
Nødbrems i kraftpolitikken
Er det mulig å lete fram et flertall i Stortinget for å gjenopprette kontroll over kraftmarkedet?

Det kan koste Jonas Gahr Støre dyrt politisk at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke. Mens befolkningen er luta lei høye og svingende strømpriser importert fra EUs dysfunksjonelle energimarked, vil altså Arbeiderpartiet alliere seg med høyresiden for å knytte Norge enda tettere til EUs energiunion.
Innstillingene fra Stortingets energi- og miljøkomité viser at Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG vil innføre tre omstridte direktiver fra den fjerde energipakken. Senterpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Rødt sier nei.
Det omfattende regelverket i EUs fjerde energipakke har så nær en sammenheng at behandlingen av disse tre direktivene må utsettes. Fornybardirektivets tidsfrist for konsesjonsbehandling gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. Tidspresset undergraver demokratiet.
EUs bygningsenergidirektiv handler ikke om grensekryssende forhold eller handel. Nei til EU mener derfor at direktivet ikke er relevant for EØS-avtalen og må avvises. Innføring av energieffektiviseringsdirektivene kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.
Nei til EU mener EUs fjerde energipakke må behandles samlet, for å belyse konsekvensene på best mulig vis, og ikke stykkevis og delt. Å føre Norge videre inn i EUs energiunion er det motsatte av å ta tilbake politisk kontroll med kraftmarkedet og strømprisene.
Stort bilde i toppen: Nei til EUs leder Einar Frogner.

Er det mulig å lete fram et flertall i Stortinget for å gjenopprette kontroll over kraftmarkedet?

Det bør bekymre flere enn EØS-kritikerne at regjeringen vil gi overvåkingsorganet ESA økt myndighet til å ilegge norske firma bøter og begrense handlingsrommet for statsstøtte.

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.