Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.
- Uttalelse fra Nei til EU 1. oktober 2025 i høring – utkast til ny lov om digitale tjenester – gjennomføring av forordningen om digitale tjenester i norsk rett.
Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi som ivaretar befolkningens grunnleggende rettigheter, som ytringsfrihet, og bygger på åpenhet og en offentlighet som har demokratisk kontroll med digitaliseringen.
Nei til EU mener at forslag til lov om digitale tjenester (digitaltjenesteloven) som gjennomfører EU-forordningen Digital Services Act (DSA) i norsk lovgivning medfører suverenitetsoverføring, og dermed må behandles av Stortinget etter Grunnlovens §115. Blant annet foreslås det å gi ESA myndighet til stedlig kontroll i Norge av store nettbaserte plattformer og søkemotorer.
Ifølge Grunnlovens § 115 kan Stortinget med tre fjerdedelers flertall, forutsatt at to tredjedeler av Stortingets medlemmer er til stede, samtykke i «at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelser som forandrer denne Grunnlov.»
Forordningen griper inn i hvordan ytringer og informasjon håndteres på digitale plattformer og kan dermed også komme i konflikt med Grunnlovens § 100, som gir sterk beskyttelse for ytringsfriheten. Grunnlovens § 100 gir en bedre beskyttelse mot forhåndssensur enn det som ligger i EUs Charter om fundamentale rettigheter. Norge er ikke tilsluttet EU-chartret. DSA har bestemmelser som virker inn på ytringsfriheten og den offentlige samtalen, og gir kompetanse til EU-kommisjonen (for Norges del ESA) til å sikre gjennomføringen. Fortolkningen og praktiseringen av DSA vil skje blant annet i lys av EUs Charter om fundamentale rettigheter. Satt på spissen kan den grunnlovsbestemte ytringsfriheten bli innskrenket. Det er EU-domstolen (og for Norges del EFTA-domstolen) som vil fortolke bestemmelsene. EØS-avtalen har som prinsipp rettsenhet med EU, det vil si lik fortolkning. Hvilke muligheter det finnes for å avvike fra dette rettsenhetsprinsippet av hensyn til den grunnlovsbestemte ytringsfriheten er ikke vurdert i høringsdokumentene.
Nei til EU vil gjøre oppmerksom på at med EØS-avtalen innføres forordninger ordrett. Høringen har egentlig ikke plass til refleksjoner og forslag til en annen type regulering av digitale plattformer. Ifølge EØS-avtalen skal forordningen tas inn i norsk rett som den er, så fremt den ikke avvises ved å bruke veto-/reservasjonsretten. Det høringen handler om er de tekniske og logistiske spørsmålene departementet stiller i høringsnotatet. Så høringssvar som for eksempel foreslår mer omfattende regulering av skadelig innhold på nett er det, så vidt vi kan se, ikke rom for.
Forslaget til digitaltjenesteloven og høringen bærer preg av en EU-logikk med markedstenkning hvor befolkningen behandles som forbrukere, ikke borgere. Målet er et indre marked for digitale tjenester, med fri konkurranse og ivaretakelse av forbrukerrettigheter. Kontrollmyndigheten skal da også være EFTAs overvåkningsorgan ESA, som vanligvis forholder seg til konkurranselovgivning.
Stortinget har bedt regjeringen vurdere hva slags handlingsrom Norge har for å regulere digitale tjenester utover DSA (Innst. 100 S (2022-2023)). Vi kan ikke se at dette handlingsrommet er redegjort for i høringsnotatet.
DSA setter ganske begrensede forbud mot overvåkingsbasert markedsføring, relatert til reklame basert på særskilte personopplysninger og overfor mindreårige. Handlingsrommet for å innføre ytterligere reguleringer av dette burde vært utredet.
Vi vil sitere fra høringssvaret til VitalSynkron AS: "Det foreliggende forslaget preges av juridisk ryddighet, men også av demokratisk fattigdom." Vi stiller oss ellers bak refleksjonene og bekymringene som VitalSynkron AS beskriver godt i sitt høringssvar.
I likhet med Forbundet Styrke vil vi dessuten understreke at arbeidstakeres behov, partsamarbeid og trepartssamarbeid må være en integrert del av lovens gjennomføring. Digitalisering må bidra til et trygt og inkluderende arbeidsliv.
Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre DSA-forordningen i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.
Stort bilde i toppen: Bak det digitale gitteret. (CC0)
