EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.
Brussel bygger energiunionen videre. EUs nye Energipakke 4 innebærer at energibyrået ACER får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring. Energipakke 4 har konsekvenser for blant annet strømprisen, presset for utbygging av vindturbiner på land og muligheten for å bruke fornybar kraft til utvikling av grønn industri i Norge. Det er tema for skriftserien Vett nr. 3 2020.
Energipakke 4 kort fortalt
EUs nye Energipakke 4 består av fire direktiver og fire forordninger. Den innebærer at energibyrået ACER, EU-kommisjonen (eller EØS-tilsynet ESA) og ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring på energiområdet.
For eksempel skal ACERs direktør kunne utplassere én eller flere tjenestemenn også i andre land enn ved hovedkontoret i Slovenia. EU-byrået kan etablere et slikt kontor selv om landet ikke vil. Det betyr at ACER kan drive en svært tett oppfølging av enkeltland, og med et eget forvaltningsapparat. ACER kan kreve utlevert all informasjon fra både foretak og myndigheter, og gi bøter hvis byrået mener denne informasjonsplikten er brutt. I tillegg kan ACERs forlengede arm RME ilegge store bøter til foretak i Norge som ikke følger EU-reglene eller pålegg fra ACER.
Det er EUs politiske målsetninger som skal oppfylles gjennom Energipakke 4. Peter Ørebech påpeker at det gjelder også for Norge ved innlemmelse i EØS-avtalen, og det gjelder uansett om disse målsetningene strider mot Norges energipolitiske mål. Dette vil gi et press for etablering av flere utenlandskabler. Selv om det hevdes at Norge styrer dette via vår konsesjonslovgivning, så er dette en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke Norge alene som bestemmer over utenlandskablene.
Målet for energiunionen er at energien skal flyte fritt i EUs indre marked, som en femte frihet. Dette skal ut fra markedslogikken harmonisere energiprisene. Arne Byrkjeflot skriver at gjennom Energipakke 4 lager EU et nettsystem der kapasitetsbegrensninger skal bli så godt som umulig. For Norge betyr tilkoblingen økt strømpris, som kan gjøre norsk kraftkrevende industri ulønnsom slik at produksjonen blir flyttet til andre verdensdeler.
Energipakke 4 har av EU blitt kalt «ren energi»-pakken. Ved å innordne seg EUs energiunion og ACER mister derimot Norge viktige verktøy for grønn omstilling. Norsk industriproduksjon basert på klimavennlig, fornybar kraft kan bli utkonkurrert. EUs energiunion er dessuten en pådriver for mer vindkraft på land og effektkjøring av vannkraftverk, som er en trussel mot norsk natur.
I EØS-avtalen skjer EU-tilpasningen bit for bit, slik at man best ser summen av suverenitetsavståelsen over tid. Jan R. Steinholt påviser at de forutsetningene som regjeringspartiene H, V og Frp sammen med Ap og MDG la til grunn for ACER-vedtaket i 2018, ikke står seg. Norske myndigheter har ikke full styring og kontroll over alle avgjørelser som gjelder energitryggheten. Flaskehalsinntektene kan bare unntaksvis benyttes til å redusere nettleien.
På nyåret 2021 skal Høyesterett avgjøre om Nei til EU får fremme søksmålet om at Stortingets ACER-vedtak er ugyldig, fordi man ikke fulgte Grunnlovens § 115 som fordrer tre fjerdedels flertall for å gjøre vedtak. Morten Harper gjennomgår den myndighetsoverføringen som ligger i Energipakke 4, og viser at dette er en suverenitetsavståelse som er mer enn «lite inngripende». Myndighetsoverføringen skjer på et viktig samfunnsområde, energi, med stor betydning både for næringsliv og innbyggere. Norge har ikke likeverdig deltagelse i ACER og er uten stemmerett. Vi vet per i dag ikke når Stortinget skal behandle saken, men det må være en forutsetning at dette skjer etter Grunnlovens § 115.
- Kjøp Vett nr 3 2020 i nettbutikken (utsolgt). Heftet er 48 sider og koster kr 60 per stk.
- Last ned skjermutgaven (pdf).
Stort bilde i toppen: Forsidetegningen til Vett nr 3 2020, av Jørgen Bitsch.
