Gå til hovedinnhold
Jan R. Steinholt, politisk rådgiver i Nei til EU

Med EU som sjuende far i NVE-huset

06. mars 2018
Norsk EU-debatt
Energi og naturressurser
ACER
NVE-sjef Per Sanderud vil snart ikke være herre i eget hus. Om da ikke Stortinget tar til fornuft og sier nei til EUs energimarkedspakke.

NVE-sjefen vet at han har stor faglig tyngde når han går offentlig ut med at det er «meningsløst» å hevde at ACER kan avgjøre strømprisen. (Klassekampen 2. mars.)  

Sammenhengen mellom strømpris og ACER har vi påvist ved flere anledninger. Men hva vil skje med forvaltningsorganet som Sanderud bestyrer når han som følge av tredje energimarkedspakke kan få en sjuende far i NVE-huset? 

ACER og elmarkedsdirektivet som del av norsk lovverk vil eliminere det meste av Sanderuds faglige tyngde på energiområdet. Brutalt sagt vil NVE-sjefen, dersom Norge blir tilsluttet EUs energibyrå, ha lite han skulle ha sagt. Forslaget til ny energilov innebærer at han blir kneblet når det gjelder vesentlige deler av norsk energiforvaltning.

Som leder av den nye Reguleringsmyndigheten for energi (RME), blir Ove Flataker mannen som norsk kraft- og energibransje må lytte til. Sanderud vil bare reint formelt være overordnet sin avdelingssjef i Middelthuns gate, og må ligge unna Flatakers ansvarsfelt.

Absurd? Unektelig. Departementet vil ikke desto mindre knesette i energiloven § 2-3 at «reguleringsmyndigheten ikke kan instrueres i utførelsen av regulatoroppgaver». Dermed vil heller ikke Sanderud få instruksjonsrett overfor sin egen underavdeling.

RME-direktør Flataker og hans stab skal ikke la seg påvirke av private interesser eller av norske myndigheter. Skal dette tolkes strengt, bør Per Sanderud ligge unna temaet kraftforsyning når de to møtes i lunsjen på NVE-huset. Egentlig bør de ikke spise lunsj sammen i det hele tatt, og RME bør få status som «lukket avdeling».

Dette fordi Elmarkedsdirektivet (Art. 35) krever at reguleringsmyndighetens «personale og de personer som har ansvaret for dens ledelse, handler uavhengig av enhver markedsinteresse og ikke søker eller mottar instrukser fra noen regjering eller annen offentlig eller privat organisasjon.»

Med andre ord kan verken energiministeren eller NVE-sjefen instruere RME. Skulle de av en eller annen grunn være misfornøyd med hvordan RME-direktøren opererer, kan han heller ikke avsettes av sine norske overordnede i løpet av fem til sju år, annet enn ved grov tjenesteforsømmelse. Dette er presisert i samme direktiv (Art. 35 nr. 5 b). Da er det god grunn til å spørre om hvem som blir den egentlige sjefen i NVE-huset.

Et framtidsscenario hvor det oppstår konflikt innad i forvaltningen mellom NVE og RME er langt ifra utenkelig. Hva om NVE mener at flomsikring eller naturhensyn skal veie tyngre enn RMEs metodologiske krav til «balansetjenester» når det europeiske markedet skriker etter mer strøm? Vil Sanderud og Flataker møte hverandre i EFTA-domstolen i stedet for i kantina? 

Per Sanderud har rett i at EØS-rettslige forpliktelser allerede legger føringer for Norge. Men, som det står i departementets lovforslag: «Tredje elmarkedsdirektiv går atskillig lengre i å liste opp de ulike regulatoroppgavene enn hva som følger av annet elmarkedsdirektiv».

Sagt på en annen måte: Alt dette gir RME vide fullmakter på vegne av ACER og EU. NVE-sjefen vil få tilsvarende mindre spillerom.

  • Artikkelen kan reproduseres forutsatt at Nei til EU og forfatteren blir kreditert etter denne lisensen CC BY-SA-ND
    Illustrasjonsfoto: NVE/Stig Storhell

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppenPer Sanderud på Energidagene på Fornebu i oktober 2017. Foto: NVE/Stig Storhell CC BY-SA

Relatert

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

03. juli 2026

Igjen og igjen opplever me at meiningane våre vert kasta vrak på både i presse og media. Styret i Hordaland Nei til EU har mange medlemer som er glade i å ytra seg om kampsakene våre. Me sender lesarinnlegg både som sjølvstendige innlegg og som svar på andre sine innlegg. Me sender fakta der ja-sida har servert udokumenterte påstandar. T.d. i saker som omhandlar Brexit, peikar me på manglande dokumentasjon frå ja-sida, og me tilbyr nettopp det, faktabasert informasjon. Me kan lura på kvifor presse og media synes å vera interesserte i å støtta opp under feil-informasjon. I BT 29.6.26 kjem Morten Myksvoll med eit innlegg som osar av skremselspropaganda. Me er nær undergangen om me ikkje tenkjer medlemskap i samband med at Island vurderer dette. Me står utanfor, me er ein stat utan makt, me er utrygge osv. Det er ikkje måte på kva som vil henda oss om me no ikkje går inn i unionen. Eit svarinnlegg på dette var det ikkje plass til i BT. Då eg la innlegget ut som ein kommentar, ser eg at moderator har fjerna det. Er den frie pressa ein myte? Skal det vera slik at meiningsytringar som ikkje fell i smak hos redaktøren, berre skal neglisjerast? Eg publiserer her innlegget mitt, eit innlegg som haltar litt fordi Myksvoll sitt innlegg ikkje vert publisert samstundes. Dette kan ein sjå ved å gå inn på bt.no.