EU ble i juli 2025 enig med USA om en avtale som fastsetter 15 prosent toll for EUs varer til USA som hovedregel. Innholdet i avtalen er utdypet i en felles uttalelse 21. august.[1] Noen sektorer som naturressurser USA trenger, fly og medisiner har lavere toll, såkalte bestelandsvilkår (MFN-toll). For EU gjelder fortsatt USAs 50 prosent toll på stål og aluminium som utgangspunkt, men EU vil få kvoter med en lavere tollsats.

Industrivarer fra USA skal ha null toll inn til EU. EU skal også gi tollfordeler til sjømat og landbruksvarer fra USA, som melk, svinekjøtt, nøtter og hummer. EU skal videre bruke 750 milliarder dollar på å kjøpe energi fra USA (flytende naturgass, olje og kjernekraftprodukter), samt databrikker for 40 milliarder dollar. Dessuten skal EU kjøpe militært utstyr fra USA, og europeiske selskaper skal investere 600 milliarder dollar ekstra i såkalte strategiske sektorer i USA innen 2028. Dette utfordrer EUs målsetninger om strategisk autonomi og å styrke forsvarsindustrien i Europa.

Avtalen har flere politiske føringer. EU forplikter seg til å ivareta at regler for bærekraftsansvar og bedriftsrapportering ikke skaper hindringer for handelen, som i praksis vil bety en utvanning av regelverket for bærekraft i næringslivet. EU har avvist å gjøre endringer i regelverket om digitale markeder og tjenester, men det heter i den felles uttalelsen at EU og USA skal samarbeide for å unngå digitale handelshindringer.

Storbritannia og USA

Allerede i mai inngikk Storbritannia en handelsavtale med USA. Tollen er satt til 10 prosent, altså lavere enn den tollen EU fikk. Britenes avtale fjerner dessuten helt toll på stål til USA, som her er britenes tredje største marked.

USA ville på sin side ha vekk britenes skatt på tekgiganter som Amazon, Meta og Google, en skatt de mener er diskriminerende mot amerikanske selskaper, men ga seg og skatteleggingen består. Omstridt i Storbritannia er derimot de gjensidige kvotene uten eller med lavere toll for storefekjøtt, men importen må følge britenes matregler, som skal utelukke hormonbehandlet biff fra USA.

Har Norge dårligere handelsvilkår til USA enn EU?

Det arbeides med en egen handelsavtale mellom Norge og USA, men det er uklart om og når den vil kunne inngås. USA har ilagt norske varer en toll på 15 prosent, altså det samme som EU. Men i tillegg betaler norske varer tollsatsen etter bestelandsvilkårene (MFN-toll), som i gjennomsnitt er rundt 3 prosent. I sum blir gjennomsnittet 18 prosent toll. Enkelte varer har høyere toll.  

Mange norske varer er unntatt fra tolløkningen, det gjelder særlig varer som USA har behov for.[2] I det store og hele har Norge ganske like vilkår som mange andre land. Tollen er generelt ikke veldig forskjellig fra det EU har. Samtidig har Norge ikke gitt USA de betydelige fordelene som EU har gjort gjennom deres handelsavtale.

Handelstiltak fra EU mot Norge?

Det har gjennom 2025 kommet advarsler om at Norge kan havne i en skvis mellom USA og EU. Hvis USAs toll destabiliserer verdensmarkedet og gjør at varer fra ulike deler av verden selges til dumpingpris i EU, åpner Verdens handelsorganisasjon WTOs regler for at EU kan innføre beskyttelsestoll, men da må situasjonen være kritisk for produsentene i EU. Det er et prinsipp i WTO at beskyttelsestiltak skal gjelde likt for alle tredjeland (altså alle land utenfor EU).

Samtidig fastsetter både EØS-avtalen og Frihandelsavtalen fra 1973 tollfrihet for industrivarer mellom Norge og EU. EØS-avtalen artikkel 10 har et klart forbud mot å innføre toll mellom Norge og EU. Artikkel 112 åpner for beskyttelsestiltak, men det må foreligge alvorlige økonomiske, sosiale eller miljømessige problemer.

Jusprofessorene Hans Petter Graver og Finn Arnesen mener at EØS-avtalen gir Norge et rettslig vern mot toll fra EU.[3] Graver mener at EU må velge mellom å bryte EØS-avtalen eller WTOs regler, og at dette primært er et politisk spørsmål.[4] 

Avtalene om tollfrihet mellom Norge og EU gir rettslige støtteargumenter for unntak fra eventuell beskyttelsestoll. Viktigst er det likevel at de etablerte verdikjedene, der Norge er en forutsigbar leverandør av essensielle råvarer, gjør at det både politisk og økonomisk er sannsynlig med unntak.

Unntak fra EUs ståltoll

EU-kommisjonen la i oktober frem forslag for å beskytte egen stålindustri mot det som ble beskrevet som «urettferdige effekter av global overkapasitet»[5]. Kommisjonen vil øke tollen på stål fra 25 til 50 prosent, og halvere omfanget av tollfrie kvoter for import. Norge får imidlertid unntak, sammen med Island og Liechtenstein. Også i 2018 fikk Norge unntak da EU innførte toll på importen av stål.

Samtidig har EU varslet toll på ferrolegeringer, som brukes blant annet i stål, og dette er et eget handelstiltak. Høye strømpriser har gitt EUs industri problemer med å konkurrere, og importen har økt. Kommisjonen mener importen er for lavt priset og skader EUs egne produsenter. Det er i skrivende stund (midten av oktober) ikke avklart om EU innfører ny toll.

I volum og verdi er eksporten av stål langt mindre enn ferrolegeringer, slik at denne andre saken har større økonomisk betydning. Sammen med Island leverer Norge 47 prosent av ferrolegeringene EU importerer. Dette er en viktig råvare for EU-landenes industri, og legges det på toll vil det øke kostnadene for EUs næringsliv. WTOs krav om likebehandling innebærer uansett at eksport fra Norge til EU ikke kan bli pålagt høyere toll enn konkurrerende land utenfor EUs tollunion.

Noter

[1] «Joint Statement on a United States-European Union Framework on an Agreement on Reciprocal, Fair, and Balanced Trade», 21.08.2025

[2] «Nye tollsatser inn til USA for norske varer», 08.08.2025

[3] «Neppe toll mellom EU og Norge», 28.02.2025

[4] «Jusprofessor om norsk EU-skvis: – Vil være et politisk spørsmål», 16.08.2025

[5] «Commission proposes plan to protect EU steel industry from unfair impacts of global overcapacity», 07.10.2025