EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene.
Overskriften er fra en artikkel i Teknisk Ukeblad 18.6.2021. Det er mulige konsekvenser av forslaget som er ventet fra EU-kommisjonen i juli 2021 om å innføre karbontoll (CBAM). I sitt brev til regjeringen er LO, NHO, Norsk Industri, Fellesforbundet og IndustriEnergi svært bekymret. De viser til at «det er kommunisert fra Europakommisjonen at CBAM kan erstatte dagens ordninger med frikvoter og CO2-kompensasjon for industri som er definert som utsatt for karbonlekkasje».
Forsvinner både CO2-kompensasjon og frikvoter handler det om over 6 milliarder kroner for norsk prosessindustri.
Lekkasjene sier at karbontollen i første omgang skal innføres på stål, sement, mineralgjødsel og aluminium. Det betyr at det meste av det norsk prosessindustri produserer omfattes. CO2-kompensasjonen er i statsbudsjettet for 2021 på 2,52 milliarder. Ordningen er laget for å beskytte norsk industri mot den indirekte virkningen av økt kvotepris på CO2 på strømprisen. Det er beregnet at en økning av kvoteprisen med 10 euro/tonn CO2 vil øke strømprisen med 6,7 øre/kWh. EU gir Norge lov til å subsidiere industrien med 85 % av dette. Med kvotepris på 25 euro betyr det en subsidiering av strømprisen på 13 øre/kWh. Som kan forsvinne. I 2019 ble norsk industri tildelt frikvoter til en verdi av 3,9 milliarder. Som også kan forsvinne. Begge ordninger er begrunnet med å unngå karbonlekkasje.
Annerledeslandet Norge ikke passer inn i EUs tenkning
På nytt ser vi hvordan annerledeslandet Norge ikke passer inn i EUs tenkning. Norge har en helt annen andel av kraftkrevende industrier enn resten av Europa. EU kan leve med å levere til et hjemmemarked beskyttet med karbontoll. Norge leverer til et internasjonalt marked og konkurrerer med land som Kina, India, Brasil og stater i USA. I brevet frykter organisasjonene for at «Eksport av varer ut av EU blir umulig».
Det har vært stor motstand mot utenlandskabler fra industriselskap, men stille om tilslutningen til EUs energiunion og ACER. En viktig forklaring til det har vært CO2-kompensasjonsordningen som trolig har dekket opp en tredjedel av strømkostnader. Brevet er klart: «Vi kan ikke se at en CBAM vil skjerme norsk energiintensiv industri mot CO2-kostnadene i den norske vannkraftprisen. Det vil kunne hindre nyetableringer og i ytterste konsekvens skyve industriell aktivitet ut av Norge.» For internasjonale aktører som Hydro, ALCOA, ELKEM og YARA vil med all sannsynlighet videre satsing skje utenfor Norge og EUs grenser. Vekstmarkedene ligger utenfor EU.
Hvorfor gjør så EU dette? Brevet argumenterer godt for at dersom målet er å hindre karbonlekkasje av klimahensyn, så er dagens virkemidler minst like treffsikre og med mindre risiko for mottiltak fra konkurrerende land. Men for EU er nok det aller viktigste er at her kan EU skaffe seg egne inntekter. Dette er en del av EUs unionsprosjekt.
Stort bilde i toppen: Aluminiumsstøperi, Norsk Hydro (CC BY-NC-SA Norsk Hydro ASA)
