
Stå opp mot ESA og ta kontroll over norsk jernbane
Konkurranseutsetting og privatisering har ført til oppsplitting og ansvarspulverisering.

Det kan koste Jonas Gahr Støre dyrt politisk at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke. Mens befolkningen er luta lei høye og svingende strømpriser importert fra EUs dysfunksjonelle energimarked, vil altså Arbeiderpartiet alliere seg med høyresiden for å knytte Norge enda tettere til EUs energiunion.
Innstillingene fra Stortingets energi- og miljøkomité viser at Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG vil innføre tre omstridte direktiver fra den fjerde energipakken. Senterpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Rødt sier nei.
Det omfattende regelverket i EUs fjerde energipakke har så nær en sammenheng at behandlingen av disse tre direktivene må utsettes. Fornybardirektivets tidsfrist for konsesjonsbehandling gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. Tidspresset undergraver demokratiet.
EUs bygningsenergidirektiv handler ikke om grensekryssende forhold eller handel. Nei til EU mener derfor at direktivet ikke er relevant for EØS-avtalen og må avvises. Innføring av energieffektiviseringsdirektivene kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.
Nei til EU mener EUs fjerde energipakke må behandles samlet, for å belyse konsekvensene på best mulig vis, og ikke stykkevis og delt. Å føre Norge videre inn i EUs energiunion er det motsatte av å ta tilbake politisk kontroll med kraftmarkedet og strømprisene.
Stort bilde i toppen: Nei til EUs leder Einar Frogner.
© Foto: Eivind Formoe

Konkurranseutsetting og privatisering har ført til oppsplitting og ansvarspulverisering.

Espen Barth Eide vil ha mer glidemiddel i EØS. Han burde heller finne frem kyskhetsbeltet.

Innføring av EUs fornybardirektiv krevde ikke regelendringer for omstridt tidsfrist for konsesjonsbehandling, sa regjeringen. Nå vil den likevel fastsette krav om to års frist for både kraft- og nettutbygging.