Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.
NEI TIL EUs HØRINGSINNSPILL VEDRØRENDE BYGNINGSENERGIDIREKTIVET (PROP. 126 S (2024–2025))
Til Energi- og miljøkomiteen, 2. mai 2025
Nei til EU viser til proposisjon 126 S (2024–2025) vedrørende EUs bygningsenergidirektiv av 2018 og utkast til beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen. Nei til EU har følgende innspill:
- Nei til EU mener bygningsenergidirektivet ikke kan anses som EØS-relevant. Direktivet må avvises.
- Direktivet må vurderes i sammenheng med bygningsenergidirektivet av 2024.
- Proposisjonen avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføring av direktivet.
- Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke har en sammenheng som gjør at pakken må behandles samlet.
PROPOSISJONEN AVKLARER IKKE KOSTNADER
Nei til EU vil påpeke at proposisjonen ikke avklarer kostnader knyttet til gjennomføring av direktivet. Bygningsenergidirektivet krever at landene skal lage en strategi for rehabilitering av alle bygninger, både private boliger og næringsbygg, med mål om å gjøre bygningsmassen energieffektiv og karbonfri i 2050 (artikkel 2a). Kostnadene ved dette går bestemmelsen ikke inn på. For å nå målet i 2050 skal strategien inneholde et veikart med tiltak også i 2030 og 2040.
Artikkel 8 setter krav om at alle nye bygninger skal ha selvregulerende temperaturstyring for hvert rom. Det samme gjelder eksisterende bygninger når varmekilden skiftes ut. Unntak gjøres hvis et slikt styringssystem ikke er «teknisk og økonomisk mulig».
Artikkel 8 inneholder også krav for boliger og næringsbygg om klargjøring av ladeplasser for elbiler. Kravet gjelder bygg med mer enn ti parkeringsplasser.
Artikkel 14 utvider kravet om jevnlig inspeksjon til å gjelde alle typer varmeanlegg, for eksempel varmepumper, men kravet gjelder ikke anlegg med nytteeffekt under 70 kW.
DIREKTIVET ER IKKE EØS-RELEVANT
Tidligere er Bygningsenergidirektivet 2010 tatt inn i EØS-avtalen, men det skjedde ikke før i 2023. I denne prosessen fremgikk det av regjeringens EØS-notat at «Norsk standpunkt er at bygningsenergidirektivet er i grenseområdet for hva som må innlemmes i EØS-avtalen.» Regjeringen var altså i tvil om direktivet var EØS-relevant.
Bygningsenergidirektivene fastsetter krav og reguleringer av bygninger i Norge som ikke er et grensekryssende spørsmål, som er det EØS-avtalen var ment å gjelde for. Nei til EU mener derfor at bygningsenergidirektivet 2018 ikke er EØS-relevant. At 2010-direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen kan ikke få skape presedens. Nei til EU vil samtidig bemerke at hver gang Norge aksepterer direktiver som er i «grenseområdet» så eser EØS-avtalen utover, og det gjør det vanskeligere å avvise senere beslektede direktiver. Derfor er det særlig viktig at bygningsenergidirektivet 2018 avvises og ikke innlemmes i EØS-avtalen.
Nei til EU viser til at Island har et midlertidig unntak fra 2010-direktivet.
MÅ VURDERES I SAMMENHENG MED BYGNINGSENERGIDIREKTIVET AV 2024
EU vedtok i 2024 et nytt bygningsenergidirektiv, som stiller mer omfattende krav til rehabilitering av boliger. Ifølge Norges Bank kan kostnadene bli 450 000 kroner i gjennomsnitt for en bolig (Norges Bank Staff Memo 7 2024, «Energiomstilling av bolig kan bli en netto kostnad for gjennomsnittshusholdningen», 05.12.2024.). Nei til EU mener et ja til bygningsdirektivet i fjerde energipakke vil gjøre det vanskeligere ikke å innføre 2024-direktivet. Derfor er det nødvendig å vurdere konsekvensene av direktivene i sammenheng. Proposisjonen unnlater å vurdere 2024-direktivet.
Nei til EU vil påpeke at det er store forskjeller mellom landene i Europa når det gjelder både bygningsmasse og klima. Dette gjør det krevende å utvikle én standard for hele EU/EØS-området som er optimal for de enkelte land og regioner. Nei til EU mener bygningsdirektivene mangler lokal tilpasning.
I stedet for å innføre EUs bygningsenergidirektiver i EØS-avtalen kan Norge bruke vetoretten og velge å innføre et mer tilpasset regelverk. Da kan man bruke de mest egnede delene av EU-direktivene for å redusere energiforbruket, samtidig som man skjermer folk mot økte bokostnader.
EUS FJERDE ENERGIPAKKE MÅ BEHANDLES SAMLET
Bygningsenergidirektivet 2018 er del av EUs omstridte fjerde energipakke. Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke har en sammenheng som gjør at Nei til EU mener pakken må behandles samlet.
ENDRING I EØS-KOMITEENS BESLUTNING MÅ BETY NY STORTINGSBEHANDLING
Proposisjonen gjengir et utkast til beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse. Det heter i proposisjonen: «EØS-komiteens beslutning er foreløpig ikke fattet. Utkastet til EØS-komitébeslutning er til behandling i EUs organer.» Således er det ikke avklart om EU vil akseptere utkastet.
Det står videre i proposisjonen: «Dersom den endelige beslutningen avviker vesentlig fra det utkastet som er lagt fram i denne proposisjonen, vil saken bli lagt fram for Stortinget på nytt.» (Side 6.)
Nei til EU mener formuleringen om vesentlig avvik legger terskelen for ny behandling for høyt. Det er viktig at Stortinget har et riktig beslutningsgrunnlag. Nei til EU mener at hvis regjeringen nå får tilslutning til å gjennomføre bygningsenergidirektivet, må et hvert avvik av betydning i EØS-komiteens beslutning medføre ny behandling i Stortinget.
Stort bilde i toppen: "Dårlig isolert hus". Fotograf: Birger Areklett. CC-lisens. Rettighetshaver: Samfoto, leverandør NTB Scanpix.
