lenge vi har mellomlandsforbindelser vil strømmen med dagens energimiks aldri være helt fornybar.

 

Hva er et prisområde?

  • Prisområder gjenspeiler såkalte flaskehalser i overføringssystemet. Det vil si landsdeler (eller hele land) der strømmen ikke kan flyte fritt ut og inn fordi det ikke finnes nok overføringskapasitet. Det vil si for få kabler, høyspentledninger eller transformatorstasjoner.
  • I Norge er det fem prisområder. Ulike prisområder fører til forskjeller i strømpris mellom de ulike områdene, og dermed mellom de enkelte landsdelene.
kraftflyt-statnett-2021-07-12
Skjermbilde fra Statnett som viser prisområder og kraftflyten mellom dem.

Hvem bestemmer prisområdene?

  • Statnett har fram til nå bestemt prisområdene. Statnett har monopol på stamnettet og (inntil videre) over utenlandsforbindelsene.
  • Etter at Stortinget sommeren 2021 også vedtok EU-forordningen CACM om kapasitetsfastsetting og flaskehalshåndtering, vil ACER få innflytelse over inndelinga i prisområder.
  • Det er et mål for energiunionen og byrået at prisområdene blir færre og regionale, ikke nasjonale. Planen er at Norden skal bli en slik regional enhet. Massiv nettutbygging må til for å få vekk de eksisterende flaskehalsene og dermed dagens prisområder som ofte gjør strømmen dyrere i det sørlige Norge enn i nord. Dette skyldes spesielt at tilgjengelig kraft i sør «suges opp» av utenlandskablene til kontinentet.

 

Hva er flaskehalsinntekter og hvem bestemmer bruken av dem?

  • Flaskehalsinntekter er ekstrainntekter som Statnett får fra mellomlandsforbindelsene når etterspørselen i den ene enden er større enn overføringskapasiteten i den andre. Dermed oppstår stor prisforskjell mellom de to prisområdene. Denne ekstragevinsten får Statnett halvparten av (den andre halvparten går til systemoperatøren i det andre landet). De siste åra har flaskehalsinntektene til Statnett variert fra en til over to milliarder kroner. Tidligere kunne alle flaskehalsinntektene brukes til å subsidiere nettleia.
  • EU-forordningen om grensekryssende kraftutveksling bestemmer nå bruken ganske detaljert. Flaskehalsinntektene skal benyttes til å sikre at tildelt kapasitet er tilgjengelig eller tiltak som øker utnyttelse av eksisterende kapasitet eller investeringer i økt kapasitet for å redusere flaskehalser (dvs. flere linjer og kabler).  
  • Dersom RME mener at begge prioriteringer er oppfylt slik forordningen krever, kan deler av de resterende flaskehalsinntektene bidra til å redusere nettleia. Men ikke alt sammen. Resten skal settes av på separat konto til seinere investeringer. 

 

Er ACER og energiunionen avgjørende for et grønt skifte i Norge?

  • Det korte svaret er nei. Norge står friere til å gjennomføre mer omfattende og effektive klimatiltak utenfor energiunionen.
  • Tidligere kom strømmen i Norge nesten 100 prosent fra vannkraft. Nå importerer vi stadig oftere «brun» kraft fra kontinentet og eksporterer mer og mer av den «grønne» krafta som kunne vært brukt til grønn omstilling i norsk industri. Neste energimarkedspakke (Energipakke 4) tvinger oss i stedet til å stille 35 prosent av krafta vår – 70 prosent av kapasiteten i mellomlandsforbindelsene – til rådighet for eksport (forordning 2019/943 om det indre elektristitetsmarkedet, art. 16.8).
  • I noen land framskynder EUs utslippskvoter og klimakrav utfasing av kullkraftverk osv. Andre land – som Norge – kjøper seg fri fra kutt  hjemme.
  • EU og ACER styrer strømmarkedet slik at den fornybare energien prises like høyt som ressursavhengig og CO2-belagt kull- og gasskraft. Dette oppmuntrer til investeringer i fornybar energi (og atomkraft), men holder samtidig liv i den karbonbaserte energiproduksjonen.
  • Når energiprisene øker kraftig selv på et basisforbruk som direkte følge av EU-politikken på energiområdet, gjør det livet enda vanskeligere for 92 millioner europeere som ifølge EU står på randen av fattigdom (2019). Risikoen er da stor for at befolkningen vil stille seg fiendtlig til grønne omstillingstiltak.
  • Fornybardirektivet i Energipakke 4 pålegger norske kraftselskap å selge opprinnelsesgarantier. Slik kan et europeisk firma som får all sin kraft fra nærmeste kullkraftverk framstå som grønn, mens norske industribedrifter som får all sin kraft fra nærmeste vannfall nektes å reklamere for dette.
  • Energiunionens markedsprinsipper oppmuntrer til store naturinngrep, effektkjøring og press for mer vindkraft. Fra et klimaståsted er mange slike inngrep unødvendige, men de kan gi eierne stor profitt på kort sikt.

Les mer om ACER-søksmålet på våre kampanjesider.

Stort bilde i toppen: (Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Redusert nettleie? Det var før, det.

18. nov. 2021

Det norske underbruket av ACER godkjenner en beregningsmåte som innebærer at flaskehalsinntektene slett ikke reduserer nettleia. I stedet forsvinner inntektene i det store investeringssluket til Statnett.

Acer-frontene skjerpes 

15. nov. 2021

Har ikke statens toppbyråkrater klart å oppdage hvor suverenitetstapet i Acer-saken ligger? 

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

Skal strømprisene ned, må Norge ut av ACER og EUs energiunion

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

Kortslutter kraftkontrollen

08. nov. 2021

Når uavhengighet er definert som fraværet av politiske styringsmuligheter.

UNDERGRAVING, ACER-RETTSSAK OG GRUNNLOVSDOMSTOL

07. nov. 2021

Sist fredag ble ACER-rettssaken avsluttet i Oslo Tingrett. Nei til EU mener stortingsvedtaket fra 2018 om tilslutning til EUs energibyrå ACER, var ulovlig, og har saksøkt Staten. Grunnlovens paragraf 115 står sentralt. Den åpner for at Stortinget med 3/4 flertall kan overdra noen av statens oppgaver til en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet.

– Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting

04. nov. 2021

En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.

Høye og svingende strømpriser i Oslo tingrett  

03. nov. 2021

ACER-saken fortsetter i Oslo tingrett onsdag med en rekke vitneforklaringer. Et sentralt tema vil være sammenhengen mellom høyere strømpris i Norge og EUs energiunion og ACER.  

Kypros inn i energiunionen

02. nov. 2021

Som siste land i EU blir Kypros snart kobla til det europeiske strømnettet. Dermed blir det slutt på det EU kaller øyas energimessige isolasjon – samtidig som Tyrkia får et aldri så lite støt.

- Konsekvensene av ACER har blitt undervurdert

01. nov. 2021

- ACER-saken berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for både befolkning og næringsliv, anførte Nei til EUs advokater når rettssaken startet i Oslo tingrett.