Sant og usant om ACER og energiunionen

1. Hva er hensikten med EUs energiunion og energibyrået ACER?

2. Tvinger energibyrået ACER Norge til å bygge flere mellomlandsforbindelser?

3. ACER kan vel bare avgjøre når land er uenige?

4. Har ACER fattet vedtak med direkte virkning for Norge?

5. Er Nei til EU motstandere av kraftutveksling mellom land?

6. Blir strømmen dyrere med ACER?

7. Hva er Reguleringsmyndigheten for energi (RME)?

8. Hva gjør Reguleringsmyndigheten for energi?

9. Hvem styrer Reguleringsmyndigheten for energi?

10. Hva er Energipakke 4?

11. Hva er en nettutviklingsplan?

12. Hva er et prioritert prosjekt?

13. Hva er opprinnelseslandgarantier?

14. Hva er et prisområde?

15. Hvem bestemmer prisområdene?

16. Hva er flaskehalsinntekter og hvem bestemmer bruken av dem?

17. Hvem styrer kraftbørsen?

18. Er ACER og energiunionen avgjørende for et grønt skifte i Norge?

Hva er hensikten med EUs energiunion og energibyrået ACER?

• Hensikten er å integrere hele det europeiske strøm-, olje- og gassmarkedet til et sammenhengende hele, basert på friest mulig flyt til gjeldende markedspris. Nasjonale prioriteringer og kontroll med strømflyt og -pris står i direkte motsetning til disse målsettingene. Derfor skal styringa håndteres på EU-nivå «når nødvendig», som EU-kommisjonen sier i sitt «rammeverk for en motstandskraftig energiunion med en fremadrettet klimapolitikk».
• Offisielt er energiunionen en del av EUs klimapolitikk. Vel så viktig er at EU importerer mer enn 50 prosent av energiforbruket sitt. For å bli en mindre sårbar aktør globalt, vil EU bygge politisk og økonomisk «motstandskraft», ikke minst overfor tredjeland, ved å styrke egen energiproduksjon og sikre forsyningslinjer.

Tvinger energibyrået ACER Norge til å bygge flere mellomlandsforbindelser?

• Formelt kan ikke ACER fatte utbyggingsvedtak med virkning for Norge. Men hvis Norge skulle fryse alle framtidige utbyggingsprosjekter er det sannsynlig at ACER via ESA kan reise sak og hevde at Norge bryter sine EØS-rettslige forpliktelser etter tredje energimarkedspakke.
• EU har en tiårig nettutviklingsplan og «særlig prioriterte prosjekter» (PCI) som ACER skal påse oppfølgingen av. Utenlandskabelen NorthConnect til Storbritannia har vært et slikt prioritert prosjekt, men er fjernet fra listen etter brexit.
• «Hovedoppgaven til ACER er å sikre mest mulig fri flyt av elektrisitet i EUs indre marked gjennom ulike typer forordninger. Norske myndigheter vil fortsatt ha bestemmelsen om kabelforbindelser til utlandet. Men norsk medlemskap kan åpenbart bety et sterkere press i retning av flere utenlandskabler...», sier professor Anders Skonhoft ved NTNU.

ACER kan vel bare avgjøre hvis land er uenige?

• Dette har lenge vært påstått fra tilhengerne, og ble også hevdet i proposisjonen som lå til grunn da Stortinget vedtok tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og ACER våren 2018.
• En fersk avgjørelse i EU-domstolen i vinter viser noe annet. Reguleringsmyndighetene i en rekke land forela et forslag til metodikk for ACER. ACER endret forslaget også på punkter der reguleringsmyndighetene var enige. Saken gikk videre til klagenemnda til ACER og videre til EU-domstolen. Her fikk ACER fullt medhold.
• «Domstolen bekrefter de utvida fullmakter Den europeiske unionens byrå for samarbeid mellom energiregulatorer (ACER) har til å treffe individuelle avgjørelser i grenseoverskridende spørsmål» er overskriften på domstolens pressemelding 15. februar 2023.

Har ACER fattet vedtak med direkte virkning for Norge?

• Ja. 31. mars i år (2023) bestemte energibyrået ACER at budområder i Norge (prisområde NO2) skal innlemmes i den utvida kapasitetsregionen som kalles Hansa-området.
• Det betyr at de norske budområdene for elektrisitet inngår både i den nordiske regionen og Hansaregionen for kapasitetsberegning (CCR). Bakgrunnen for at dette skjer, er at kapasitetsforordningen CACM ble innlemmet i EØS-avtalen i 2021. 
• Siden Norge er med i EØS og ikke i EU, kan ikke ACER diktere norske RME direkte. Vedtaksforslaget fra ACER går derfor til EØS-tilsynet ESA. ESA kopierer vedtaket og sender det som instruks til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Det gjorde ESA 24. april 2023.

Er Nei til EU motstandere av kraftutveksling mellom land?

• Absolutt ikke! Kraftutveksling har Norge hatt i mer enn 60 år for å balansere strøm til gjensidig nytte for oss og våre naboland. 
• Derimot ønsker vi å beholde nasjonal, politisk kontroll med måten kraftutvekslingen skjer på. EU-regelverket overlater styringen til markedet. Vi mener nye utenlandskabler er samfunnsmessig ulønnsomme når de på sikt undergraver vår egen industri og gir forbrukerne dyrere strøm. Det tjener kraftbransjen på, mens den kraftkrevende industrien taper. Strøm som kunne vært brukt til å utvikle Norge og gi mer klimavennlig produksjon og transport vil i stedet bli omsatt på kraftbørsen. 
• En god balanse med rikelig utvekslingskapasitet til naboland ble nådd i 1993. Da hadde kablene til sammen en kapasitet på 4500 MW. I 2021 har denne kapasiteten vokst til det dobbelte, hele 9000 MW.

Blir strømmen dyrere med ACER?

• ACER fastsetter ikke strømprisen, men byrået tilrettelegger systematisk for at markedet skal styre alt og strømmen flyte fritt. Spesielt for Norge betyr det dyrere strøm.
• En meningsmåling i januar 2022 viste at et stort flertall mener ACER-tilknytningen gir høyere strømpris i Norge. 
• Strømmen blir dyrere som følge av nye utenlandskabler og et helt markedsstyrt prissystem. Prisutviklinga og de store variasjonene mellom landsdelene i 2021 er en synlig bekreftelse på det.
• Professor Anders Skonhoft ved NTNU sier det slik: «… mer eksport av norsk elektrisitet og dermed en harmonisering av norske strømpriser og strømprisene i EU. Dette gir økonomisk gevinst for kraftprodusentene og økonomisk tap for brukerne (husholdninger og bedrifter). Det vil også gi et press i retning av utbygging av mer elektrisk kraft i Norge og et press i retning mer vindkraft og mer miljøødeleggelser».
• Strømprisen i EU bygger på at det er den dyreste kilowattimen av såkalt balansekraft som bestemmer prisen. I dag er dette naturgass/LNG, neste år kan det være kull eller olje. Gjennom tilkoblingen til EU blir også norsk strømpris bestemt av dyrt fossilt brensel. Denne metodikken er bestemt av ACER. Systemet er omstridt i EU.

Hva er Reguleringsmyndigheten for energi (RME)?

• Det tidligere Elmarkedstilsynet ble omdøpt til RME i forkant av Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Elmarkedstilsynet var direkte underlagt forvaltningsmyndigheten til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Olje- og Energidepartementets politiske styring.
• Sånn er det ikke lenger, sjøl om RME inngår i kontorfellesskapet til NVE og utad framstår som en avdeling der. RME er nå en uavhengig egen myndighet som styrer og fastsetter vilkår for nettselskaper og kraftforsyning, også innenlands. RME regulerer også det fysiske kraftmarkedet og sikrer «et effektivt og velfungerende» kraftmarked.
• I og med EUs tredje energimarkedspakke skal RME være helt uavhengig av norske myndigheter og kan ikke motta instrukser fra dem. Heller ikke fra NVE. Derimot utfører RME instruksene fra ACER, med EØS-tilsynet ESA som postbud.

Hva gjør RME?

• RME skal føre tilsyn med at regelverket i EUs energipakker blir fulgt.
• RME skal effektuere vedtak i Norge fra ACER som kommer via ESA.
• RME avgjør nettselskapenes årlige inntektsrammer.
• Hvis Statnett vil bruke flaskehalsinntektene (fra strømeksporten) til å redusere nettleia til private og industri, krever det godkjenning fra RME, som vurderer om dette er lovlig innenfor unntaksbestemmelsene i gjeldende forordning(er).
• RME godkjenner og har overoppsyn med kraftbørsen.
• RMEs enkeltvedtak kan påklages til en egen klageordning (energiklagenemda). Energiklagenemnda er utnevnt av OED, men er uavhengig og kan ikke instrueres i enkeltsaker. 
• RME er ulikt andre tilsyn, f.eks. Finanstilsynet eller Konkurransetilsynet, fordi RME helt og fullt er unndratt politisk styring og kontroll.

Hvem styrer RME?

• Det enkle svaret er at EUs regelverk styrer RME og at norske myndigheter har frasagt seg muligheten til å påvirke eller overstyre.
• Elmarkedsdirektivet fastsetter at RME skal gjennomføre vedtak fra ACER og EU-kommisjonen. Konstruksjonen i EØS er at overvåkingsorganet ESA formelt gjør vedtak på vegne av ACER, men vedtaksteksten er skrevet av ACER. Vedtaket går deretter via RME, som skal kopiere og gjennomføre det i Norge. RME er slik en forlengelse av EUs forvaltningsapparat og bare i navnet en «norsk» myndighet.
• EØS-tilsynet ESA liker derfor ikke konstruksjonen hvor RME tilsynelatende er en ordinær underavdeling av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som igjen er underlagt Olje- og Energidepartementet. ESA stiller i et eget brev spørsmål ved om uavhengigheten er klar nok til å oppfylle kravene i tredje energipakke.

Hva er Energipakke 4?

• EUs energipakke 4 er et omfattende regelverk som består av fire forordninger og fire direktiver, som endrer og legger til regelverket i Energipakke 3 (tredje energimarkedspakke). Energipakke 4 ble vedtatt sommeren 2019, og har trådt i kraft i EU. Den er per i dag ikke tatt inn i EØS-avtalen.  
• Energipakke 4 innebærer at energibyrået ACER, EU-kommisjonen (eller EØS-tilsynet ESA) og ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal kontroll.
• For eksempel skal ACER kunne utplassere én eller flere tjenestemenn også i andre land enn ved hovedkontoret i Slovenia. EU-byrået kan etablere et slikt kontor selv om landet ikke vil. Det betyr at ACER kan drive en svært tett oppfølging av enkeltland, og med et utvidet forvaltningsapparat.
• ACER kan kreve utlevert all informasjon fra både foretak og myndigheter, og gi bøter hvis byrået mener denne informasjonsplikten er brutt. I tillegg kan ACERs forlengede arm RME ilegge store bøter til foretak i Norge som ikke følger EU-reglene eller pålegg fra ACER.
• Unntaksmulighetene for å bruke deler av flaskehalsinntektene til å redusere nettleien, blir enda mer begrenset.
• Vi har sett at allerede tredje energimarkedspakke gjør det svært vanskelig å regulere krafteksporten. Energipakke 4 lager et nettsystem der kapasitetsbegrensninger skal bli så godt som umulig. Nasjonal politisk kontroll settes helt til siden.

• Energipakke 4 har av EU blitt kalt «ren energi»-pakken. Ved å innordne seg EUs energiunion og ACER mister derimot Norge viktige verktøy for grønn omstilling. Tilkoblingen har gitt økt strømpris i Norge, og tilgangen på strøm som er nødvendig for klimaomstillingen og framtidsrettet næringsutvikling blir enda mer en knapphetsvare.

Hva er en nettutviklingsplan?

• Den europeiske nettutviklingsplanen har en tiårig horisont og rulles ut hvert andre år av den europeiske organisasjonen for systemansvarlige nettselskap, ENTSO-E. Som del av den europeiske planen, utarbeides det også regionale europeiske planer. I det regionale planarbeidet er Europa delt i seks planregioner. Norge inngår i to av disse; Region Baltic Sea og Region North Sea.
• Statnett skal hvert annet år oppdatere og oversende en investeringsplan for utbygging av det norske nettet. RME skal påse at Statnetts utbyggingsplan er i samsvar med og utfyller den europeiske planen. Dersom det er tvil om den nasjonale planen er i tråd med EU-planen skal den nasjonale regulatoren (RME) konsultere ACER. RME kan i samråd med ACER kreve at Statnett endrer planen. 

Hva er et prioritert prosjekt?

• EU-kommisjonen bestemmer gjennom delegerte forordninger hvilke prosjekter som er av såkalt felles interesse, Projects of Common Interest (PCI), for å få fart på utbygging av energiledninger mellom stater. Disse kan være for olje og gass, men for oss i Norge er det strøm som er mest aktuelt.
• Prosjektene må ha «signifikant innvirkning» og bidra til markedsintegrering mellom minst to land for å kvalifisere. Prosjektene slipper lettere igjennom byråkratiet og kan søke om økonomisk støtte fra bl.a. Connecting Europe Facility. Den omstridte utenlandskabelen NorthConnect har tidligere mottatt støtte som PCI-prosjekt.
• Energibyrået ACER følger nøye med på om prosjektene følger planen og avgir jevnlige rapporter til EU-kommisjonen. Byrået kan også komme med anbefalinger (eller refs) til nasjonale myndigheter og systemansvarlige.

Hva er opprinnelseslandgarantier?

• Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet for å vise strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde. Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv (direktiv 2001/77/EF). Den videreføres med det reviderte fornybardirektivet (2018/2001) i Energipakke 4.
• Strømleverandørene kjøper opprinnelsesgarantier fra kraftprodusenter. Strømleverandørene kan da tilby kundene en garanti for at det produseres like mye fornybar kraft som den kraftmengden kunden bruker.
• Slike garantier selges ofte som «grønn strøm», noe Forbrukertilsynet har pekt på er lureri. Strømmen du får i stikkontakten er akkurat den samme som alle andre får, den kan være en blanding av elektroner fra norsk vannkraft, dansk vindkraft, svensk atomkraft eller tysk kullkraft. Så lenge vi har mellomlandsforbindelser vil strømmen med dagens energimiks aldri være helt fornybar.

Hva er et prisområde?

• Prisområder gjenspeiler såkalte flaskehalser i overføringssystemet. Det vil si landsdeler (eller hele land) der strømmen ikke kan flyte fritt ut og inn fordi det ikke finnes nok overføringskapasitet. Det vil si for få kabler, høyspentledninger eller transformatorstasjoner.
• I Norge er det fem prisområder. Ulike prisområder fører til forskjeller i strømpris mellom de ulike områdene, og dermed mellom de enkelte landsdelene.

Hvem bestemmer prisområdene?

• Statnett har fram til nå bestemt prisområdene. Statnett har monopol på stamnettet og (inntil videre) over utenlandsforbindelsene.
• Etter at Stortinget sommeren 2021 også vedtok EU-forordningen CACM om kapasitetsfastsetting og flaskehalshåndtering, vil ACER få innflytelse over inndelinga i prisområder og kapasitetsregioner. (Se også svar på spørsmål 4.)
• Det er et mål for energiunionen og byrået at prisområdene blir færre og regionale, ikke nasjonale. Planen er at Norden skal bli en slik regional enhet. Massiv nettutbygging må til for å få vekk de eksisterende flaskehalsene og dermed dagens prisområder som ofte gjør strømmen dyrere i det sørlige Norge enn i nord. Dette skyldes spesielt at tilgjengelig kraft i sør «suges opp» av utenlandskablene til kontinentet.

Hva er flaskehalsinntekter og hvem bestemmer bruken av dem?

• Flaskehalsinntekter er ekstrainntekter som Statnett får fra nettforbindelsene når etterspørselen i den ene enden er større enn overføringskapasiteten i den andre. Dermed oppstår stor prisforskjell mellom de to prisområdene. Denne ekstragevinsten får Statnett halvparten av (den andre halvparten går til systemoperatøren i det andre landet). Flaskehalsinntektene til Statnett har variert fra en til over to milliarder kroner, og økte kraftig i 2021 til 5,3 milliarder (inkludert innenlandsnettet). Tidligere kunne alle flaskehalsinntektene brukes til å subsidiere nettleia.
• EU-forordningen om grensekryssende kraftutveksling bestemmer nå bruken ganske detaljert. Flaskehalsinntektene skal benyttes til å sikre at tildelt kapasitet er tilgjengelig eller tiltak som øker utnyttelse av eksisterende kapasitet eller investeringer i økt kapasitet for å redusere flaskehalser (dvs. flere linjer og kabler). 
• Dersom RME mener at begge prioriteringer er oppfylt slik forordningen krever, kan deler av de resterende flaskehalsinntektene bidra til å redusere nettleia. Men ikke alt sammen. Resten skal settes av på separat konto til seinere investeringer. 

Hvem styrer kraftbørsen?

• Nord Pool er hovedbørsen for fysisk krafthandel i Norden og Baltikum. Nord Pool eies i dag av den nederlandske børsen Euronext (66%) og TSO Holding (34%). Opprinnelig ble Nord Pool etablert av Statnett Marked og Svenska Kraftnät i 1996 etter liberalisering av energimarkedet i begge land. Nord Pool Spot ble i 2001 skilt ut som eget selskap, og den resterende virksomheten solgt til den finansielle kraftbørsen Nasdaq OMX Commodities AS (Nasdaq OMX) hvor kraft omsettes som «finansielle produkter».
• Energiloven eller EU-regelverket sier ikke uttrykkelig at det skal opprettes egne kraftbørser, men forordningen om grensekryssende krafthandel (714/2009, del av tredje energimarkedspakke) artikkel 12 har klare formaninger om å fremme utviklingen av kraftbørser. Det ligger som en forutsetning at kraft skal omsettes på en markedsplass.
• Det er RME som gir konsesjon til kraftbørser. «Uten konsesjon fra reguleringsmyndigheten kan ingen andre enn staten forestå organisering eller drift av markedsplass for omsetning av elektrisk energi. Reguleringsmyndigheten avgjør i tvilstilfelle om konsesjonsplikt foreligger.» (Energiloven § 4- 5 og NEM-forskriften.)
• EUs CACM-forordning (forordning om kapasitetsfastsettelse og flaskehalshåndtering, 2015/1222) legger opp til konkurranse mellom kraftbørser, i motsetning til tidligere system der Nord Pool var eneste aktør med markedsplasskonsesjon for omsetning av kontrakter for fysiske kraftleveranser i Norden. Nord Pool har nå fått følge av EPEX Spot SE.

Er ACER og energiunionen avgjørende for et grønt skifte i Norge?

• Det korte svaret er nei. Norge står friere til å gjennomføre mer omfattende og effektive klimatiltak utenfor energiunionen.
• Tidligere kom strømmen i Norge nesten 100 prosent fra vannkraft. Nå eksporterer vi mer og mer av den «grønne» krafta som kunne vært brukt til grønn omstilling i norsk industri. Neste energimarkedspakke (Energipakke 4) tvinger oss i stedet til å stille 35 prosent av krafta vår – 70 prosent av kapasiteten i mellomlandsforbindelsene – til rådighet for eksport (forordning 2019/943 om det indre elektristitetsmarkedet, art. 16.8).
• EU og ACER styrer strømmarkedet slik at den fornybare energien prises like høyt som ressursavhengig og CO2-belagt kull- og gasskraft. Dette oppmuntrer til investeringer i fornybar energi (og atomkraft), men holder samtidig liv i den karbonbaserte energiproduksjonen.
• Når energiprisene øker kraftig selv på et basisforbruk som direkte følge av EU-politikken på energiområdet, gjør det livet enda vanskeligere for 92 millioner europeere som ifølge EU står på randen av fattigdom (2019). Risikoen er da stor for at befolkningen vil stille seg fiendtlig til grønne omstillingstiltak.
• Fornybardirektivet i Energipakke 4 pålegger norske kraftselskap å selge opprinnelsesgarantier. Slik kan et europeisk firma som får all sin kraft fra nærmeste kullkraftverk framstå som grønn, mens norske industribedrifter som får all sin kraft fra nærmeste vannfall nektes å reklamere for dette.
• Energiunionens markedsprinsipper oppmuntrer til store naturinngrep, effektkjøring i vassdragene og press for mer vindkraft på land. Fra et klimaståsted er mange slike inngrep unødvendige, men de kan gi eierne stor profitt på kort sikt.
• Effektkjøringen fører til raske og store endringer i vannstanden i vassdragene, som er ødeleggende for naturlivet.

Siste oppdatering: 15. august 2023

Les mer om ACER-søksmålet på våre kampanjesider.

Stort bilde i toppen: (Nei til EU)