EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen under EU-parlamentets sesjon i Strasbourg i desember 2024.

EU-regler mot grønnvasking i det blå

Grunnstøtingen for EUs direktiv mot grønnvasking er det nyeste av flere eksempler på at miljøpolitikken fra Brussel er satt i revers.

Det er ikke lett å vite hvilke produkter og tjenester som faktisk er mer miljøvennlige enn andre, i en jungel av merkeordninger og reklamepåstander. EUs direktiv om «grønne påstander» (eller grønnvasking, om du vil) skulle stanse villedende påstander fra produsentene om hvor fortreffelig deres varer og tjenester er for miljøet.

Fredag 20. juni erklærte imidlertid EU-kommisjonen at den ville trekke tilbake direktivforslaget, som har vært til behandling i rådet og parlamentet siden det ble lansert i mars 2023. Kommisjonen mener nå at direktivet gir ekstra kostnader for bedriftene, og er i strid med kommisjonens politikk for å forenkle reguleringene for næringslivet.

Beskyldningene haglet mot kommisjonspresidenten

Miljøretretten ble ikke godt mottatt av Sosialdemokratene og det liberale partiet Renew, som sammen med høyrepartiet EPP har vært maktkonstellasjonen for kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen. Beskyldningene haglet om at von der Leyen hadde lagt seg flat for EPP, som hun selv kommer fra, og ytre høyre.

Mandag 23. juni modererte kommisjonen budskapet noe: hvis småselskaper unntas fra direktivet, så ville de likevel ikke trekke det tilbake. Dette er gjenstand for forhandlinger mellom kommisjonen, rådet, parlamentet. Men i kjølvannet av kommisjonens utspill har EU-land som Italia gjort det klart at de vil forkaste direktivet, så mye tyder på at forslaget ikke kommer videre.

Ytre høyre øker innflytelsen i Brussel

EU-parlamentsvalget i fjor ga fremgang for partier på ytre høyre. EPP, som er den største partigruppen, er ikke lenger avhengig av sosialdemokratene og sentrum med Renew og De grønne, men kan også få flertall sammen med ytre høyre.

Ikke minst innenfor miljøpolitikken ser vi en utvikling der ytre høyre preger mer av EUs politikk. EPP har tilpasset seg det politiske terrenget, og tydelig markert seg mot flere av EUs tidligere miljøinitiativ. For eksempel sto EPP i spissen for å utvanne EUs naturrestaureringslov. Vi har den siste tiden også sett at EUs regler for vern av ulv og reguleringene av kjemikalier har blitt svekket. Milliarder av euro er flyttet fra klimatiltak til forsvar. Og ikke minst oppmykingen av forbudet mot forbrenningsmotorer i biler fra 2035.

Stort bilde i toppen: EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen under EU-parlamentets sesjon i Strasbourg i desember 2024. (Foto: EU-kommisjonen)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU svekker klimamålet sitt frem mot 2040 

10. nov. 2025

EU skal kutte klimagassutslippene sine med 90% innen 2040, men de åpner opp for mer kvotebruk, muligheter for å senke målet og utsetter viktig klimapolitikk.  

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

EU mister ansikt i FNs klimasamarbeid

26. sep. 2025

På denne ukas klimamøte i FN har ikke EU kunnet vise til troverdige ambisjoner i klimapolitikken.

EU, matsikkerhet og matforsyning

29. aug. 2025

Landbruk er den viktigste kilden til matproduksjon og FN oppfordrer hvert enkelt land til å tenke matvaresikkerhet og selvforsyning ved å øke produksjonen basert på de enkelte lands naturgitte forutsetninger.

Fornybardirektivet undergraver målene i Naturavtalen

29. aug. 2025

Det finnes mange måter å få til en reell grønn omstilling – det klarer vi best om vi står utenfor EUs energiunion.

EUs fornybardirektiv vil eskalere naturkrisa

29. aug. 2025

Folket vil ikke ha vindkraft!

Kan alt pantes?

28. juli 2025

Det er langt fra Trondheim til Napoli, særlig når det gjelder flaskepant.

Utkantenes velstand

18. juli 2025

Når EU utpeker strategiske gruveprosjekter i Norge og på Grønland, er det nytale for kolonialisme.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.