Altinget presenterte målingen på et møte i Arendal. Tidligere Nei til EU-leder og stortingsrepresentant Kathrine Kleveland var den eneste fra nei-siden i debatten. Hun tør ikke å slappe av selv om neisida ligger godt an. 

– Vi feira 20 år med nei-fleirtal på alle meningsmålinger i vår. Men det er mange startklare parti på jasida, så ting kan skje, sier hun.

De største japartiene er ikke villige til å ta EU-debatten. 

– Arbeiderpartiet og Høyre går ikke for fullt inn på jasida. De har begge mange EU-motstanderne blant sine velgere. 

Stabilt neiflertall

Jasida gikk fram i et blaff i mars i år, men på de to siste målingene er neiflertallet tilbake til 55 prosent. Jasida fikk 34 prosent i mai, men i augustmålingen er de nede på 33 prosent. Vet ikke-andelen er 12 prosent. 

Jette F. Christensen, Altingets utenriks- og sikkerhetsanalytiker, kommenterte meningsmålingen. 

– Det norske folket er mot EU. Det gjelder i alle grupper, utenom de som er over 70. No er det berre dei over 70 som er for EU. Ja-siden har vært så redd for å diskutere EU at de har glemt å fortelle om hvor vidt det skulle finnes en oppside med å bli medlem, var Christensens analyse av målingen. 

Vil ha avstemning i kommende periode

Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant fra Venstre, vil ha Norge inn i EU så raskt som mulig. 

– Vi må ha en ærlig samtale om vår plass i Europa nå. Denne debatten er overmoden i Norge. Vårt mål er å få til en folkeavstemning om EU i kommende periode. Ikke fordi vi mener det er taktisk riktig, men fordi vi mener det er viktig, sa han i debatten. 

– Regjeringa sin egen Eldringutredning viser at det ikke fins et løsere alternativ til EØS. Alternativene er EØS-avtalen eller EU-medlemskap, mener Bjørlo. 

Alternativ til EØS

Kathrine Kleveland er helt uenig i at det er de to eneste alternativene. 

– Det ville være bedre for Norge å ha en annen avtale enn EØS. Vi står fast på at vi ønsker reforhandling. Men vi vil ikke sette Norge i en usikker situasjon ved å si opp EØS uten å ha et alternativ klart, sa hun. 

Og EØS-avtalen skaper mange utfordringer for Norge. 

– Avløpsdirektivet og bygningsenergidirektivet for eksempel, gjør det dyrt og vanskelig for oss her i Norge, sa hun.