Illustrasjon av Jørgen Bitsch, utsnitt av forsiden til Nei til EUs skriftserie Vett nr. 3 2020

ESA mener RME må få mer makt i Norge

EØS-tilsynet mener RME skal overvåke mer enn det som framgår av norsk lov og stiller spørsmål ved om Reguleringsmyndigheten oppfyller kravet om fullstendig uavhengighet fra norske myndigheter.

Da tilslutningen til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ble behandlet i Stortinget, var opprettelsen av Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) det vanskeligste punktet. Det skulle lovfestes at RME verken kunne instrueres eller påvirkes av norske myndigheter. Derimot skulle RME gjennomføre alle vedtak fra ACER formidlet gjennom EØS-tilsynet ESA.  

Så stor var motstanden at det ble gitt ordre om å dempe RMEs makt så langt det lot seg gjøre innenfor EØS-avtalen. Godt ment, men ESA er slett ikke fornøyd.

Ikke «uavhengig» nok

RME er ikke fullstendig utskilt, men er beholdt som en egen avdeling i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVEs direktør er også direktør for RME.  ESA spør om dette gir RME den uavhengigheten RME er pålagt å ha, og om overføring av informasjon er innenfor avtalen. 

Allerede før stortingsbehandlinga i 2018, advarte Nei til EU om at RME ville bli en gjøkunge i NVE. 

rme-nve-gjoekunge
Delebilde fra Nei til EU under ACER-debatten (2018).

Mange tror RME bare skal styre over mellomlandskablene. Men nei. RME har overtatt styringa med strømmen også innad i Norge. 

ESA mener RME skal overvåke mer enn det framgår av norsk lov og at andre oppgaver enn overvåkning ikke framgår av loven. EØS-tilsynet mener RME skal ha myndighet til å fatte bindende vedtak, gjennomføre undersøkelser og kreve enhver informasjon fra alle selskap innenfor elektrisitet og strøm. Samt ilegge bøter og avgjøre alle uenigheter. 

RME har direkte makt i Norge. Det er for eksempel RME som har lagt fram forslaget om omlegging til ny effektbasert nettleie fra nyttår. 

Formelt er det departementet som vedtar den nye forskriften, men i realiteten stempler OED bare den endelige anbefalinga fra RME. Noe annet ville være «forsøk på påvirkning» og dermed forbudt. 

Når vi framover får kamp om tilgang til strøm og ikke minst nett, så mener ESA at også her er det RME som skal bestemme. Om NVE eller Statnett mener det er feil å bygge ut nettet for kryptovaluta, skal klagen rettes til RME og RME avgjør. RME må godkjenne om Statnett kan bruke flaskehalsinntektene fra utenlandsforbindelsene til å sette ned nettleia. RME skal påse at disse inntektene i all hovedsak brukes til nettutvikling i tråd med EU-forordningene om krafthandel, og bare i beskjeden grad til reduksjon av nettleia. Og bak RME står ACER

Ny nettleie kommer også fra EU 

Det er verken NVE eller Statnett som har laget det nye systemet for nettleie som innføres fra 1. januar 2022. Det er Reguleringsmyndigheten for Energi (RME).  

Da Stortinget låste Norge til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER ble det lovfestet at RME ikke kan instrueres eller påvirkes av norske myndigheter. Derimot skal de gjennomføre pålegg fra ACER. RME er i realiteten ACERs forlengede arm i Norge. 

Mens vi i dag har et lite fastledd og ellers betaler for hver kilowattime vi bruker, innføres det nå tre ledd. Et fastledd, et effektledd og et energiledd. Energileddet, det vi betaler pr. kilowattime, må være under halvparten av det kundene betaler. Det betyr at insentivet for strømsparing forsvinner, som bl.a. Huseiernes Landsforbund mener. Så skal den andre halvdelen deles mellom et fastledd og et effektledd. Det er opp til din lokale nettleverandør. Men uansett skal du betale ut fra hvor mange kilowatt du bruker når du bruker mest. Og du skal styre forbruket ditt etter priskurvene, som samvittighetsfull «grønn» forbruker. 

Det går kanskje bra for de som har skaffet seg et smarthus med elektronisk styring av elbillading, varmvannstank og varmeovner. Helst må du skaffe deg en app som du sjekker time for time for å finne ut når du kan sette på vaskemaskinen. Det som er sikkert er at dette blir en håpløs digital øvelse for gamle pensjonister med dårlig råd.  Hvis miljøgevinst var den egentlige hensikten, ville det ha vært bedre å gå tilbake til den gamle E-verkmodellen med en tariff for normalt forbruk og en for overforbruk. 

Så hvor kommer denne ideen fra? Utvilsomt kunne den norske kraftbransjen funnet på dette på egen hånd. Men den har nå fått hjelp fra EU. Selve det å installere smartmålerne var bare en sterk anbefaling, men når først det var gjort så slår reglene inn for fullt. Ifølge artikkel 11 i revidert elektrisitetsdirektiv skal alle tilbys en såkalt dynamisk priskontrakt. Og det er det som kommer nå. Som vanlig litt før direktivet faktisk er vedtatt i Norge. På ordre fra RME. Velkommen til energiunionen. 

Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Jørgen Bitsch, utsnitt av forsiden til Nei til EUs skriftserie Vett nr. 3 2020

reLATERT

Se alle arrangementer

Går vi mot en strømkrise i vinter?

11. okt. 2021

Det kan se sånn ut, ut fra fyllingsgraden i vannmagasinene våre. Strømprisen har vært høy i hele sommer. I juni, juli og august ble det produsert 31 terrawattimer, 20% av denne produksjonen ble eksportert, ifølge SSB. For knapt en uke siden ble kabelen North Sea Link til Storbritannia åpnet. Den går ikke for fullt ennå, men med den og den nye kabelen til Tyskland, kan det eksporteres 20% av den totale kraftproduksjonen fra Sør-Norge.

Full energikollaps 

05. okt. 2021

Forsyningshavariet for det grønne skiftet i Europa stiller energistormakten Norge overfor tøffe valg framover.  

Debatten om strømpris

30. sep. 2021

Debatten om de høye strømprisene har til nå handlet om å lette økonomien for norske husholdninger med lite å rutte med. Men burde en ikke først og fremst gjøre noe med selve strømprisen?

ACER-koden til strømmen

27. sep. 2021

Går det an å styre krafteksport og strømpris uten å koble seg fra EUs energiunion?

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Tina Bru kan ikke gjøre noe med strømprisen

13. sep. 2021

En minister som intet kan gjøre med den skyhøye strømprisen så lenge vi er en del av EUs energiunion og  ACER passer på.

Sant og usant om ACER og energiunionen

07. sep. 2021

Det er lett å gå seg vill i begreper, forkortelser og påstander om EUs energiunion. Hva er sant og hva er usant?

EU viser ingen nåde overfor et Spania i strømsjokk

17. aug. 2021

Spania trygler EU om å endre regelverket for slik å tøyle galopperende energipriser, men får nei.

Strømprisen øker med flere kabellengder

13. juli 2021

Det beste beviset på at det er utenlandskablene som presser prisene i været er at strømprisene varierer voldsomt mellom landsdelene.

EU-krav kan påføre norsk industri milliardtap

12. juli 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene.  

Faktisk.no og utenlandskablene

06. juli 2021

Faktasjekkerne overser at ACERs forlengede arm i Norge, Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), skal overvåke at Norge følger EUs nettplan. Og den fordrer flere nye utenlandsforbindelser.

Energipolitisk kodespråk

05. juli 2021

Nettkoder bestemmer hvordan strømmen skal flyte, kraftbørser styres og strømpris bestemmes. EU-språket må avkodes.