På veien mot 2040, så skal EU ha kuttet mellom 66,25 og 72,5% av sine klimagassutslipp innen 2035. 2035-målet meldes inn til klimatoppmøtet i Brasil som startet i dag 10. november. 

En økt bruk av internasjonale kvoter 

Klimamålet EU-landene ble enige om en utvanning av EU-kommisjonens opprinnelige 2040-forslag. EU-kommisjonen ønsket 90% utslippskutt med kun 3% kvotebruk. EU-landene har nå blitt enig om at de skal bruke 5% kvoter for å nå målet. Dermed blir andelen utslipp som kuttes innad i EU på 85%. I tidligere forslag har kvotekjøp blitt omtalt som en mulighet, nå er 5% kvotekjøp er en del av selve målet. 

Hvis EU-kommisjonen ser det nødvendig i perioden 2030 og 2040, åpnes det for ytterligere 5% bruk av internasjonale kvoter. Dermed kan EU ende opp med å utnytte seg av kvotekjøp fra land utenfor EU for å nå 10% av målet. 

Det ikke enda bestemt hvem som skal betale for kvotene. 

European Scientific Advisory Board on Climate Change kom i juni med et råd om at EU burde kutte 90 til 95% av sine klimagassutslipp innen 2040. De spesifiserte at målet burde nås ved omstilling i EU, fremfor internasjonale kvotekjøp, motsatt av hva EU nå velger. 

Muligheter for å endre på målet 

EU-landene ble også enig om at utslippsmålet kan reforhandles dersom det gir negative økonomiske konsekvenser, hvis det blir høye energipriser eller i lys av teknologiske fremskritt. 

Dessuten er en del av avtalen at EU-kommisjonen hvert femte år skal vurdere om det er mulig å nå målene for karbonopptak i skog og andre grønne arealer. Dersom dette ikke blir mulig, for eksempel på grunn av tørke og skogbrann, så skal 2040-målet svekkes ned til 87% klimakutt. Altså hvis man ikke når klimamålet i denne sektoren, så skal ikke kravene om utslipp overføres til andre sektorer. 

Utsettelse av kvotesystem internt i EU for transport og oppvarming 

I tillegg har EU-landene blitt enige om at kvotesystemet for transport og oppvarming utsettes med ett år. Kvotesystemet skulle i utgangspunktet tre i kraft i 2027, og skal sikre at utslipp fra fossilbiler og fossil energi til oppvarming får en kostand. Dette utsettes nå til 2028. 

Norge har mulighet til å få foran 

Det norske klimamålet frem mot 2040 er mer ambisiøst enn EU sitt. Innen 2035 skal Norge kutte klimagassutslippene mellom 70 og 75%. Frp og Senterpartiet er skeptiske til at Norge har et mer ambisiøst klimamål enn EU. Men er det noen grunn til at Norge skal vente på EU i den grønne omstillingen? Norge har muligheten til å gå foran for grønn omstilling og foran i klimakampen. 

Når regjeringa skal gjennomføre politikken for å nå klimamålene, så kan Norge vise at vi ikke trenger å vente på EU.