Forordningene som følger Energipakke 3

Til behandling i Stortinget ligger nå fire forordninger (Prop. 199 LS (2020-2021)). Alle er hjemlet i Energipakke 3. Alle gir ACER mer makt. Det helt grunnleggende er at kontroll og styring med elektrisk kraft flyttes fra nasjonalstat til regioner der ACER avgjør dersom statenes regulatorer (RME i Norge) ikke blir enige.

Disse fire forordningene kommer nå, men fire til er ferdig fra EU. Grunnen til at ikke alle åtte kommer samtidig er ifølge regjeringen kapasitetsproblemer. Det sier noe om hvor omfattende det er å sette seg inn i disse. Og at det er direkte uforsvarlig å hastebehandle de i Stortinget på slutten av en fireårsperiode.

Det er viktig å merke seg at regjeringen her gjør som de gjorde i NAV-skandalen. Det gjøres kun fire mindre endringer i energiloven. De fire forordningene innføres som nye forskrifter og har forrang dersom det er konflikt. I sin betenkning Juridiske spørsmål ved gjennomføring av EUs retningslinjer for kraftsektoren i norsk rett mener professor Henrik Bjørneby at det kan være en uheldig konflikt mellom eksisterende forskrifter og forordningene.

Opplysningsplikt og bøter

Suverenitetsavståelsen er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn ved vedtaket i Stortinget om tredje energimarkedspakke og ACER. §115 i Grunnloven må legges til grunn.

ACER/ESA får rett til å innhente informasjon fra norske bedrifter for å sikre at forordningene blir fulgt. ESA kan bøtelegge med inntil 1 % av årlig omsetning dersom de mener plikten ikke blir overholdt. Disse forordningene gjør at omfanget av opplysningsplikten og dermed også retten til bøtelegging får et mye større omfang enn det som ble lagt til grunn ved innføring av Energipakke 3 og ACER. Dette påpekes også at Henrik Bjørneby i betenkningen Hva betyr EUs ren energi-pakken for Norge?.

Stortinget må be om en ny vurdering av om suverenitetsavståelsen er lite inngripende. Lovavdelingens uttalelse av 21. mai 2019, som det vises til i proposisjonen, er ikke tilstrekkelig svar på dette.

Forordningene skal innføres ord for ord

Det er en rekke koder som nå fastsettes.

Markedskodene:

• CACM - «Capacity Allocation and Congestion Management», CACM 
• FCA - Forward Capacity Allocation - 27 sider
• EB - Electricity Balancing - 55 sider

Driftskodene:

• SOGL - System Operations Guideline -146 sider
• ER - Emergency and Restoration

Tilknytningskodene:

• RfG - Requirements for Generators
• DCC - Demand Connection Code
• HVDC - High Voltage Direct Current Connections

Alle disse gir svært stramme rammer. De fire forordningene skal innføres ord for ord, og det er 250 sider.

Felles for FCA, EB, SOGL og CACM er at nettselskapene skal utfylle de overordnede bestemmelsene innen tidsfrister. Nettselskapenes vedtak oversendes de nasjonale regulatorene (RME i Norge) til godkjenning. Blir de ikke enige, bestemmer ACER. Som kjent er nasjonale myndigheter fratatt retten til å instruere regulatorene.

Alle regulatorene har en representant i ACER. Norge er observatør uten stemmerett. ACER fatter vedtak med kvalifisert flertall. På spørsmål som har med utenlandskabler og EU-marked, er RME og de andre regulatorene underlagt ACER.

Det er også kvalifisert flertall når nettselskap eller regulatorene skal lage sine vedtak. Foreløpig ikke når vedtak bare gjelder Nordens 4 aktører. Når det er færre enn fem så kreves det enstemmighet

Men sjøl om nettselskapene blir enige så må deres vedtak altså godkjennes av regulatorene. Allerede har vedtak nettselskapene har blitt enige om, blitt oversendt ACER til avgjørelse to ganger. Begge ganger har en av regulatorene ment at vedtaket ikke var fullt i overensstemmelse med forordningen. 

Den ene gjaldt FCA. Om fastsettelsen av kapasitet skulle skje flytbasert eller koordinert. ACER endret vedtaket fra koordinert til flytbasert. Fra nesten helt markedsstyrt til helt markedsstyrt. Den andre gjaldt EB. Det gjaldt metoden for å sikre seg reserver fra andre land på kort sikt. Altså et marked for effekt. Denne gang var det det finske RME som mente at det ikke var i overensstemmelse med direktivet. ACER avgjør.

RME og de andre lands regulatorer oppfatter at deres jobb er nitidig å passe på at EUs forordninger og direktiv skal følges.

CACM

CACM – Forordning om kapasitetsfastsettelse og flaskehalshåndtering. Hovedinnholdet i denne forordningen er at det skal lages:

• En felles nettmodell.
• Metode for kapasitetstildeling. Matematisk, ikke politisk styrt.
• Metode for fordeling av flaskehalsinntekter.
• Metode for kobling av marked. Europeisk markedskobling har tidligere vært basert på frivillig samarbeid og regionale initiativ.
• CACM inneholder detaljerte regler som skal sikre at det er markedet og ikke nasjonale behov som skal styre både tilgang til og flyt over kablene. 
• ACER får innflytelse på inndeling i prisområder.

FCA og EB

FCA og EB - Forward Capacity Allocation og Electricity Balancing skal lage to nye marked. I dag handles strøm på intradagmarked. Kjøp meldes inn en dag på forhånd. Handel skjer halvtime for halvtime, men EU pålegger å gå ned på kvartersbasis.

FCA - Forward Capacity Allocation skal lage et marked for å sikre seg levering noen måneder fram i tid. Ved å kjøpe opsjon på overføringskapasitet kan EU-bedrifter sikre seg mot at det slutter å blåse eller blåser for mye.

EB - Electricity Balancing skal lage et marked for effekt, dvs. mye strøm på kort tid. Altså sørge for at produksjon og forbruk er lik. Hvert sekund.

Begge er tilpasset det nye EU-markedet med en blanding av sol, vind, atomkraft, kull og gass. Ingen energisystem kan basere seg på bare sol og vind. Det trengs balansekraft når det ikke blåser og det trengs lagring når det blåser for mye. Norge er det eneste landet innenfor EU/EØS-området som har naturlig lagring i innsjøer høyt til fjells, og mulighet for å regulere effekten på kort varsel. Det er bare så alt for smått i forhold til det EU trenger. EUs plan er å ha 3500 tWh sol og vindkraft i 2040. Sjøl med de to nye kablene kan ikke Norge eksportere mer enn 35 tWh. Det er en prosent av EUs behov. Forfatter Hogne Hongset sier det er som å drive en Tesla med et lommelyktbatteri.

EU vil at markedet skal løse det meste

Dersom EU skal lykkes med å fase ut først kull og så gass trengs det en oppbygging av batterikapasitet for lagring som er nesten over fatteevnen. Det sies at sol og vind nå er konkurransedyktig på pris, men det er før de tar med utgiftene til lagring og utbygging av nett. 

I dag er det kull som dominerer som balansekraft. Lønnsomhet i atomkraftverk, kullkraftverk og gasskraftverk er bygd på at de leverer jamnt hele året. Det er så dyrt å trinne ned effekten at de heller betaler vindkraftverkene for å stenge ned produksjonen. Eller vi får negativ pris. Betalt for å bruke strøm.

EU er bygd på at markedet skal løse det meste. Markedet har to virkemidler.

1. De kan øke CO2-avgiften og slik oppnå at det vil bli lønnsomt å fase ut kull til fordel for gass slik Storbritannia har gjort. Øker de enda mer så blir det lønnsomt å fase ut gass til fordel for sol og vind. Men det krever en større økning av kvoteprisen på CO2 fra dagens 25 euro/tonn til minst 40 euro/tonn. Trolig mye høyere. Noe som vil øke strømprisen dramatisk. For hver euro kvoteprisen økes, beregnes det at strømprisen vil øke med 0,67 øre.
2. De kan bygge ut nettet. Logikken er at det kan være vindstille i Tyskland, men blåse i Romania. I et sømløst indre strømmarked så flyter strømmen dit den skal. Skal dette funke trengs det en enorm satsing på nettutbygging. Midlet er EUs nettutviklingsplan og spesielt de prioriterte PCI-prosjektene (Projects of common interest), slik NorthConnect er.

Hadde regjeringen valgt å si nei til konsesjon til NorthConnect, hadde de virkelig utfordret en grunnstein i bygging av EUs Energiunion – de prioriterte PCI-prosjektene. Regjeringen valgte utsettelse

FCA - Forward Capacity Allocation

Det kan kjøpes retten til å kjøpe eller selge over nettet ved å betale en pris basert på prisforskjellen noen måneder fram i tid. Innehaveren har en rett til å innhente eller betale prisforskjellen, avhengig av om det er en opsjon eller en forpliktelse.

FCA lager de overordnede retningslinjen for hvordan dette markedet skal styres. Over 27 sider fastsettes det i detalj at det er markedet alene som skal bestemme hvem som skal bruke kabelen og at kapasitet ikke kan begrenses av nasjonale hensyn.

I NVEs analyse av NorthConnect er det lagt inn en økning i fortjeneste på 100 millioner årlig på FCA. Ikke en voldsom sum, men enda et bidrag til økning av norsk strømpris.

EB - Electricity Balancing

En av hovedoppgavene til nettselskapene (kalt TSO i EU-språket) er å sørge for at forbruket til enhver tid er lik produksjonen. EB lager oppskriften på harmoniserte og effektive markedsløsninger for dette.

Med store vannmagasin passer salg av effekt - dvs. mye strøm på kort tid - norske kraftprodusenter godt. Det vil øke prisen på strøm i Norge ytterligere og medføre effektkjøring i våre vassdrag.  Og press for å innføre ny prising i de tusen hjem der det skal betales dyrt for å lage middag og sette på kaffen om morgenen.

SOGL

Erstatter frivillig samarbeid mellom nettselskap med formalisert styring. For SOGL skal det blant annet utarbeides utfyllende regler på europeisk nivå om:

• Organisering, roller og ansvar ved utveksling av data om driftssikkerhet.
• Metode knyttet til utarbeidelse av en felles nettmodell.
• Metode for å koordinere driftssikkerhetsanalyser.
• Det opprettes 6 regionale enheter der de nasjonale nettselskapene har en stemme hver. De regionale enhetene skal senere smeltes sammen til et indre marked. De nordiske nettselskapet krever enstemmighet siden det er færre enn fem. Men utvides det med for eksempel Baltikum er det kvalifisert flertall som gjelder. (72% av land 65% av folketall)
• Blir det et blokkerende mindretall rapporteres det til ACER, som rapporterer til EU-kommisjonen som fatter vedtak innen 4 måneder.
• Alle vedtak skal oversendes de nasjonale regulatorene (RME i Norge). Blir ikke de enige, avgjør ACER
• Det opprettes Regionale Sikkerhetskoordinatorer kalt RSC. Et for hver region, maks 6. Deres hovedoppgave er å sørge for at nett i hver region passer sammen slik at det indre energimarkedet for strøm fungerer etter markedets lover og etter hvert blir et marked helt uten nasjonale barrierer. De regionale sikkerhetskoordinater er verktøyet for å få til dette. Gradvis overtas også nasjonal forsyningssikkerhet.

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)