Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!
Folk og industri må ha rimelige og forutsigbare strømpriser i et land der vannkraftverk produserer strøm for 12 øre/kWh.
Det trengs gunstige, langsiktige strømavtaler for næringslivet og toprissystem for husholdningene, som sikrer et rimelig basisforbruk.
Kortsynte politikere overfører makt og myndighet til EU og ACER. Vår forpliktelse overfor kommende generasjoner må være å gjenvinne kontrollen før det er for seint.
Last ned folderen som denne siden er basert på (PDF).
EUs energibyrå ACER
European Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER) er EUs energibyrå. ACER er «kommandosentralen» som foreslår og håndhever felles regler og retningslinjer for EUs energimarked.
Hovedprinsippet for ACER er at strømmen skal flyte så fritt som råd, og alltid dit prisen er høyest. For at flyten skal skje uhindret, vil ACER ha flest mulig overføringslinjer og -kabler og forbud mot skjerming av nasjonale behov.
Rimelig og grønn strøm er grunnleggende for næringslivet, velferden og miljøet, ikke en vare vi skal overlate til markedet og EU å styre. Nei til EU vil ta tilbake kontrollen over strømmen.
Dyrere strøm
Den ACER-styrte markedslogikken gjør at det alltid er den dyreste krafta som bestemmer prisnivået, uansett om vannkrafta vår bare koster 12 øre/kWh å produsere.
Stadig flere kabler til utlandet og styring av strømflyten dit EU trenger den mest, betyr at vi «importerer» europeiske strømpriser.
Inntektene fra kablene (flaskehalsinntekter) skal fortrinnsvis gå til å legge nye kabler og linjer, ikke til å redusere nettleia. Det har EU bestemt.
For klimaets og miljøets skyld?
Med energieffektivisering kan vi utnytte vannkrafta enda bedre. Norsk kraft slipper nesten ikke ut CO2. Kortreist grønn kraft gir oss verdens mest miljøvennlige kraftkrevende industri.
Tapping av magasiner og effektkjøring er til skade for klima og miljø. Høye strømpriser gjør at industrien flytter ut, og produksjon av mat og grønnsaker legges ned. Det grønne skiftet utsettes.
Det er med kortreist strøm som med kortreist mat: Da går mindre til spille. Rundt 9 prosent av effekten går tapt ved kraftoverføring over lange avstander.
Solidarisk kraftutveksling
Solidaritet er et godt prinsipp. Vi skal selvsagt dele av vårt overskudd, når vi har mulighet. Markedet er ikke solidarisk. Direktører i kraftselskaper gis økte bonuser, mens millioner i hele Europa ikke klarer å betale strømregninga.
Fornuftig utveksling gjennom kabler og linjer er noe annet enn fri eksport av kraft. Gode naboer hjelper hverandre ved behov. Det har vi gjort i Norden i 60 år, lenge før strømmen kom på børs og lenge før EUs energiunion var påtenkt.
Noen tjener grovt, andre taper alt
Kraftprodusenter og kabeleiere kan gjøre store penger på krafteksport. De vil mye heller ha inn superprofitt enn å forsyne vår kraftforedlende industri og husholdninger med rimelig strøm.
Resultatet ser vi allerede: Gartnerier stenger ned, klimavennlig industri blir utkonkurrert av land der kullkraft dominerer. Enkelte husholdninger tyr til dieselaggregat. Uten billig strøm forsvinner også vårt grønne fortrinn.
Elektrisitetsforsyning er grunnleggende infrastruktur og ingen vare. Derfor må strøm og kraftforsyning ut av EØS-avtalen.
Et inngrep mot sjølstyret vårt
Stortingsflertallet mente i 2018 at myndighetsoverføringen i EUs Energipakke 3 var «lite inngripende». En stor folkeopinion protesterte. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, MDG og Venstre ga likevel vekk viktige deler av vår nasjonale styringsrett til ACER og EØS-tilsynet ESA med alminnelig flertall.
Høyesterett ga ikke Nei til EU medhold i at stortingsflertallet brøt Grunnloven. Med EUs Energipakke 4 vil det bli overført enda mer myndighet.
Nei til EU mener suverenitetsparagrafen 115 i Grunnloven må brukes. Den krever tre fjerdedels flertall for å kunne gjøre vedtak i Stortinget.
Reven i hønsegården
I Norge er det Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som vokter over kraftbørs og strømflyt på vegne av ACER og EU. Pålegg til RME kommer gjennom EØS-tilsynet ESA.
RME er ellers helt fristilt, og bare i navnet en del av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).
Etter EU-regelverket er det forbudt for norske myndigheter å instruere eller påvirke RME. Det er derfor misvisende å kalle RME for en «norsk» myndighet.
Veto mot energipakke 4!
Den tredje energipakka er ille. Den fjerde, som allerede er vedtatt i EU, er enda verre.
Energipakke 4 er tusen sider med regelverk for EUs energiunion. Pakka kommer til oss gjennom EØS. Men vi kan si NEI.
ACER får en enda større rolle og vi blir pålagt å gjøre 70 prosent av eksportkapasiteten tilgjengelig for markedet.
Derfor krever vi at Stortinget sier nei og legger ned veto mot Energipakke 4, slik EØS-avtalen gir full anledning til.
Stort bilde i toppen: (Tegning: Jørgen Bitsch )
