Aluminiumsstøperi, Norsk Hydro

EU-krav kan påføre norsk industri milliardtap

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene.  

Overskriften er fra en artikkel i Teknisk Ukeblad 18.6.2021. Det er mulige konsekvenser av forslaget som er ventet fra EU-kommisjonen i juli 2021 om å innføre karbontoll (CBAM). I sitt brev til regjeringen  er LO, NHO, Norsk Industri, Fellesforbundet og IndustriEnergi svært bekymret. De viser til at «det er kommunisert  fra Europakommisjonen at CBAM kan erstatte dagens ordninger med frikvoter og CO2-kompensasjon for industri som er definert som utsatt for karbonlekkasje». 

Forsvinner både CO2-kompensasjon og frikvoter handler det om over 6 milliarder kroner for norsk prosessindustri. 

Lekkasjene sier at karbontollen i første omgang skal innføres på stål, sement, mineralgjødsel og aluminium. Det betyr at det meste av det norsk prosessindustri produserer omfattes. CO2-kompensasjonen er i statsbudsjettet for 2021 på 2,52 milliarder. Ordningen er laget for å beskytte norsk industri mot den indirekte virkningen av økt kvotepris på CO2 på strømprisen. Det er beregnet at en økning av kvoteprisen med 10 euro/tonn CO2 vil øke strømprisen med 6,7 øre/kWh. EU gir Norge lov til å subsidiere industrien med 85 % av dette. Med kvotepris på 25 euro betyr det en subsidiering av strømprisen på 13 øre/kWh. Som kan forsvinne. I 2019 ble norsk industri tildelt frikvoter til en verdi av 3,9 milliarder. Som også kan forsvinne. Begge ordninger er begrunnet med å unngå karbonlekkasje. 

Annerledeslandet Norge ikke passer inn i EUs tenkning

På nytt ser vi hvordan annerledeslandet Norge ikke passer inn i EUs tenkning. Norge har en helt annen andel av kraftkrevende industrier enn resten av Europa. EU kan leve med å levere til et hjemmemarked beskyttet med karbontoll.  Norge leverer til et internasjonalt marked og konkurrerer med land som Kina, India, Brasil og stater i USA. I brevet frykter organisasjonene for at «Eksport av varer ut av EU blir umulig». 

Det har vært stor motstand mot utenlandskabler fra industriselskap, men stille om tilslutningen til EUs energiunion og ACER. En viktig forklaring til det har vært CO2-kompensasjonsordningen som trolig har dekket opp en tredjedel av strømkostnader.  Brevet er klart: «Vi kan ikke se at en CBAM vil skjerme norsk energiintensiv industri mot CO2-kostnadene i den norske vannkraftprisen. Det vil kunne hindre nyetableringer og i ytterste konsekvens skyve industriell aktivitet ut av Norge.» For internasjonale aktører som Hydro, ALCOA, ELKEM og YARA vil med all sannsynlighet videre satsing skje utenfor Norge og EUs grenser. Vekstmarkedene ligger utenfor EU. 

Hvorfor gjør så EU dette? Brevet argumenterer godt for at dersom målet er å hindre karbonlekkasje av klimahensyn, så er dagens virkemidler minst like treffsikre og med mindre risiko for mottiltak fra konkurrerende land. Men for EU er nok det aller viktigste er at her kan EU skaffe seg egne inntekter. Dette er en del av EUs unionsprosjekt. 

Stort bilde i toppen: Aluminiumsstøperi, Norsk Hydro (CC BY-NC-SA Norsk Hydro ASA)

reLATERT

Se alle arrangementer

Strømprisen øker med flere kabellengder

13. juli 2021

Det beste beviset på at det er utenlandskablene som presser prisene i været er at strømprisene varierer voldsomt mellom landsdelene.

ESA mener RME må få mer makt i Norge

07. juli 2021

EØS-tilsynet mener RME skal overvåke mer enn det som framgår av norsk lov og stiller spørsmål ved om Reguleringsmyndigheten oppfyller kravet om fullstendig uavhengighet fra norske myndigheter.

Faktisk.no og utenlandskablene

06. juli 2021

Faktasjekkerne overser at ACERs forlengede arm i Norge, Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), skal overvåke at Norge følger EUs nettplan. Og den fordrer flere nye utenlandsforbindelser.

Energipolitisk kodespråk

05. juli 2021

Nettkoder bestemmer hvordan strømmen skal flyte, kraftbørser styres og strømpris bestemmes. EU-språket må avkodes.

Forordningene som følger Energipakke 3

02. juni 2021

Nå skal arvesølvet – strømmen – styres av markedet og markedet alene.

Grønnvasker kapitalen

10. mai 2021

Økonomien trumfer økologien i EUs nye retningslinjer for bærekraftige investeringer.

Rapport: EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper

04. mai 2021

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne.

Hilsen fra Ungdom mot EU

30. april 2021

Vi i Ungdom mot EU er Nei til EU sin ungdomsorganisasjon. Folkestyre, solidaritet og miljø er våre sentrale punkter i vårt arbeid.

Veipakka inn i ny rundkjøring

15. april 2021

Veipakka til EU ble etter lang tids tautrekking vedtatt sommeren 2020. Nå vurderer EU-kommisjonen å gå nye runder med Rådet og parlamentet for å vurdere om den sosiale delen av veipakka «skader klimaet».

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

Høgsteretts vedtak om ACER — eit vendepunkt i EØS-striden

22. mars 2021

Høgsterett har vedtatt at Nei til EU har høve til å føra sak mot regjeringa for brot på Grunnloven. Stortinget følgde ikkje Grunnlovens § 115 då dei vedtok EUs energipakke 3 og la Norge under EUs energibyrå ACER.