Per Sanderud på Energidagene på Fornebu i oktober 2017. Foto: NVE/Stig Storhell CC BY-SA

Med EU som sjuende far i NVE-huset

NVE-sjef Per Sanderud vil snart ikke være herre i eget hus. Om da ikke Stortinget tar til fornuft og sier nei til EUs energimarkedspakke.

NVE-sjefen vet at han har stor faglig tyngde når han går offentlig ut med at det er «meningsløst» å hevde at ACER kan avgjøre strømprisen. (Klassekampen 2. mars.)  

Sammenhengen mellom strømpris og ACER har vi påvist ved flere anledninger. Men hva vil skje med forvaltningsorganet som Sanderud bestyrer når han som følge av tredje energimarkedspakke kan få en sjuende far i NVE-huset? 

ACER og elmarkedsdirektivet som del av norsk lovverk vil eliminere det meste av Sanderuds faglige tyngde på energiområdet. Brutalt sagt vil NVE-sjefen, dersom Norge blir tilsluttet EUs energibyrå, ha lite han skulle ha sagt. Forslaget til ny energilov innebærer at han blir kneblet når det gjelder vesentlige deler av norsk energiforvaltning.

Som leder av den nye Reguleringsmyndigheten for energi (RME), blir Ove Flataker mannen som norsk kraft- og energibransje må lytte til. Sanderud vil bare reint formelt være overordnet sin avdelingssjef i Middelthuns gate, og må ligge unna Flatakers ansvarsfelt.

Absurd? Unektelig. Departementet vil ikke desto mindre knesette i energiloven § 2-3 at «reguleringsmyndigheten ikke kan instrueres i utførelsen av regulatoroppgaver». Dermed vil heller ikke Sanderud få instruksjonsrett overfor sin egen underavdeling.

RME-direktør Flataker og hans stab skal ikke la seg påvirke av private interesser eller av norske myndigheter. Skal dette tolkes strengt, bør Per Sanderud ligge unna temaet kraftforsyning når de to møtes i lunsjen på NVE-huset. Egentlig bør de ikke spise lunsj sammen i det hele tatt, og RME bør få status som «lukket avdeling».

Dette fordi Elmarkedsdirektivet (Art. 35) krever at reguleringsmyndighetens «personale og de personer som har ansvaret for dens ledelse, handler uavhengig av enhver markedsinteresse og ikke søker eller mottar instrukser fra noen regjering eller annen offentlig eller privat organisasjon.»

Med andre ord kan verken energiministeren eller NVE-sjefen instruere RME. Skulle de av en eller annen grunn være misfornøyd med hvordan RME-direktøren opererer, kan han heller ikke avsettes av sine norske overordnede i løpet av fem til sju år, annet enn ved grov tjenesteforsømmelse. Dette er presisert i samme direktiv (Art. 35 nr. 5 b). Da er det god grunn til å spørre om hvem som blir den egentlige sjefen i NVE-huset.

Et framtidsscenario hvor det oppstår konflikt innad i forvaltningen mellom NVE og RME er langt ifra utenkelig. Hva om NVE mener at flomsikring eller naturhensyn skal veie tyngre enn RMEs metodologiske krav til «balansetjenester» når det europeiske markedet skriker etter mer strøm? Vil Sanderud og Flataker møte hverandre i EFTA-domstolen i stedet for i kantina? 

Per Sanderud har rett i at EØS-rettslige forpliktelser allerede legger føringer for Norge. Men, som det står i departementets lovforslag: «Tredje elmarkedsdirektiv går atskillig lengre i å liste opp de ulike regulatoroppgavene enn hva som følger av annet elmarkedsdirektiv».

Sagt på en annen måte: Alt dette gir RME vide fullmakter på vegne av ACER og EU. NVE-sjefen vil få tilsvarende mindre spillerom.

  • Artikkelen kan reproduseres forutsatt at Nei til EU og forfatteren blir kreditert etter denne lisensen CC BY-SA-ND
    Illustrasjonsfoto: NVE/Stig Storhell

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Per Sanderud på Energidagene på Fornebu i oktober 2017. Foto: NVE/Stig Storhell CC BY-SA (CC BY-SA NVE/Stig Storhell)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Norge står trygt utenfor EU

28. april 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Ja til folkestyre og internasjonal solidaritet   

27. april 2025

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Rådsmøtet feiret 20 år med nei-flertall

26. april 2025

Nei til EUs råd feiret at det i april 2025 har vært 20 sammenhengende år med nei-flertall på meningsmålingene om EU-medlemskap.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Køyr debatt, Nei til EU er klare  

10. april 2025

Vi merkar oss at Høgre vil ha raske EU-forhandlingar og EU-medlemskap. Nei til EU sitt svar er: Køyr debatt, vi er klare.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.