Kan alt pantes?

Bryggeri- og drikkevarenæringen advarer om kostnader i milliardklassen og økte klimautslipp hvis EUs nye emballasjeforordning blir innført i Norge gjennom EØS-avtalen. Forordningen pålegger et system for ombruk av drikkeflasker, som kommer i tillegg til dagens norske panteordning der plastflasker og metallbokser blir samlet inn og smeltet om.

Forordningen skal redusere emballasjeavfall og oppnå miljømål, men passer ikke til virkeligheten i Norge. Det kan være enorme forskjeller mellom landene, likevel forsøker EU å støpe regler for det indre markedet i én og samme form.

På ferie i Italia fikk jeg i sommer en påminnelse om hvor store forskjellene kan være. Jeg har mye fint å si om Napolibukten, men da vi gikk gjennom byen fra havna og til hotellet ved sentralstasjonen, var noe av det mest slående avfallet som lå i gatene og ikke minst plastflasker. Det var like ille som jeg husker det fra vi besøkte Napoli for tjue år siden.

Italia har ikke noe pantesystem. Returselskapet Coripet opplyser at de samler inn 64 prosent av plastflaskene. En svært høy andel er altså på avveier som søppel og forurensning. I Norge er innsamlingsgraden for drikkevareemballasje i plast og aluminium over 98 prosent, ifølge Infinitum.

EU-direktivet om plastprodukter fra 2019 sier at landene skal samle inn minst 77 prosent av drikkevareemballasjen innen 2025, og innen 2029 skal innsamlingsgraden være 90 prosent. Det er et mål Norge oppnådde før direktivet ble innført, men for land som Italia er direktivet et nyttig pålegg.

Slik er det også med emballasjeforordningen, som pålegger retur- og panteordninger. Flere andre EU-land som Spania og Frankrike har heller ikke pant, og reglene vil redusere ressursforbruk og miljøforurensning. For det velfungerende norske pantesystemet vil virkningene derimot være mer ressurskrevende. Derfor er det overraskende at regjeringen har vært så passiv i saken, og ikke krevd tilpasninger eller unntak. Et samlet storting har krevd at hensynene til det norske pantesystemet og bryggeriene må ivaretas hvis forordningen skal innføres.

Emballasjeforordningen sier at 10 prosent av drikkevareemballasjen skal ombrukes innen 2030 (artikkel 29.6). Det vil si glassflasker eller tykkere plastflasker som vaskes og brukes på nytt. Forordningen setter også som mål at denne andelen skal øke til 40 prosent i 2040. Dette betyr at det må etableres et ekstra, parallelt system for ombruk – i tillegg til dagens panteordning der flasker og bokser resirkuleres. Nye panteautomater må monteres og mottakene i flere tusen butikker bygges om.

Retur av flasker betyr mer transport. Bryggeriene trenger nytt tappeutstyr og systemer for kontroll og vask av flaskene. Ifølge Infinitum vil den årlige merkostnaden være 2,5 milliarder kroner, og da er investeringene ved ombygging ikke regnet med.

Norge avviklet ombrukssystemet i 2014, og erstattet det med gjenbruk av materialene. En studie utført av forskere ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) konkluderer med at dagens resirkuleringssystem er bedre blant annet i forhold til klimautslipp, energi og vann. Den viktigste grunnen er økt transport i et ombrukssystem.

Studien er finansiert av panteselskapet Infinitum, men ble nylig publisert i fagtidsskriftet Journal of Cleaner Production (utgave datert 10. august 2025).

EU-kommisjonen mener ut fra sine utredninger at det ikke er mulig å fastslå generelt at ombruksflasker er bedre eller verre for klima og miljø enn resirkulert engangsemballasje. Norske miljømyndigheter har ikke gjort egne analyser av miljømessig nytte eller kostnader. Studien fra NORSUS er derfor det beste kunnskapsgrunnlaget vi har.

Det er ganske så ironisk at EU nå vil at vi gjeninnfører ombruk av flasker. I 2007 åpnet EØS-tilsynet ESA sak mot Norge for det de mente var en diskriminerende avgift på drikkevarer med engangsemballasje. ESA kritiserte den gangen den norske staten for ikke å ha dokumentert at ombruk er mer miljøvennlig enn resirkulering.

For å hindre unødvendig engangsemballasje har Norge en grunnavgift. Denne avgiften mente ESA var en ulempe for importerte varer, og derfor måtte fjernes. Norske myndigheter sto på sitt, og engangsavgiften finnes fortsatt. Nå er den 1,42 kr per enhet.

Det er i tillegg en miljøavgift på engangsemballasje, som skal sikre innsamling og resirkulering. Ettersom innsamlingsgraden er over 95 prosent, er miljøavgiften for bokser og flasker nå satt til null. Et godt eksempel på avgiftspolitikk som virker og sirkulærøkonomi i praksis.

Med innføringen av EUs plastdirektiv kom pålegget om skrukorkene som henger fast. Løse flaskekorker har vel ikke vært noe stort avfallsproblem her hjemme, og tiltaket har ikke resultert i mer innsamling av korkene, verken på flasker eller drikkekartonger. Også i Napoli henger korkene nå fast på plastflaskene. Men det blir ikke mindre forsøpling av det når flaskene ligger strødd i hytt og vær.

Artikkelen er trykt i Klassekampen 26. juli 2025.

Stort bilde i toppen: Eksempler på tomgods av plastflasker og bokser. Foto: Infinitum.