Utkantenes velstand

I juni kom meldingen om at Hammerfest kommune pålegger stans for den omstridte kobbergruven Nussir. Tunnelen for atkomst til gruven er ikke omfattet av den konsesjonen som er gitt, og selskapet dermed hadde startet arbeidet uten byggetillatelse. Dette er likevel en midlertidig stans til kommunen har behandlet en ny byggesak.

Kobbergruven ved Repparfjorden i Finnmark møter sterk motstand fordi selskapet vil deponere store mengder gruveavfall i det som er en nasjonal laksefjord. Fjellene Nussir og Ulveryggen, der kobbermalmen skal hentes ut, er dessuten viktige beiteområder for rein.

Utbyggerselskapet Blue Moon Metals får nå drahjelp fra EU, som har utpekt kobbergruven som et strategisk viktig prosjekt. Tilgangen til mineraler og metaller er høyt oppe på agendaen for EU, som i fjor iverksatte en egen forordning om kritiske råvarer. EU ser for seg at Norge kan levere en betydelig andel av disse råvarene som industrien på kontinentet trenger mye mer av i årene fremover, blant annet til energiproduksjon og batterier.

EU mener det ikke er tilstrekkelige råvarer innenfor unionens grenser, og har derfor utpekt Nussirgruven og tolv prosjekter til i andre deler av verden. Som strategisk prosjekt åpner det seg nye finansieringsmuligheter, og det vil fra EUs side være et politisk press for å gjennomføre utbyggingen.

Blant EUs strategiske prosjekter er også utvinning av grafitt på Grønland, med prosessering av Norgraph i Arendal. Grønland er som Norge et nøkkelområde i EUs planer for tilgang til kritiske råvarer. I desember undertegnet EU og Grønland et såkalt strategisk partnerskap om verdikjeder for råvarer. Blant grønlenderne er det derimot skepsis til den utenlandske iveren etter gruvedrift, på grunn av konflikt med eksisterende næringer og miljøkonsekvenser.

De tretten prosjektene utenfor EU omfatter ellers gruveprosjekter blant annet i Ukraina, Canada, Serbia, Madagaskar og Malawi. Jadar-prosjektet i Serbia, for utvinning av litium og bor, ble stanset av serbiske myndigheter i 2022 på grunn av miljøkonsekvensene. To år senere fant derimot landets høyesterett at den beslutningen var i strid med gruveselskapets konstitusjonelle rettigheter. Siden er prosjektet ført videre, med EU og særlig Tyskland som pådrivere.

EU har tidligere i år utpekt 47 strategiske prosjekter innenfor sine egne grenser. Mange av dem er lokalt og nasjonalt svært omstridt. Et eksempel er planene om en grafittgruve i Vittangi ved Kiruna i Sverige. Salgsargumentet er at prosjektet skal dekke to prosent av etterspørselen etter grafitt for batterier i EU. Lokalt frykter man forurensning av naturen og drikkevannet.

Både vanndirektivet og mineralavfallsdirektivet, som også gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen, er de siste årene forsøkt brukt av miljøorganisasjoner for å hindre dumping av gruveavfall blant annet i Repparfjorden og Førdefjorden. Dommen fra lagmannsretten om Førdefjorden er ventet å komme nå i juli.

EU-kommisjonen har dessuten markert seg som kritisk til utvinning av havbunnsmineraler, og gjentar behovet for mer forskning om miljøkonsekvenser i meldingen om EUs havpakt som kom i juni.

Slik står EU i en spagat mellom hensyn til internasjonale naturforpliktelser og sitt eget miljøregelverk, og på den andre siden økonomiske motiver, fornybar industri og forsyningshensyn.

Mens EU forbruker omkring 25 prosent av verdens råvarer som kobber, magnesium og aluminium, fremstilles bare 3–4 prosent i unionen. Dermed er EU prisgitt import fra land som Norge og særlig Kina.

Forordningen for kritiske råvarer er EUs verktøy for å sikre forsyningene. Tilgang til råvarer blir et overordnet hensyn som kan gå foran blant annet miljøhensyn og andre næringsinteresser. Utpeking av strategiske prosjekter er et sentralt tiltak, og det er satt korte tidsfrister for behandlingen av disse prosjektene i EU.

Selv om forordningen ikke er tatt inn i EØS-avtalen, kan selskaper søke om å få strategiske EU-prosjekter i Norge og andre tredjeland. For å komme på listen, skal søknaden være godkjent av nasjonale myndigheter. Søknadslisten er derimot holdt hemmelig.

Tidsfristene for strategiske prosjekter gjelder ikke i Norge så lenge forordningen ikke er innført i EØS-avtalen. Naturvernforbundet har påpekt at tidsfristene innebærer en uforsvarlig saksbehandling med «betydelig risiko for negative miljøkonsekvenser, svekket lokaldemokrati og redusert hensyn til urfolks rettigheter», og konkluderer med at forordningen bør avvises i EØS (uttalelse 26. mars 2025).

Forordningen er også møtt med bekymring fra de nordiske sametingene, på grunn av tiltakene for de strategiske prosjektene.

Regjeringen sier nå at den vil innføre EU-forordningen, og ser ut til å ha glemt kritikken som den selv fremsatte. For to år siden, før EU vedtok forordningen, var Norges offisielle posisjon negativ til korte tidsfrister, blant annet for å kunne gjennomføre reelle konsultasjoner med samiske interesser, og regjeringen var bekymret for lokaldemokratiet.

Artikkelen er trykt i Klassekampen 5. juli 2025.

Stort bilde i toppen: Europeiske miljøorganisasjoner protesterer ved EU-kommisjonen i Brussel 12. juni mot flere av EUs «strategiske prosjekter», herunder Nussir. (Fotograf: A. Budimann/EEB.)