Forutsetningene som lå til grunn for Stortingets ACER-vedtak er brutt! Det må få konsekvenser.
Stortinget vedtok i mars 2018 at Norge skal innordne seg under EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået ACER. Beslutningen var etter vår oppfatning i strid med Grunnloven, derfor har Nei til EU gått til sak mot staten ved regjeringa Solberg.
Selv med bare alminnelig flertall var regjeringa avhengig av støtte fra Ap. Men motstanden i folket og innad i Arbeiderpartiet var enorm. Derfor var det nødvendig å roe gemyttene med en serie forutsetninger og «garantier» om fortsatt nasjonal kontroll med vår energiforsyning.
Hvordan ligger det an med garantiene som ble gitt? Vi gjør opp en foreløpig status i tabellen nedenfor.
Det ble inngått et forlik mellom Ap, MdG og H/V/Frp som også skulle formidles til EU (noe som har rent symbolsk verdi). Forutsetningene i dette forliket er kjent som Aps «åtte ufravikelige krav». En del av avtalen var at forutsetningene skulle innarbeides i energiloven.
Punktene i avtalen mellom flertallspartiene og de kravene som Arbeiderpartiets landsstyre vedtok var ikke helt identiske på alle punkter. Aps eget vedtak om suverene beslutninger om utenlandskabler sa at ingen nye kabler kunne vurderes før erfaringene med de to kablene som er underbygging var gjennomgått. Det vil si at konsesjonsbehandling av Northconnect-kabelen skulle avbrytes. Dette har ikke skjedd.
I avtalen Ap gjorde med regjeringspartiene og MdG er punktet formulert slik at erfaringene ikke trenger å være med de to kablene som nå bygges, man kan høste erfaring av andre eksisterende kabler. Og premisset om å vurdere er byttet ut med etablere. Det var Aps opprinnelige krav som ga et knapt flertall i partigruppen, og derfor er denne forutsetningen vurdert i oversikten.
Mer enn ett år seinere er forutsetningene fremdeles ikke tatt inn i Energiloven. Og som vår framstilling viser, er de aller fleste forutsetningene allerede brutt – eller på vei til å bli brutt. Bare ett av åtte krav er innfridd.
Kan det norske folket og Stortinget akseptere at forutsetningene som lå til grunn for et konstitusjonelt tvilsomt vedtak, er brutt? Takket være Island er energimarkedspakka ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Det gir Stortinget anledning til å ta hele saken opp til ny behandling.
Åtte «ufravikelige krav» |
Dette er realiteten |
Status våren 2019 |
|
1. Det skal være nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraftressursene. |
Eierskapet består, men kontrollen over eksport/import av kraft forsvinner. |
UVISST |
|
2. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal være offentlig eid. |
Dette er tilfellet i dag, og blir foreløpig ikke utfordra av EU Vindkraft er ikke nevnt. Her er det ingen krav til offentlig eierskap eller hjemfall. |
INNFRIDD |
|
3. Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi. |
Norsk fornybar kraft forsvinner allerede ut av landet, og dette vil øke dramatisk under et ACER-regime. Import av europeisk strømpris kan true tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri, slik en ny rapport viser. Mer kraftutveksling betyr også økt import av kullkraft. |
IKKE INNFRIDD |
|
4. Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft. |
NVE og departementet (OED) beholder kontrollen på enkelte områder (som flomsikring), men frasier seg den på andre. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil stå til ansvar overfor ACER og ESA, ikke NVE og OED. Kravet er brutt når/hvis Island sier ja og tredje energimarkedspakke tas inn i EØS-avtalen. |
Kravet er brutt når/hvis Island sier ja og tredje energimarkedspakke tas inn i EØS-avtalen. |
|
5. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter og erfaringene med de to kablene som nå bygges gjennomgås før nye utenlandsforbindelser kan vurderes. |
NorthConnect-kabelen er et prioritert EU-prosjekt (PCI). Konsesjonsbehandling pågår allerede, lenge før erfaringer fra de to kablene til Tyskland og England er høstet. Ap sier nei til å gripe inn og stoppe behandlinga. |
IKKE INNFRIDD |
|
6. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. |
På EU-nivå vil enhver kabelforbindelse framstå som lønnsom, uten at den lønner seg for Norge. For enkelte kommuner med egne kraftselskaper kan dette isolert sett være «samfunnsøkonomisk lønnsomt» p.g.a. økt strømpris, men industri og forbrukere i landet for øvrig vil tape. Et norsk kabel-nei begrunnet i manglende samfunnsmessig lønnsomhet kan være i strid med bl.a. statsstøttereglene i EØS-avtalen fordi det hindrer kraftomsetning på «markedsmessige vilkår». |
UVISST |
7. Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette skal inntas i energiloven. |
Statnett må da kjøpe ut eierne i NorthConnect. |
UVISST |
|
8. Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet. |
Deler av flaskehalsinntektene kan benyttes til å redusere nettleia. Men dette er en unntaksbestemmelse. Prinsippet er at inntektene går til nettutbygging og vedlikehold. I den reviderte elektrisitetsforordningen (energipakke 4) gjøres unntaksmulighetene enda mer begrenset. |
UVISST |
Du finner flere relaterte artikler nedenfor og ved å gjøre et søk på 'ACER'.
