Innføringen av denne forordningen kommer med en rekke ulemper for norsk landbruk. Beiter til storfe som er ryddet etter 2020 vil ikke lenger få lov til å omsette skinn og hudprodukter, dette fører til lavere inntekt og økte kostnader til avfallshåndtering. I et bærekraftperspektiv er det problematisk da man helst skal bruke hele dyret når man først slakter det.

Nei til EU merker seg at hensikten med forordningen er blant annet som ledd i EUs gjennomføring av Naturavtalen. Nei til EU mener det er mer hensiktsmessig at oppfølingen av internasjonale miljøforpliktelser skjer gjennom nasjonale lover og tiltak, i stedet for gjennom felles regler fra EU, som ikke nødvendigvis er tilpasset norske forhold.

I Norge er 24% av alle truede arter funnet i kulturmark som har gått sterkt tilbake på grunn av endret drift og påfølgende gjengroing. Gjennompretting av gjengrodd beite vil bli straffet ved redusert inntekt fra storfe og forordningen vil derfor i norsk sammenheng motarbeide sin egen hensikt.

Bønder som har ryddet beite i god tro i 2021-2024 vil bli rammet av at forordningen har tilbakevirkende kraft til 1. januar 2021. Nei til EU mener at disse bøndene må kompenseres.

Vi er klare over at det er lite industri på huder og skinn i Norge og mesteparten av dette blir eksportert ubehandlet til EU. Norsk landbruk vil derfor være påvirket uansett siden EU vil praktisere sitt eget regelverk der vi selger skinnet. Vi er positive til at Regjeringen har besluttet at forordningen kun delvis skal bli implementert. Huder, skinn, og tømmer er allerede omfattet av EØS-avtalen, mens landbruksunntaket ivaretas ved at storfekjøtt ikke tas inn i forordningen.