Det beste beviset på at det er utenlandskablene som presser prisene i været er at strømprisene varierer voldsomt mellom landsdelene.
Meningen med EUs Energiunion og ACER har vært å få en lik strømpris i hele EU- og EØS-området, Norge inkludert. Middelet har vært en voldsom takt i utbygging av kabler mellom land. EUs egen plan tilsvarer 91 kabler på størrelse med den omstridte NorthConnect-kabelen til Skottland. 25 er allerede under bygging.
Vi ACER-motstandere har lenge hevdet at det vil øke strømprisen dramatisk i Norge. Tilhengerne har hele tida sagt at en kabel maksimalt vil øke prisen med et par øre, og at vi tvert imot kan importere billig vind- og solkraft.
Nå ser vi resultatet
Tysklandskabelen er akkurat satt i drift. På slutten av året kommer Englandskabelen i drift. Da har Norge kapasitet til å eksportere 60 % av all strømmen vi produserer. Og tall fra NVE viser at vi aldri har eksportert mer strøm enn i første kvartal 2021.
Vi gikk inn i året med historisk høy magasinfylling. Tidligere ville det gitt lave strømpriser.
I årets første kvartal var strømprisen i følge NVE dobbelt så høy som gjennomsnittet for de siste fem år. NVE skriver at vi gikk inn i året med historisk høy magasinfylling. Før ACER og utenlandskablene ville det gitt lave strømpriser.
Det beste beviset på at det er kraftkablene som presser prisene i været er at strømprisene varierer voldsomt mellom landsdelene. Midt-Norge har 10 øre lavere pris enn Sør-Norge og Nord-Norge har enda lavere pris for en kilowattime. Europower sier selv at de er Norges ledende nyhets- og analysebyrå om og for kraftbransjen. De skriver 20. juni: «Så langt i juni har strømprisen i Kristiansand (prisområde NO2), vært over 150 prosent høyere enn prisen i Tromsø (NO4). Den høye prisen i sør forventes å fortsette gjennom sommeren». Under tittelen «Sørligste del av Norge knyttes nærmere europeiske kraftpriser» skriver Europower: «Det er ikke uvanlig at det er forskjell mellom kraftprisene i Tyskland og i Norden. Men at det er over dobbel pris i Tyskland, på de fleste kontraktene frem i tid, det er helt nytt. Prisen i Sør-Norge ventes imidlertid å nærme seg Tyskland.»
Teksten fortsetter under illustrasjonen over kraftsystemet.
Sjøl om Norge lenge har vært inndelt i fem prisområder har det normale vært ganske lik pris landet over. Det er ingen annen forklaring på prisforskjellen enn at det rett og slett ikke er kapasitet i nettet til å frakte strømmen fram til utenlandskablene. De nordlige landsdelene slipper billigere unna fordi de ligger langt unna kontinentet og har for få høyspentledninger. «I fravær av lokal forbruksvekst blir trolig den største flaskehalsen ut av Nord-Norge», som Statnett sier i en analyse.
Så lenge det varer. I perioden 2018 – 2027 planlegger Statnett og nettselskapene å investere 135 mrd. kroner i nettanlegg.
Du må betale for at EU skal bli «grønt»
Og strømprisene i EU vil fortsette å stige. Måten EU skal få til overgang fra kull og gass til fornybar energi er å øke prisen på CO2-kvoter. Konsulentselskapet Thema har studert virkningen på strømprisen. De sier at når kvoteprisen øker med 10 euro/tonn så øker strømprisen med 3,5 øre/kWh. Kvoteprisen er doblet på ett år til 35 euro/tonn som alene har økt strømprisen med over 11 øre/kWh. Vi tvinges altså til å betale en indirekte «karbonskatt» på strømmen selv om norsk kraftproduksjon slipper ut minimale mengder CO2.
Norge trenger grønn omstilling og naturen har gitt oss de beste forutsetninger for å få det til gjennom produksjon av rimelig og fornybar strøm. Derfor er det trist og uforståelig at norske myndigheter gir fra seg styringsretten over vårt grønne fortrinn. Når vi blir vergeløse mot smitteeffekten fra EUs høye strømpriser, blir også insentivene til grønn omstilling mindre.
Ingen EU-land er så avhengige av lav strømpris som Norge. Ingen andre land har så stor andel kraftforedlende industri. Ingen andre land har i samme grad oppvarming basert på strøm. Tilslutningen til EUs energiunion og ACER er en historisk tabbe og må reverseres før det er for seint.
Morten Harper og Jan R. Steinholt har bidratt til deler av denne teksten.
Stort bilde i toppen: Kraftlinje Buskerud. Foto: Anna Valberg. (Unsplash license)
