Sju av de åtte krava fra Ap er enten umulige eller urealistiske. Den «ufravikelige» forutsetningen om at framtidig EU-regelverk ikke skal utfordre krava, er brutt av EU allerede.
Et flertall i Arbeiderpartiets landsstyre har vedtatt å gå inn for at Norge underlegger seg EUs energibyrå ACER. Det skjer med forbehold og forutsetninger som skal temme opprøret i og utenfor Arbeiderpartiet.
Til tross for langvarige forsøk på å få til en tekst som hele landsstyret kunne stille seg bak, stemte en av tre landsstyremedlemmer imot at Arbeiderpartiet støtter regjeringa når det gjelder norsk tilslutning til EUs energibyrå Acer. Stemmetallene var 16 mot og 31 for.
Dette kaller partileder Jonas Gahr Støre et «bredt flertall» i eget parti. Men et like bredt flertall av partiets ordførere har gått like klart imot at norsk energistyring skal underlegges ACER.
Partiets stortingsgruppe skal avgjøre saken, med pålegg fra landsstyret om at en eventuell videre utvikling i EUs regelverk på energiområdet ikke kommer i strid med partiets såkalte krav. Landsstyret stiller dette som «et ufravikelig krav».
Teksten lyder slik:
«Landsstyret setter som et ufravikelig krav, dersom stortingsgruppen går inn for å slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke, at en eventuell videre utvikling i EUs regelverk på energiområdet ikke kommer i strid med de overnevnte krav. Dersom dette skulle inntreffe må det medføre at Norge umiddelbart reserverer seg fra og si nei til dette avtaleverket. Denne forutsetningen må vedtas i stortinget.»
Tredje energipakke er i strid med flere av Aps forutsetninger. Med den fjerde energipakka, som skal virkeliggjøre energiunionen, vil Aps forutsetninger framstå som nærmest meningsløse.
Dessverre bygger Aps landsstyrevedtak på falske forutsetninger. Derfor lot et stort mindretall i landsstyret seg ikke berolige. La oss se på hva kravene innebærer:
«1. Det skal være nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraftressursene.»
ACER endrer ikke den nasjonale eiendomsretten over vannkrafta. Med ACER avgir Norge kontroll med bruk av vannkrafta.
«2. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal være offentlig eid.»
Dette er tilfellet i dag, og blir foreløpig ikke utfordra av EU.
«3. Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.»
Norsk kraft som vare på et integrert europeisk energimarked bryter med prinsippet om at krafta skal brukes til å bygge landet, ikke selges til høystbydende. Norsk industri kan miste sin eneste konkurransefordel. Flagger industrien ut, vil det koste arbeidsplasser og øke bruken av fossil energi.
«4. Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.»
EU-kommisjonen godkjente 7. februar tiltak for energisikkerhet i seks EU-land, herunder avgjørelser knyttet til utkobling/nedtrinning av kraftforbruk i industri. Enkelte tiltak ble midlertidig godkjent. Kan AP med sikkerhet si at ikke norske tiltak vil bli veid opp mot hensynet til et indre marked med fri flyt for elektrisk kraft?
Energibyrået ACER kan treffe bindende vedtak i tvister mellom land, også i saker som berører forsyningssikkerhet, leveringspålitelighet, utvikling av kraftsystemet og utbygging av overføringsnettet. Via overvåkingsorganet ESA og reguleringsmyndigheten RME blir slike vedtak også bindende i Norge.
«5. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter og erfaringene med de to kablene som nå bygges gjennomgås før nye utenlandsforbindelser kan vurderes.»
Arbeiderpartiet har fått regjeringa med på å vurdere om flere kabler skal bygges, men heller ikke mer. Om Norge likevel skulle si nei til den konsesjonssøkte Skottlandskabelen (NorthConnect) er ACER og den norske reguleringsmyndigheten RME forpliktet til å varsle EU om at Norge bryter med EUs nettutviklingsplan. Skottlandskabelen er prioritert i EUs nettutviklingsplan og ACER og RME skal overvåke at Norge følger denne. Dersom eierne går til sak og til slutt bringer saken inn for ESA og EFTA-domstolen, kan Ap garantere at det ikke er EU som avgjør til sist?
«6. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.»
Når et indre marked for energi er på plass trer også EUs konkurranseregler og statsstøtteregler inn. Dersom OED vurderer at kabelen ikke er samfunnsmessig lønnsom fordi den presser opp strømpris og truer norsk industri kan dette bli ansett som statsstøtte til norsk industri. EØS-regelverket vil da forby norske myndigheter å ta slike hensyn.
«7. Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette skal inntas i energiloven.»
Det springende punkt er om dette også gjelder den konsesjonssøkte Skottlandskabelen NorthConnect, med private eiere. Blir energiloven endret slik at den behandles etter ny lov og kan loven gis slik tilbakevirkende kraft? Begge kablene til Storbritannia, altså NorthConnect og den kabelen Statnett allerede har under utbygging, er nesten rene eksportkabler. Hver av dem eksporterer 10 tWh av en kapasitet på 12tWh til et land med 60% høyere kraftpris enn Norge. Da dreneres hele det norske kraftoverskuddet bort. Det er disse kablene ansatte i industrien virkelig frykter. Energiminister Terje Søviknes har nylig fastslått at NorthConnect skal konsesjonsbehandles etter dagens energilov (Nationen 16.03.17). Det betyr i så fall at Ap ikke har fått regjeringen med på dette kravet for «alle framtidige mellomlandsforbindelser».
«8. Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.»
Slik bruk av flaskehalsinntektene er i forordningen som er del av tredje energimarkedspakke allerede en unntaksregel. En begrenset del av inntektene skal bare kunne brukes på denne måten dersom de ikke kan benyttes «effektivt» til enten vedlikehold eller utbygging av nye forbindelser. I neste revisjon av forordningen, som EU nå har til behandling, kan også unntaksregelen komme til å bli fjernet.
Som vi har vist, er flere av forutsetningene direkte i strid med EUs regelverk og regjeringens forslag til ny energilov. Regjeringa er i alle tilfelle feil adressat for Aps «absolutte forutsetninger». Den kan ikke under noen omstendigheter garantere unntak fra EUs regelverk på Norges vegne. Slike garantier kan bare Brussel gi. Det ville være unikt om EU skulle innrømme unntak når Unionen nettopp insisterer på felles kjøreregler for den kommende energiunionen.
AP omgår det helt sentrale spørsmålet for framtidig nasjonal styring av energipolitikken, nemlig at reguleringsmyndigheten RME får fullmakter til operere helt utenom nasjonal kontroll og blir overstyrt av ACER gjennom ESA.
Mener AP alvor med sine krav, må stortingsbehandlingen utsettes inntil vi ser hvor EUs behandling av fjerde energipakke fører hen. Da vil også konsesjonsbehandlinga av NorthConnect gi svar på hvor fritt Norge står på et av de viktigste krav Ap har.
Les også:
Stort bilde i toppen: (CC0)
