Forsidetegningen til Vett nr 3 2020, av Jørgen Bitsch.

Vett 3 2020: Skal EU styre strømmen?

EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.

Brussel bygger energiunionen videre. EUs nye Energipakke 4 innebærer at energibyrået ACER får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring. Energipakke 4 har konsekvenser for blant annet strømprisen, presset for utbygging av vindturbiner på land og muligheten for å bruke fornybar kraft til utvikling av grønn industri i Norge. Det er tema for skriftserien Vett nr. 3 2020.

Energipakke 4 kort fortalt

EUs nye Energipakke 4 består av fire direktiver og fire forordninger. Den innebærer at energibyrået ACER, EU-kommisjonen (eller EØS-tilsynet ESA) og ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring på energiområdet.

For eksempel skal ACERs direktør kunne utplassere én eller flere tjenestemenn også i andre land enn ved hovedkontoret i Slovenia. EU-byrået kan etablere et slikt kontor selv om landet ikke vil. Det betyr at ACER kan drive en svært tett oppfølging av enkeltland, og med et eget forvaltningsapparat. ACER kan kreve utlevert all informasjon fra både foretak og myndigheter, og gi bøter hvis byrået mener denne informasjonsplikten er brutt. I tillegg kan ACERs forlengede arm RME ilegge store bøter til foretak i Norge som ikke følger EU-reglene eller pålegg fra ACER.

Det er EUs politiske målsetninger som skal oppfylles gjennom Energipakke 4. Peter Ørebech påpeker at det gjelder også for Norge ved innlemmelse i EØS-avtalen, og det gjelder uansett om disse målsetningene strider mot Norges energipolitiske mål. Dette vil gi et press for etablering av flere utenlandskabler. Selv om det hevdes at Norge styrer dette via vår konsesjonslovgivning, så er dette en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke Norge alene som bestemmer over utenlandskablene.

Målet for energiunionen er at energien skal flyte fritt i EUs indre marked, som en femte frihet. Dette skal ut fra markedslogikken harmonisere energiprisene. Arne Byrkjeflot skriver at gjennom Energipakke 4 lager EU et nettsystem der kapasitetsbegrensninger skal bli så godt som umulig. For Norge betyr tilkoblingen økt strømpris, som kan gjøre norsk kraftkrevende industri ulønnsom slik at produksjonen blir flyttet til andre verdensdeler.

Energipakke 4 har av EU blitt kalt «ren energi»-pakken. Ved å innordne seg EUs energiunion og ACER mister derimot Norge viktige verktøy for grønn omstilling. Norsk industriproduksjon basert på klimavennlig, fornybar kraft kan bli utkonkurrert. EUs energiunion er dessuten en pådriver for mer vindkraft på land og effektkjøring av vannkraftverk, som er en trussel mot norsk natur. 

I EØS-avtalen skjer EU-tilpasningen bit for bit, slik at man best ser summen av suverenitetsavståelsen over tid. Jan R. Steinholt påviser at de forutsetningene som regjeringspartiene H, V og Frp sammen med Ap og MDG la til grunn for ACER-vedtaket i 2018, ikke står seg. Norske myndigheter har ikke full styring og kontroll over alle avgjørelser som gjelder energitryggheten. Flaskehalsinntektene kan bare unntaksvis benyttes til å redusere nettleien.

På nyåret 2021 skal Høyesterett avgjøre om Nei til EU får fremme søksmålet om at Stortingets ACER-vedtak er ugyldig, fordi man ikke fulgte Grunnlovens § 115 som fordrer tre fjerdedels flertall for å gjøre vedtak. Morten Harper gjennomgår den myndighetsoverføringen som ligger i Energipakke 4, og viser at dette er en suverenitetsavståelse som er mer enn «lite inngripende». Myndighetsoverføringen skjer på et viktig samfunnsområde, energi, med stor betydning både for næringsliv og innbyggere. Norge har ikke likeverdig deltagelse i ACER og er uten stemmerett. Vi vet per i dag ikke når Stortinget skal behandle saken, men det må være en forutsetning at dette skjer etter Grunnlovens § 115.

Stort bilde i toppen: Forsidetegningen til Vett nr 3 2020, av Jørgen Bitsch.

reLATERT

Se alle arrangementer

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

20. okt. 2020

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

07. okt. 2020

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Energipakke 4.

29. sep. 2020

Elektrisitetsdirektivet ble revidert våren 2019 og energipakken er revidert slik at EU kommisjonen, ACER og RME får større makt i Norge og det er på bekostning av styringa som vi skal ha nasjonalt. Dette er vedtatt i EU 8 mai 2019, og kommer på bordet her i landet gjennom EØS, sannsynligvis i høst, 2020. Dette er en betydelig myndighetsoverføring. Stortinget må ikke under noen omstendigheter samtykke til Energipakke 4.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.