Skogsbilveg og lastbærer som lunner tømmer i Vesterå, Bangdalen.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Innføringen av denne forordningen kommer med en rekke ulemper for norsk landbruk. Beiter til storfe som er ryddet etter 2020 vil ikke lenger få lov til å omsette skinn og hudprodukter, dette fører til lavere inntekt og økte kostnader til avfallshåndtering. I et bærekraftperspektiv er det problematisk da man helst skal bruke hele dyret når man først slakter det.

Nei til EU merker seg at hensikten med forordningen er blant annet som ledd i EUs gjennomføring av Naturavtalen. Nei til EU mener det er mer hensiktsmessig at oppfølingen av internasjonale miljøforpliktelser skjer gjennom nasjonale lover og tiltak, i stedet for gjennom felles regler fra EU, som ikke nødvendigvis er tilpasset norske forhold.

I Norge er 24% av alle truede arter funnet i kulturmark som har gått sterkt tilbake på grunn av endret drift og påfølgende gjengroing. Gjennompretting av gjengrodd beite vil bli straffet ved redusert inntekt fra storfe og forordningen vil derfor i norsk sammenheng motarbeide sin egen hensikt.

Bønder som har ryddet beite i god tro i 2021-2024 vil bli rammet av at forordningen har tilbakevirkende kraft til 1. januar 2021. Nei til EU mener at disse bøndene må kompenseres.

Vi er klare over at det er lite industri på huder og skinn i Norge og mesteparten av dette blir eksportert ubehandlet til EU. Norsk landbruk vil derfor være påvirket uansett siden EU vil praktisere sitt eget regelverk der vi selger skinnet. Vi er positive til at Regjeringen har besluttet at forordningen kun delvis skal bli implementert. Huder, skinn, og tømmer er allerede omfattet av EØS-avtalen, mens landbruksunntaket ivaretas ved at storfekjøtt ikke tas inn i forordningen.

Stort bilde i toppen: Skogsbilveg og lastbærer som lunner tømmer i Vesterå, Bangdalen. (Steinar Johansen)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.