Kraftlinjer.

Bakgrunnsnotat om grensekryssende krafthandel

Notatet gjennomgår de delene av EUs tredje energimarkedspakke som hindrer Norge i å disponere over egen kraft til beste for samfunn og industri. Oppsummeringsvis foreslås det konkrete tiltak på kort og mellomlang sikt som gjør det mulig å gjenvinne nasjonal kontroll med strømmen og strømprisene.

Norsk lov slår fast at «landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten». Dagens realiteter er imidlertid at et flertall på Stortinget har overdratt forvaltning av disse ressursene til kraftbørser og et EU-integrert marked helt fristilt fra politisk kontroll.

Forordningen om grensekryssende krafthandel (EF 714/2009) med vedlegg og underliggende forordninger, er nå norsk lov i form av forskrifter. Konsekvensene er allerede i ferd med å bli katastrofale for land, folk og industri.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har til oppgave å håndheve dette regelverket. RME kan ikke og skal ikke forholde seg til nasjonale myndigheter. Norske myndigheter kan ikke utøve noen reell styring over kraftmarkedet med mindre RME igjen blir en vanlig avdeling i NVE underlagt direkte politisk og forvaltningsmessig kontroll fra staten ved Olje- og Energidepartementet.

Forordningen må ut av lovverket og EØS-avtalen for at Norge skal gjenvinne nasjonal styring med kraftformidling og igjen sikre en permanent lav og forutsigbar strømpris for forbrukere (basisforbruk) og industri. Det er også nødvendig å reforhandle andre avtaler som forplikter Norge på en måte som setter samfunnsmessige hensyn i fare.

Elektrisitet skal ikke være en fritt omsettelig vare eller tjeneste. Et av Norges få naturgitte fortrinn er rikelige kraftressurser som kan ytes til innbyggere og næringsliv til kostpris med et rimelig påslag. Selvpålagte forbud mot en slik utnyttelse av våre ressurser gjennom EØS-forpliktelser er en absurditet med skjebnesvangre følger som nå utspiller seg.

I den grad det i det hele tatt er behov for en «markedsplass» for strøm, bør den kun benyttes til utveksling av overskuddskraft, primært med våre naboland. 

Notatet fremmer en rekke konkrete forslag til hva som kan gjøres for å løse strømpriskrisa på kort og lang sikt. En reell makspris på strøm som griper direkte inn i engrosleddet og kraftbørsens svingninger, er ett av disse forslaga. Beskyttelsesklausulen i EØS-avtalen må tas i bruk for gjennomføring av nødvendige hastetiltak.

Stort bilde i toppen: Kraftlinjer. (CC 0)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke

03. april 2025

Ren energi eller dysfunksjonelt marked? Det er tema i Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke.

Seminar og fanemarkering i regi av Industriaksjonen

01. april 2025

Oslo 26. mars 2025. Kort oppsummering av Toril Mongstad, fylkesleiar Hordaland Nei til EU.  

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Politisk kontroll over krafta

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi krever at politikerne tar tilbake kontroll over vår egen kraft ved å ta strømmen av markedet og sørge for at strømmen selges til selvkost.

Fornybardirektivet: Mer marked og mindre demokrati

14. mars 2025

​​​​​​​Fornybardirektivet finnes i flere versjoner. Felles for dem er mer markedsordninger og hastebehandling av kraftutbygging. Vi har gjennomgått noen sentrale deler av fornybardirektivene fra 2018 og 2023, og sett på likhetene og forskjellene.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av ACER!

27. feb. 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.