Forsidetegningen til Vett nr 3 2020, av Jørgen Bitsch.

Vett 3 2020: Skal EU styre strømmen?

EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.

Brussel bygger energiunionen videre. EUs nye Energipakke 4 innebærer at energibyrået ACER får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring. Energipakke 4 har konsekvenser for blant annet strømprisen, presset for utbygging av vindturbiner på land og muligheten for å bruke fornybar kraft til utvikling av grønn industri i Norge. Det er tema for skriftserien Vett nr. 3 2020.

Energipakke 4 kort fortalt

EUs nye Energipakke 4 består av fire direktiver og fire forordninger. Den innebærer at energibyrået ACER, EU-kommisjonen (eller EØS-tilsynet ESA) og ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring på energiområdet.

For eksempel skal ACERs direktør kunne utplassere én eller flere tjenestemenn også i andre land enn ved hovedkontoret i Slovenia. EU-byrået kan etablere et slikt kontor selv om landet ikke vil. Det betyr at ACER kan drive en svært tett oppfølging av enkeltland, og med et eget forvaltningsapparat. ACER kan kreve utlevert all informasjon fra både foretak og myndigheter, og gi bøter hvis byrået mener denne informasjonsplikten er brutt. I tillegg kan ACERs forlengede arm RME ilegge store bøter til foretak i Norge som ikke følger EU-reglene eller pålegg fra ACER.

Det er EUs politiske målsetninger som skal oppfylles gjennom Energipakke 4. Peter Ørebech påpeker at det gjelder også for Norge ved innlemmelse i EØS-avtalen, og det gjelder uansett om disse målsetningene strider mot Norges energipolitiske mål. Dette vil gi et press for etablering av flere utenlandskabler. Selv om det hevdes at Norge styrer dette via vår konsesjonslovgivning, så er dette en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke Norge alene som bestemmer over utenlandskablene.

Målet for energiunionen er at energien skal flyte fritt i EUs indre marked, som en femte frihet. Dette skal ut fra markedslogikken harmonisere energiprisene. Arne Byrkjeflot skriver at gjennom Energipakke 4 lager EU et nettsystem der kapasitetsbegrensninger skal bli så godt som umulig. For Norge betyr tilkoblingen økt strømpris, som kan gjøre norsk kraftkrevende industri ulønnsom slik at produksjonen blir flyttet til andre verdensdeler.

Energipakke 4 har av EU blitt kalt «ren energi»-pakken. Ved å innordne seg EUs energiunion og ACER mister derimot Norge viktige verktøy for grønn omstilling. Norsk industriproduksjon basert på klimavennlig, fornybar kraft kan bli utkonkurrert. EUs energiunion er dessuten en pådriver for mer vindkraft på land og effektkjøring av vannkraftverk, som er en trussel mot norsk natur. 

I EØS-avtalen skjer EU-tilpasningen bit for bit, slik at man best ser summen av suverenitetsavståelsen over tid. Jan R. Steinholt påviser at de forutsetningene som regjeringspartiene H, V og Frp sammen med Ap og MDG la til grunn for ACER-vedtaket i 2018, ikke står seg. Norske myndigheter har ikke full styring og kontroll over alle avgjørelser som gjelder energitryggheten. Flaskehalsinntektene kan bare unntaksvis benyttes til å redusere nettleien.

På nyåret 2021 skal Høyesterett avgjøre om Nei til EU får fremme søksmålet om at Stortingets ACER-vedtak er ugyldig, fordi man ikke fulgte Grunnlovens § 115 som fordrer tre fjerdedels flertall for å gjøre vedtak. Morten Harper gjennomgår den myndighetsoverføringen som ligger i Energipakke 4, og viser at dette er en suverenitetsavståelse som er mer enn «lite inngripende». Myndighetsoverføringen skjer på et viktig samfunnsområde, energi, med stor betydning både for næringsliv og innbyggere. Norge har ikke likeverdig deltagelse i ACER og er uten stemmerett. Vi vet per i dag ikke når Stortinget skal behandle saken, men det må være en forutsetning at dette skjer etter Grunnlovens § 115.

Stort bilde i toppen: Forsidetegningen til Vett nr 3 2020, av Jørgen Bitsch.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Redusert nettleie? Det var før, det.

18. nov. 2021

Det norske underbruket av ACER godkjenner en beregningsmåte som innebærer at flaskehalsinntektene slett ikke reduserer nettleia. I stedet forsvinner inntektene i det store investeringssluket til Statnett.

Alvorlige signalfeil fra Hurdal

15. nov. 2021

Regjeringa har lovet velgerne at den skal være et skiftelokomotiv for en ny og annen jernbanepolitikk. Det må bety at dørene lukkes for EUs fjerde jernbanepakke, uten signalfeil som følge av politisk svikt.

Acer-frontene skjerpes 

15. nov. 2021

Har ikke statens toppbyråkrater klart å oppdage hvor suverenitetstapet i Acer-saken ligger? 

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

EØS-mesterskap i inkonsekvens

08. nov. 2021

Hvorfor håner og nedsnakker EØS-tilhengere en avtale som de mener Norge ikke kan klare seg foruten?

Kortslutter kraftkontrollen

08. nov. 2021

Når uavhengighet er definert som fraværet av politiske styringsmuligheter.

UNDERGRAVING, ACER-RETTSSAK OG GRUNNLOVSDOMSTOL

07. nov. 2021

Sist fredag ble ACER-rettssaken avsluttet i Oslo Tingrett. Nei til EU mener stortingsvedtaket fra 2018 om tilslutning til EUs energibyrå ACER, var ulovlig, og har saksøkt Staten. Grunnlovens paragraf 115 står sentralt. Den åpner for at Stortinget med 3/4 flertall kan overdra noen av statens oppgaver til en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet.

– Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting

04. nov. 2021

En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.

Kypros inn i energiunionen

02. nov. 2021

Som siste land i EU blir Kypros snart kobla til det europeiske strømnettet. Dermed blir det slutt på det EU kaller øyas energimessige isolasjon – samtidig som Tyrkia får et aldri så lite støt.

- Konsekvensene av ACER har blitt undervurdert

01. nov. 2021

- ACER-saken berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for både befolkning og næringsliv, anførte Nei til EUs advokater når rettssaken startet i Oslo tingrett.