Forsidetegningen til Vett nr 3 2020, av Jørgen Bitsch.

Vett 3 2020: Skal EU styre strømmen?

EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.

Brussel bygger energiunionen videre. EUs nye Energipakke 4 innebærer at energibyrået ACER får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring. Energipakke 4 har konsekvenser for blant annet strømprisen, presset for utbygging av vindturbiner på land og muligheten for å bruke fornybar kraft til utvikling av grønn industri i Norge. Det er tema for skriftserien Vett nr. 3 2020.

Energipakke 4 kort fortalt

EUs nye Energipakke 4 består av fire direktiver og fire forordninger. Den innebærer at energibyrået ACER, EU-kommisjonen (eller EØS-tilsynet ESA) og ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring på energiområdet.

For eksempel skal ACERs direktør kunne utplassere én eller flere tjenestemenn også i andre land enn ved hovedkontoret i Slovenia. EU-byrået kan etablere et slikt kontor selv om landet ikke vil. Det betyr at ACER kan drive en svært tett oppfølging av enkeltland, og med et eget forvaltningsapparat. ACER kan kreve utlevert all informasjon fra både foretak og myndigheter, og gi bøter hvis byrået mener denne informasjonsplikten er brutt. I tillegg kan ACERs forlengede arm RME ilegge store bøter til foretak i Norge som ikke følger EU-reglene eller pålegg fra ACER.

Det er EUs politiske målsetninger som skal oppfylles gjennom Energipakke 4. Peter Ørebech påpeker at det gjelder også for Norge ved innlemmelse i EØS-avtalen, og det gjelder uansett om disse målsetningene strider mot Norges energipolitiske mål. Dette vil gi et press for etablering av flere utenlandskabler. Selv om det hevdes at Norge styrer dette via vår konsesjonslovgivning, så er dette en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke Norge alene som bestemmer over utenlandskablene.

Målet for energiunionen er at energien skal flyte fritt i EUs indre marked, som en femte frihet. Dette skal ut fra markedslogikken harmonisere energiprisene. Arne Byrkjeflot skriver at gjennom Energipakke 4 lager EU et nettsystem der kapasitetsbegrensninger skal bli så godt som umulig. For Norge betyr tilkoblingen økt strømpris, som kan gjøre norsk kraftkrevende industri ulønnsom slik at produksjonen blir flyttet til andre verdensdeler.

Energipakke 4 har av EU blitt kalt «ren energi»-pakken. Ved å innordne seg EUs energiunion og ACER mister derimot Norge viktige verktøy for grønn omstilling. Norsk industriproduksjon basert på klimavennlig, fornybar kraft kan bli utkonkurrert. EUs energiunion er dessuten en pådriver for mer vindkraft på land og effektkjøring av vannkraftverk, som er en trussel mot norsk natur. 

I EØS-avtalen skjer EU-tilpasningen bit for bit, slik at man best ser summen av suverenitetsavståelsen over tid. Jan R. Steinholt påviser at de forutsetningene som regjeringspartiene H, V og Frp sammen med Ap og MDG la til grunn for ACER-vedtaket i 2018, ikke står seg. Norske myndigheter har ikke full styring og kontroll over alle avgjørelser som gjelder energitryggheten. Flaskehalsinntektene kan bare unntaksvis benyttes til å redusere nettleien.

På nyåret 2021 skal Høyesterett avgjøre om Nei til EU får fremme søksmålet om at Stortingets ACER-vedtak er ugyldig, fordi man ikke fulgte Grunnlovens § 115 som fordrer tre fjerdedels flertall for å gjøre vedtak. Morten Harper gjennomgår den myndighetsoverføringen som ligger i Energipakke 4, og viser at dette er en suverenitetsavståelse som er mer enn «lite inngripende». Myndighetsoverføringen skjer på et viktig samfunnsområde, energi, med stor betydning både for næringsliv og innbyggere. Norge har ikke likeverdig deltagelse i ACER og er uten stemmerett. Vi vet per i dag ikke når Stortinget skal behandle saken, men det må være en forutsetning at dette skjer etter Grunnlovens § 115.

Stort bilde i toppen: Forsidetegningen til Vett nr 3 2020, av Jørgen Bitsch.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Følger ikke opp forutsetningen for ACER-vedtaket

14. des. 2020

Høringssvar fra Nei til EU om endringer i energiloven.

Nye samkjøringslinjer over grensene

10. des. 2020

For en EU-lokalisert kraftprodusent som argumenterer med at for eksempel Holmenkollåsen egner seg særdeles godt for vindturbiner, grunnet kort distanse til et stort marked, vil Norge ikke så lett slippe unna ACERs misnøye med avslaget, og derpå følgende omgjøring av et norsk avslag.