Skogsbilveg og lastbærer som lunner tømmer i Vesterå, Bangdalen.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Innføringen av denne forordningen kommer med en rekke ulemper for norsk landbruk. Beiter til storfe som er ryddet etter 2020 vil ikke lenger få lov til å omsette skinn og hudprodukter, dette fører til lavere inntekt og økte kostnader til avfallshåndtering. I et bærekraftperspektiv er det problematisk da man helst skal bruke hele dyret når man først slakter det.

Nei til EU merker seg at hensikten med forordningen er blant annet som ledd i EUs gjennomføring av Naturavtalen. Nei til EU mener det er mer hensiktsmessig at oppfølingen av internasjonale miljøforpliktelser skjer gjennom nasjonale lover og tiltak, i stedet for gjennom felles regler fra EU, som ikke nødvendigvis er tilpasset norske forhold.

I Norge er 24% av alle truede arter funnet i kulturmark som har gått sterkt tilbake på grunn av endret drift og påfølgende gjengroing. Gjennompretting av gjengrodd beite vil bli straffet ved redusert inntekt fra storfe og forordningen vil derfor i norsk sammenheng motarbeide sin egen hensikt.

Bønder som har ryddet beite i god tro i 2021-2024 vil bli rammet av at forordningen har tilbakevirkende kraft til 1. januar 2021. Nei til EU mener at disse bøndene må kompenseres.

Vi er klare over at det er lite industri på huder og skinn i Norge og mesteparten av dette blir eksportert ubehandlet til EU. Norsk landbruk vil derfor være påvirket uansett siden EU vil praktisere sitt eget regelverk der vi selger skinnet. Vi er positive til at Regjeringen har besluttet at forordningen kun delvis skal bli implementert. Huder, skinn, og tømmer er allerede omfattet av EØS-avtalen, mens landbruksunntaket ivaretas ved at storfekjøtt ikke tas inn i forordningen.

Stort bilde i toppen: Skogsbilveg og lastbærer som lunner tømmer i Vesterå, Bangdalen. (Steinar Johansen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

EU svekker klimamålet sitt frem mot 2040 

10. nov. 2025

EU skal kutte klimagassutslippene sine med 90% innen 2040, men de åpner opp for mer kvotebruk, muligheter for å senke målet og utsetter viktig klimapolitikk.  

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.