EU har som mål å oppnå enighet i løpet av året om det neste langtidsbudsjettet, som skal gjelde for syv år. Etter at EU-kommisjonen i juli i fjor la frem forslaget til et budsjett på nærmere to billioner euro, er fortsatt det meste uavklart. Det er sterke uenigheter både blant medlemslandene og ikke minst mellom landene, som vil holde størrelsen på budsjettet nede av hensyn til sin egen økonomi, og EU-parlamentet.

Nå gir en svært kritisk rapport fra EUs egen revisjonsrett om fondet som skulle få fart på økonomien etter koronapandemien enda mer hodebry i budsjettforhandlingene. EU-kommisjonen har lagt opp til å bruke fondet som en ny modell for budsjettet.

I stedet for utbetalinger etter påløpte kostnader, har fondet en modell der midler utbetales ut fra milepæler og resultatmål. Dette gir større fleksibilitet, men gjør det vanskeligere å se hva pengene blir brukt til. Revisjonsretten kritiserer manglende informasjon om hva pandemipengene har blitt brukt til, og advarer mot å bruke den samme modellen for budsjettet på grunn av faren for misbruk.

Det såkalte gjenopprettingsfondet (Recovery and Resilience Facility, RRF) ble opprettet i 2021 for å hjelpe EU-landene med å komme seg etter pandemien. Fondet ble finansiert ved at kommisjonen tok opp lån på vegne av EU, som medlemslandene skal betale. Totalt ble det satt en maksimal verdi for fondet på 723,8 milliarder euro. Ved starten av 2026 var 577 milliarder euro fordelt av kommisjonen. Fondet avsluttes i august, og alle utbetalinger skal være gjort før året er omme.

Rapporten fra EUs revisjonsrett, som kom i mai, viser at det er lite innsyn i pengebruken og at det er mangler i sporbarheten. Revisjonsretten konkluderer med at informasjonen om hvem som mottar penger, faktiske kostnader for tiltakene og oppnådde resultater er utilstrekkelig.

Ansvarlig revisor for rapporten, Ivana Maletić, sier rett ut: «Vi har ikke et fullstendig bilde av hvordan RRF-midler brukes. Innbyggerne har rett til å vite hvordan offentlige midler brukes, hvem som mottar midlene og hvor mye som faktisk brukes. Disse hullene i åpenheten rundt RRF bør ikke smitte over på EUs fremtidige budsjetter.» (Pressemelding fra revisjonsretten 5. mai.)

Revisjonsretten peker på at EU-kommisjonen ikke samler inn data om faktiske beløp som er utbetalt for tiltak, selv når medlemslandene har slike opplysninger. Dermed blir det vanskelig å vurdere om midlene er brukt effektivt. Informasjon om endrede kostnader blir heller ikke systematisk brukt til å sikre at finansieringen som utbetales er i tråd med de faktiske utgiftene.

Selv om det er åpenhet om oppnåelsen av milepæler, mener revisjonsretten at informasjonen om resultater og hvorvidt overordnede målsetninger nås er minimal.

Fondsreglene gir ikke åpenhet om pengestrømmene. De hundre største sluttmottagerne i hvert land skal oppgis offentlig, men revisjonsretten mener disse listene ikke klarer å fange opp den samlede bruken av pengene. Mer enn halvparten av de oppførte mottakerne er offentlige organer som departementer, og det er ikke krav til innsyn i utbetalingene som skjer videre til private selskaper, banker og investeringsfond. Dette gjør at revisjonsretten mener informasjonen om hvem som til slutt drar nytte av midlene er ufullstendig.

Bekymringer for pengebruken i pandemifondet har blitt reist tidligere av både revisjonsretten og EUs ombudsmann. EUs statsadvokatembete (EPPO) opplyser at de har over 300 saker om mulig misbruk knyttet til fondet, som involverer midler på rundt 2,8 milliarder euro. EPPO etterlyser mer åpenhet og innsyn i bruken av EU-midler generelt. Kritikken og advarslene ser imidlertid ikke ut til å ha gjort inntrykk på EU-kommisjonen, som vil bruke den omstridte tildelingsmodellen i det nye langtidsbudsjettet.

Usikkerheten om pengebruken er symptomatisk for et allment problem med EU, mangelen på åpenhet og offentlig informasjon. Et problem som har forverret seg de siste årene med Ursula von der Leyen som kommisjonspresident. Lederen for EUs ombudsmann, Portugals tidligere justisminister Teresa Anjinho, fastslo i et foredrag på journalistkonferansen Dataharvest i Mechelen 29. mai at EUs lov om informasjonsfrihet ikke lenger fungerer. EU-kommisjonen har strammet inn sine interne regler for tilgang til dokumenter, som innebærer at innsynsbegjæringer som oftest blir avvist.

Anjinhos forgjenger i ombudsmannsembetet, irske Emily O’Reilly, kom også nylig med kritikk av mangelen på åpenhet i EU-kommisjonen. På en pressekonferanse i Brussel fyrte hun løs: «Du kan ikke ha folk i bygningene her som tar avgjørelser, lager forskrifter og holder all informasjonen de baserer beslutningene sine på for seg selv» (Politico.eu 1. juni), og la til: «det er elitistisk og det er antidemokratisk».

Teksten er trykt i Klassekampen 13. juni 2026. Ingressen er utvidet.