Vett 2 2025 undersøker virkningen av euroen i medlemslandene, og viser hvorfor det passer dårlig for Norge å erstatte krone med euro. Her kan du også lese om hvordan vi best møter trusler om toll.
Kjøp heftet eller bli abonnent
Kjøp Vett 2/25 Krone eller euro? i nettbutikken til 80 kroner pluss porto.
Vett-serien er en serie med hefter som Nei til EU utgir 2–3 ganger i året. Der går vi dypere inn i EU- og EØS-problematikk.
EUs felles valuta euro innebærer en sentralstyrt pengepolitikk. Valutakursen og den EU-bestemte renta passer ikke for alle medlemslandene. Dermed har euroen blitt en tvangstrøye som forsterker arbeidsledighet og kutt i offentlig velferd. Dette heftet undersøker virkningene av euroen i medlemslandene, og ser nærmere på gjeldskrisen i Hellas.
Norsk økonomi er på mange måter forskjellig fra mange EU-land. Derfor passer det spesielt dårlig for Norge å erstatte krona med euro. Sverige og Danmark bruker fortsatt kroner, men kan Norge i det hele tatt bli med i EU uten å måtte innføre euro?
EU taper terreng i den globale økonomiske utviklingen sammenlignet med for eksempel USA og Kina. Storbritannia har inngått en bedre handelsavtale med USA enn det EU har fått. Utenfor EU styrer Norge vår egen handelspolitikk. Hvordan møter vi best trusler om toll?
Innhold
- Forord
- Alexander Fossen Lange: Hvorfor euro ikke passer for Norge
- Morten Harper: Euroland og pengeunion
- Ali Esbati: Da EU straffet Hellas
- Helene Schuberth: EUs nye risikobaserte rammeverk for finanspolitiske regler – altfor komplekst, ugjennomsiktig og selvdestruktivt
- Morten Harper: Er euro valgfritt?
- Odd Einar Dørum: Den viktige renta
- Alexander Fossen Lange: EU taper i den globale økonomien
- «EU svekker reglene som beskytter mennesker og miljøet»
- Morten Harper: Handel i tollens tid
- Morten Harper: Norge inn i EUs tollunion?
Kjøp heftet i nettbutikken for å lese resten av artiklene, eller bli abonnent og få heftene i posten med en gang de blir ugitt.
Forord:
Verdien av egen økonomisk politikk
Dette Vett-heftet tar for seg fordeler Norge har fordi vi ikke er medlem av EU. Fordeler som har gitt oss muligheter til utvikling som vi ikke ville hatt om vi hadde vært underordnet EU sin pengeunion og handelspolitikk. Ei økonomisk utvikling som er langt bedre enn det medlemslandene i EU har hatt de siste årene.
Det som ofte undrer meg i den hjemlige debatten, er at til tross for denne forskjellen i utvikling så er det stadig noen som tar til orde for at vi bør knytte oss opp til euroen og EU sin tollunion. Hvis målet er å bli medlem av EU så kan jeg forstå disse påstandene. Hvis ikke så er det i beste fall naivt.
Norge har en økonomi som er annerledes, og der konjunkturene ofte er helt motsatt av store deler av Europa.
Det har med sammensettingen av næringsliv og naturgitte forutsetninger å gjøre. Derfor er det å kunne styre den økonomiske politikken sjøl en grunnleggende forutsetning for oss.
Euroen passer ikke for alle, noe vi viser med eksempelet Hellas. Det er jo heller ikke nostalgi, men derimot forståelsen av konsekvensene av å innføre euro, som gjør at Sverige og Danmark stritter imot å gjøre det.
I en urolig verden kan det være forståelig at enkelte ønsker å se på om det er mulig å komme inn under EU sin tollunion. Om det er en god ide er et helt annet spørsmål. Det ville i så fall hindre oss fra å inngå handelsavtaler som den vi gjorde med verdens mest folkerike marked – India – i fjor.
Det finnes neppe gode økonomiske grunner for å knytte seg opp til hverken euro eller EU sin tollunion. Sikkert er det at de politiske argumentene er enda dårligere. For et sjølstendig land så er det å styre utenrikspolitikk og økonomisk politikk ut ifra egne interesser helt grunnleggende.
Einar Frogner
Leder i Nei til EU
.jpg?quality=100)
