Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

I en kommentar som tilsynelatende skulle handle om Nei til EUs ACER-søksmål, postulerer Kjell Werner, ansvarlig redaktør i ANB: «Norges tilknytning til EU er ikke perfekt, men EØS-avtalen synes å være det beste vi kan få. Alternativet er ikke handelsavtaler, men fullt medlemskap i EU.» (23.11.21.) Hvorfor dette skulle være det eneste alternativet, begrunner Werner ikke.

Det må sies å være et understatement at EØS-avtalen ikke er perfekt. Det har ikke minst vist seg gjennom sosial dumping i norsk arbeidsliv, og gjentatte saker der EØS-tilsynet ESA angriper norske reguleringer og kontrolltiltak. Nå er EU nær ved å vedta et minstelønnsdirektiv som møter knallhard kritikk fra nordisk fagbevegelse for å komme på tvers av den nordiske lønnsmodellen. Det gjenstår å se om direktivet blir en del av EØS.

Handelsavtale er et opplagt alternativ til dagens EØS. EU inngår og oppdaterer stadig nye handelsavtaler, og land som Sveits, Canada, Japan og nå Storbritannia har en ustrakt handel av både varer og tjenester med EU på det grunnlaget. 95 prosent av EUs import kommer utenfra EØS, det vil si fra andre land enn Norge, Island og Liechtenstein.

Werner hevder videre at «globalt sett er norsk EU-tilknytning et godt klimatiltak». Det vi derimot nå ser er at vedtaket om å innføre EUs tredje energipakke og legge Norge inn i EUs energiunion har gjort det enda mer krevende å ta omstillingen ut av fossilalderen. Klimavennlig strøm eksporteres ut av landet, i et markedsstyrt system der mulighetene for nasjonal politisk regulering er blitt minimal.

Selvsagt skal det være kraftutveksling med naboland. Det er rasjonelt. Men nå har vi fått en kabalkapasitet hinsides det som er nødvendig for eksport av kraftoverskudd og forsyningssikkerhet. Dermed eksporteres det i store volum som slår beina under egen utnyttelse av kraftressursene og øker strømprisen. Stadig mer «langreist» strøm innebærer også sløsing i form av effekttap underveis.

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende produksjon er satt i spill, der norsk industri er ledende på energieffektive løsninger med reduserte klimautslipp. Resultatet kan bli at kraftkrevende industri flyttes til land hvor energibehovet dekkes av kull, noe som driver opp de globale klimautslippene.

Norge har gode forutsetninger til å gå foran i klima- og miljøpolitikken, og lede an med eksemplets makt. Gjennom EØS-avtalen, EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU har norsk miljøpolitikk derimot blitt tilpasset EU. I en tid der bevisstheten om klimakrise og naturmangfoldkrise er større enn noen gang, ser vi paradoksalt nok at norsk miljøpolitikk har blitt mer passiv og avventende. Man venter på felles tiltak fra EU. Det blir en slags selvsensur som bremser utviklingen av nasjonal politikk og regler. Kreativiteten forsvinner, og foregangslandet forspiller mange muligheter.

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22: Bundet i et marked der det lønner seg å kutte utslipp utenfor Norge og dermed utsette omstilling, samtidig som tilgangen på strøm som er nødvendig for denne omstillingen blir enda mer en knapphetsvare. Markedets logikk er kortsiktig. EUs markeder for klimakvoter og strøm virker motsatt av en planmessig omstilling i Norge, som er tilpasset regionale og sosiale forskjeller.

Teksten er opprinnelig publisert hos Frifagbevegelse 30.11.21.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU advarer mot forsøk på forskuttert innføring av EUs fjerde energimarkedspakke

18. aug. 2022

I sitt høringssvar til foreslåtte endringer i fornybardirektivet m.fl. advarer Nei til EU mot det som kan oppfattes som forsøk på å forskuttere innføring av EUs fjerde energimarkedspakke.

Arendalsuka 2022 – EU-medlemskap i lys av krigen og årsaker til strømpriskrise

18. aug. 2022

Representantene fra nei-sidepartiene var enige om at EU-medlemskap ikke er nødvendig. I debatten om strømpriskrisen så vi imidlertid tydelig uenighet mellom regjeringspartiene.

Et varig krafttak

15. aug. 2022

Regjeringen kan med ett grep ta styring i strømdebatten og utlade Høyre.

Nei til EUs visjon, strategi og argumenter om EU og klimapolitikk

10. aug. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme. For å lykkes med dette er det avgjørende å beskytte våre ressurser og ha kontroll over energien.

Utsatt høringsfrist for hastebehandling av vindkraftkonsesjoner

02. aug. 2022

EU er lei av omstendelige prosesser i utbyggingssaker og vil endre flere direktiver for å fremskynde prosedyrene. Norske myndigheter har det også travelt. Så travelt at de ikke hadde «tid» til å oversette høringsdokumentene som ble sendt ut på forsommeren.

Kraftløse krafttak

14. juli 2022

Så lenge Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er unndratt nasjonal politisk og forvaltningsmessig kontroll, vil løfter om politiske krafttak være kraftløse.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU-topper medgir at kraftmarkedet «ikke virker»

23. juni 2022

I en tale til EU-parlamentet 8. juni sa Kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regelverket for strømmarkedet har gått ut på dato, ettersom fornybare energikilder spiller en mye større rolle enn før.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

Kluss i klimaregnskapet

20. juni 2022

Det er flere urovekkende tegn til handlingslammelse i EUs klimapolitikk.

EU-regler for dyr og mat: EØS-avtalen plager oss

09. juni 2022

Mer bruk av antibiotika og kasting av gode egg kan bli resultatet av nye mat- og dyreregler på veg fra EU.