
EU svekker klimamålet sitt frem mot 2040
EU skal kutte klimagassutslippene sine med 90% innen 2040, men de åpner opp for mer kvotebruk, muligheter for å senke målet og utsetter viktig klimapolitikk.

Det er ikke lett å vite hvilke produkter og tjenester som faktisk er mer miljøvennlige enn andre, i en jungel av merkeordninger og reklamepåstander. EUs direktiv om «grønne påstander» (eller grønnvasking, om du vil) skulle stanse villedende påstander fra produsentene om hvor fortreffelig deres varer og tjenester er for miljøet.
Fredag 20. juni erklærte imidlertid EU-kommisjonen at den ville trekke tilbake direktivforslaget, som har vært til behandling i rådet og parlamentet siden det ble lansert i mars 2023. Kommisjonen mener nå at direktivet gir ekstra kostnader for bedriftene, og er i strid med kommisjonens politikk for å forenkle reguleringene for næringslivet.
Miljøretretten ble ikke godt mottatt av Sosialdemokratene og det liberale partiet Renew, som sammen med høyrepartiet EPP har vært maktkonstellasjonen for kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen. Beskyldningene haglet om at von der Leyen hadde lagt seg flat for EPP, som hun selv kommer fra, og ytre høyre.
Mandag 23. juni modererte kommisjonen budskapet noe: hvis småselskaper unntas fra direktivet, så ville de likevel ikke trekke det tilbake. Dette er gjenstand for forhandlinger mellom kommisjonen, rådet, parlamentet. Men i kjølvannet av kommisjonens utspill har EU-land som Italia gjort det klart at de vil forkaste direktivet, så mye tyder på at forslaget ikke kommer videre.
EU-parlamentsvalget i fjor ga fremgang for partier på ytre høyre. EPP, som er den største partigruppen, er ikke lenger avhengig av sosialdemokratene og sentrum med Renew og De grønne, men kan også få flertall sammen med ytre høyre.
Ikke minst innenfor miljøpolitikken ser vi en utvikling der ytre høyre preger mer av EUs politikk. EPP har tilpasset seg det politiske terrenget, og tydelig markert seg mot flere av EUs tidligere miljøinitiativ. For eksempel sto EPP i spissen for å utvanne EUs naturrestaureringslov. Vi har den siste tiden også sett at EUs regler for vern av ulv og reguleringene av kjemikalier har blitt svekket. Milliarder av euro er flyttet fra klimatiltak til forsvar. Og ikke minst oppmykingen av forbudet mot forbrenningsmotorer i biler fra 2035.

EU skal kutte klimagassutslippene sine med 90% innen 2040, men de åpner opp for mer kvotebruk, muligheter for å senke målet og utsetter viktig klimapolitikk.

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Det er langt fra Trondheim til Napoli, særlig når det gjelder flaskepant.