EU risikerer et nytt kappløp mot bunnen. Under president Ursula von der Leyen planlegger EU-kommisjonen en enestående bølge av drastiske kutt i regelverk som beskytter arbeidstagerne og sosiale rettigheter, menneskerettigheter, digitale rettigheter og miljøet. Kommisjonen og EUs medlemsstater kan komme til å bruke de neste fire årene på å avvikle regelverk for selskaper som opererer i EU.

Regler som er utformet for å sikre at vi kan leve rettferdige og sunne liv, håndheves allerede dårlig. Til tross for klare advarsler blir de nå trukket tilbake, svekket eller mister mening i et virkelig enestående tempo.

(…)

Denne perfekte stormen av deregulering risikerer å styrke ytre høyre og antidemokratiske krefter, muliggjøre korrupsjon, øke ulikheter, bremse ned de sårt nødvendige klimatiltakene og miljøvern, og frata lokalsamfunn og arbeidere nødvendig beskyttelse og tjenester. «Forenklings»-agendaen har allerede gått for langt:

• Bedriftsansvar og rettferdighet er lenger unna enn noensinne: Kommisjonen og Rådet har drastisk undergravd klimatiltak, miljøvern og menneskerettigheter i forsyningskjeder ved å svekke direktivet om bærekraftsansvar for bedrifter betydelig. Åpenhet om selskapers bærekraftinnsats reduseres ved å kutte omfanget av rapportering for selskaper betydelig i direktivet om bærekraftsrapportering og EUs taksonomi. 
• Våre habitater og naturmangfold kan miste viktig beskyttelse, mens kjemikalier truer folkehelsen: Kommisjonen har foreslått å fjerne miljøforpliktelser fra den felles landbrukspolitikken, inkludert tiltak for å beskytte våtmarker og myr. EUs kjemikalielover for kosmetikk og merkeregler for farlige kjemikalier blir angrepet, mens det er bekymringsfulle indikasjoner på at det foreslåtte omfattende forbudet mot «evighetskjemikaliene» (PFAS) vil bli svekket.
• Ikke press på forurenserne: Forsinkelser i obligatoriske planer for å gjøre forurensende industriområder renere, mer sirkulære og klimavennlige undergraver offentlig innsyn og bedriftsansvar i det industrielle grønne skiftet. 
• Svekkede klimamål tjener bedriftenes ønsker i stedet for planetens behov: EU-kommisjonen har, med sterk støtte fra medlemsstatene, foreslått et 2040-mål om å redusere utslippene med 90 prosent sammenlignet med 1990, som inkluderer planer om å svekke den politiske arkitekturen som er etablert gjennom klimaloven ved å innføre flere former for fleksibilitet. Å innføre internasjonale kvoter innenfor EUs klimamål vil svekke EUs ambisjonsnivå sammenlignet med et rent innenriksmål, som allerede henger etter det som ville være en globalt rettferdig andel.
• Et tiår med fremskritt innen digitale rettigheter kan bli omgjort: Gjenåpningen av ryggraden i EUs digitale regelbok – personvernforordningen GDPR – betyr at folks sensitive data kan bli behandlet uten beskyttelse. Ytterligere angrep på rettighetsbaserte regler som KI-loven og den planlagte digitalpakken kan undergrave regler som beskytter alles digitale liv mot KI-skader og overvåking fra statlige og private aktører.
• Et kappløp mot bunnen for arbeidere: Det er fare for kutt i sosiale rettigheter og beskyttelse når det planlagte forslaget om et «28. regime» vil tilby bedrifter et svakere sett med europeiske regler. Dette er en åpen dør for omgåelse av nasjonale arbeidslover og fagforeningsrettigheter. 
• Mer fattigdom: Kommisjonen tar sikte på å flytte midler for fattigdomsbekjempelse til subsidier for selskaper og næringer, inkludert teknologi og forsvar.
• Veien til et rettferdig og likeverdig samfunn eroderer rett foran øynene våre: Forsøket på å trekke tilbake det brede antidiskrimineringsdirektivet viser tydelig at mennesker og rettigheter ikke er en prioritet for EU-kommisjonen (selv om det har kommet meldinger om at kommisjonen med rette har endret syn etter press fra sivilsamfunnet og politiske grupper). Det eneste området der antallet nye regler øker, er for straff og overvåking av marginaliserte grupper, i en situasjon med økte utgifter, lovgivning og politikk innrettet på kriminalisering, overvåking og militarisering.
• Finansreformer er rullet tilbake og baner vei for nok en krise: Forsinkelser og en rekke unntak innføres i de internasjonalt avtalte reglene for bankkapital etter den globale finanskrisen 2007–2009. Disse reglene har som mål å sikre at banker håndterer risikoen sin med tilstrekkelige buffere for å dempe tap. Parallelt kan tiltak som skal støtte bærekraftig finanspraksis bli fjernet.

Med disse tiltakene – et lite utvalg av de mange forslagene, initiativene og strategiene for deregulering – hevder EU-kommisjonen å gjøre Europa mer bedriftsvennlig og mer konkurransedyktig internasjonalt. Ved å gjøre dette skaper de en skadelig og mindre likestilt verden for arbeidere, familier og sårbare lokalsamfunn, og urimelige spilleregler for selskaper som ønsker å drive sin virksomhet ansvarlig. På lang sikt vil falske påstander om at det er for kostbart å beskytte mennesker og miljøet i dag ha en irreversibel kostnad for vår helse, sikkerhet, rettigheter, likestilling og friheter i morgen.

(…) 

Utdrag av uttalelse 5. september 2025 fra 470 organisasjoner innenfor sivilsamfunn, fagbevegelse og miljø, deriblant European Public Services Union (EPSU), Friends of the Earth Europe (FoEE) og Corporate Europe Observatory (CEO)