Energiministeren villeder Stortinget med påstand om at flaskehalsinntektene i sin helhet kan brukes til å redusere nettleia.
EU har nylig vedtatt neste trinn i sin energiunion, energimarkedspakke 4. En ny forordning struper mulighetene for å redusere nettleia ved hjelp av flaskehalsinntekter. Om det skal være lov i det hele tatt, er det ACER som bestemmer.
Ett av de ufravikelige kravene fra Arbeiderpartiet da Stortinget i fjor vedtok EUs ti år gamle 3. energimarkedspakke, var at disse inntektene «skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene».
I den nye elektrisitetsforordningen vedtatt av EU mai 2019, er det fastsatt regler og kriterier for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering «som blant annet sier at import og eksport av elektrisitet ikke skal begrenses av nasjonale aktørers interesser». (Sitert etter regjeringens EØS-notat, oppdatert 18.3.2019).
Alt som begrenser fri flyt av strøm skal fjernes
Alt som begrenser fri flyt og omsetning av elektrisitet mellom budområder og land i EØS-området, skal gradvis fjernes (forordningens art. 3). Budområder for kjøp og salg av kraft kan være land og soner innenfor landet. Norge er delt inn i fem soner, Danmark har to, Finland utgjør én sone.
En ekstra inntektskilde for systemoperatørene på strømmarkedet (som Statnett) er såkalte flaskehalsinntekter. Inntekten oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. Gevinsten deles likt mellom eierne på hver side av overføringsforbindelsene (linjer eller kabler). På norsk side er dette Statnett, som har brukt inntekten til å redusere sentralnettstariffen, som er en del av nettleien vi alle betaler. For 2017 var flaskehalsinntektene beregnet til i underkant av en milliard kroner av Statnetts totale inntektsramme på 7,2 milliarder kroner.
Stortinget ignorerte proteststormen og vedtok våren 2018 å slutte Norge til EUs tredje energimarkedspakke, herunder forordning 714/2009 om grensekryssende krafthandel. Takket være folkelig motstand på Island, er energipakke 3 ennå ikke rettskraftig del av EØS-avtalen (pr. juni 2019). Allerede forordning 714/2009 begrenser muligheten til fri bruk av flaskehalsinntektene. Den reviderte 2019-forordningen legger enda strammere føringer og innskjerper rapporteringsplikten.
Regjeringen fortegner virkeligheten
Likevel skriver Olje- og energidepartementet i sin omtale av forordningen at «Reglene for hva flaskehalsinntekter kan brukes til endres noe, men bestemmelsen om at flaskehalsinntekter kan benyttes til å redusere tariffer er videreført».
Her blir det underslått at det allerede i forordningen om grensekryssende elektrisitetsutveksling (714/2009), den som Stortinget har samtykket til at kan tas inn i EØS-avtalen, er klare begrensninger for bruk av flaskehalsinntektene til å redusere nettleia.
Med den nye forordningen i energipakke 4 (også kalt Vinterpakken) blir disse begrensningene ytterligere innskjerpet. Flaskehalsinntektene skal gå med til å sikre at kapasitet står til rådighet gjennom utbygging, forbedring og optimalisering av linjenettet. Det blir presisert at slike formål har førsteprioritet (art. 19).
Først når dette målet er nådd «på tilfredsstillende vis», kan resterende inntekter «tas med i betraktning» av reguleringsmyndigheten når den beregner og/eller fastsetter nettariffen. Overskytende inntekter settes inn på en separat konto i påvente av at de kan brukes til de prioriterte formålene nevnt foran.
Energiministeren villeder Stortinget
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) hevdet så seint som den 8. mai 2019 at de nye utenlandskablene vil gi redusert nettleie. I sitt svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt) skrev Freiberg at «Utenlandsforbindelsene genererer samtidig flaskehalsinntekter som i sin helhet inngår som reduksjon i tariffgrunnlaget for transmisjonsnettet.» (Vår uth.)
Ministeren gir her villedende svar til Stortinget, ettersom både elektrisitetsforordningen som Stortinget godkjente i fjor og den nye som EU har vedtatt, fullstendig utelukker at flaskehalsinntektene i sin helhet kan brukes på denne måten.
Detaljert rapporteringsplikt
Ordlyden i rettsakten gjør det uhyre vanskelig for nettselskapene og reguleringsmyndighetene å forsvare bruk av flaskehalsinntektene til å redusere tariffen. De risikerer da å komme på kant med forordningens tydelige formål, nemlig kontinuerlig kapasitetsutvikling. Overfor ACER må de i detalj dokumentere at inntektene går til å oppfylle prioriteringene og krava som ligger i forordningen. Hvis inntektene ikke straks kan brukes til nyinvesteringer og oppgradering av strømnettet, så er hovedprinsippet at de skal settes på bok inntil dette lar seg gjøre.
Nytt er at energibyrået ACER, etter en høringsrunde, skal fastsette metodikken og kriteriene for hvordan inntektene skal anvendes til de prioriterte formålene. Byrået lager tilsvarende regler for når og hvor lenge overskytende inntekter får lov til å bli stående på sperret konto før de blir brukt (art. 19-4). ACER kan også pålegge systemoperatørene å justere metodikken sin underveis.
Systemoperatørene (Statnett) og reguleringsmyndigheten RME* skal årlig rapportere hvordan inntektene er brukt. Hvis flaskehalsinntekter er benyttet ved beregning av nettleie, skal rapporten til ACER gjøre nøye rede for hvordan systemoperatørene (TSO) oppfylte de definerte prioriteringene, dvs. utbygging og sikring av økt overføringskapasitet (art. 19-5). Byrået skal dessuten ha rapport om beløpet som er avsatt på intern konto (art. 19-5b). Reguleringsmyndigheten skal godtgjøre at forordningens krav og den av ACER bestemte metodikken er fulgt.
I tillegg til elektrisitetsforordningen vi her omtaler, har ACER fått en ny forordning som erstatter den som Stortinget allerede har sagt ja til (713/2009). Den nye ACER-forordningen gir energibyrået enda videre fullmakter.
Energipakke 4 endrer også elektrisitetsdirektivet, og fjerner all tvil: strømmen styres av EU.
EU-forordninger som tas inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen skal gjengi forordningen ordrett, uten rom for tilpasninger.
* RME står for Reguleringsmyndigheten for Energi. RME har blitt en uavhengig avdeling innenfor Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som ikke kan overstyres av noen andre enn ACER og EU-kommisjonen (fra det øyeblikk tredje energimarkedspakke blir innlemmet i EØS-avtalen).
Les mer om RME