Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av ACER!

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

Folk og industri må ha rimelige og forutsigbare strømpriser i et land der vannkraftverk produserer strøm for 12 øre/kWh.

Det trengs gunstige, langsiktige strømavtaler for næringslivet og toprissystem for husholdningene, som sikrer et rimelig basisforbruk.

Kortsynte politikere overfører makt og myndighet til EU og ACER. Vår forpliktelse overfor kommende generasjoner må være å gjenvinne kontrollen før det er for seint.

Last ned folderen som denne siden er basert på (PDF).

EUs energibyrå ACER

European Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER) er EUs energibyrå. ACER er «kommandosentralen» som foreslår og håndhever felles regler og retningslinjer for EUs energimarked.

Hovedprinsippet for ACER er at strømmen skal flyte så fritt som råd, og alltid dit prisen er høyest. For at flyten skal skje uhindret, vil ACER ha flest mulig overføringslinjer og -kabler og forbud mot skjerming av nasjonale behov.

Rimelig og grønn strøm er grunnleggende for næringslivet, velferden og miljøet, ikke en vare vi skal overlate til markedet og EU å styre. Nei til EU vil ta tilbake kontrollen over strømmen.

Kraftlinjer i fjellandskap.
Foto: Helena Nynäs

 

Dyrere strøm

Bilde av Europa med strømlinjer tegnet inn.
Illustrasjon: EU

Den ACER-styrte markedslogikken gjør at det alltid er den dyreste krafta som bestemmer prisnivået, uansett om vannkrafta vår bare koster 12 øre/kWh å produsere.

Stadig flere kabler til utlandet og styring av strømflyten dit EU trenger den mest, betyr at vi «importerer» europeiske strømpriser.

Inntektene fra kablene (flaskehalsinntekter) skal fortrinnsvis gå til å legge nye kabler og linjer, ikke til å redusere nettleia. Det har EU bestemt.

For klimaets og miljøets skyld?

Med energieffektivisering kan vi utnytte vannkrafta enda bedre. Norsk kraft slipper nesten ikke ut CO2. Kortreist grønn kraft gir oss verdens mest miljøvennlige kraftkrevende industri.

Tapping av magasiner og effektkjøring er til skade for klima og miljø. Høye strømpriser gjør at industrien flytter ut, og produksjon av mat og grønnsaker legges ned. Det grønne skiftet utsettes.

Det er med kortreist strøm som med kortreist mat: Da går mindre til spille. Rundt 9 prosent av effekten går tapt ved kraftoverføring over lange avstander.

Tåkete fjellandskap.
Foto: Statkraft

 

Solidarisk kraftutveksling

Utlegging av strømkabel i vannet.
Foto: Statnett

Solidaritet er et godt prinsipp. Vi skal selvsagt dele av vårt overskudd, når vi har mulighet. Markedet er ikke solidarisk. Direktører i kraftselskaper gis økte bonuser, mens millioner i hele Europa ikke klarer å betale strømregninga.

Fornuftig utveksling gjennom kabler og linjer er noe annet enn fri eksport av kraft. Gode naboer hjelper hverandre ved behov. Det har vi gjort i Norden i 60 år, lenge før strømmen kom på børs og lenge før EUs energiunion var påtenkt

Demonstrasjonstog mot ACER i Oslo på Karl Johansgate i Oslo.
Det folkelige engasjementet mot EUs energibyrå ACER er stort. Foto: Nei til EU

Noen tjener grovt, andre taper alt

Kraftprodusenter og kabeleiere kan gjøre store penger på krafteksport. De vil mye heller ha inn superprofitt enn å forsyne vår kraftforedlende industri og husholdninger med rimelig strøm.

Resultatet ser vi allerede: Gartnerier stenger ned, klimavennlig industri blir utkonkurrert av land der kullkraft dominerer. Enkelte husholdninger tyr til dieselaggregat. Uten billig strøm forsvinner også vårt grønne fortrinn.

Elektrisitetsforsyning er grunnleggende infrastruktur og ingen vare. Derfor må strøm og kraftforsyning ut av EØS-avtalen.

Et vannmagasin til vannkraft.
Foto: Martin NH

 

 

Et inngrep mot sjølstyret vårt

Vindturbiner.
Foto: Lindsay Smith

Stortingsflertallet mente i 2018 at myndighetsoverføringen til EU på energiområdet var «lite inngripende». En stor folkeopinion protesterte. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, MDG og Venstre ga likevel vekk vår nasjonale styringsrett til ACER og EØS-tilsynet ESA med alminnelig flertall. Vi mener suverenitetsparagrafen 115 i Grunnloven skulle vært brukt. Den krever tre fjerdedels flertall.

Nei til EU har saksøkt staten for brudd på Grunnloven. Høyesterett ga oss medhold i at saken skal behandles. Nå fortsetter den i rettsvesenet.

Reven i hønsegården

I Norge er det Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som vokter over kraftbørs og strømflyt på vegne av ACER og EU. Pålegg til RME kommer gjennom EØS-tilsynet ESA.

RME er ellers helt fristilt, og bare i navnet en del av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).

Etter EU-regelverket er det forbudt for norske myndigheter å instruere eller påvirke RME. Det er derfor misvisende å kalle RME for en «norsk» myndighet.

Nett Reven i hønsegården
Tegning: Jørgen Bitsch

 

 

Veto mot energipakke 4!

En av løvestatuene utenfor Stortinget.
Foto: Nei til EU

Den tredje energipakka er ille. Den fjerde, som allerede er vedtatt i EU, er enda verre.

Energipakke 4 er tusen sider med regelverk for EUs energiunion. Pakka kommer til oss gjennom EØS. Men vi kan si NEI.

ACER får en enda større rolle og vi blir pålagt å gjøre 70 prosent av eksportkapasiteten tilgjengelig for markedet.

Derfor krever vi at Stortinget sier nei og legger ned veto mot Energipakke 4, slik EØS-avtalen gir full anledning til.

Stort bilde i toppen: (Tegning: Jørgen Bitsch )

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Energidepartementet har et forklaringsproblem

27. aug. 2024

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt, skriver Einar Frogner og Ole Kristian Setnes i Nei til EU.

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Når naturen taper

30. juli 2024

EUs nye lov om naturrestaurering oppfyller ikke de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen fra Montreal.

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.