Espen Barth Eide holder appell ved markering mot ACER foran Stortinget 27. februar 2018. 
CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe

Arbeiderpartiet og ACER-kravene

Arbeiderpartiet har stilt syv krav for å si ja til EUs tredje energimarkedspakke og avgi suverenitet til EUs energibyrå ACER. Vil det hjelpe?

Vi ser på innholdet i Arbeiderpartiets forutsetninger for å godta norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke med forordningene og direktivene som er del av den. Forutsetningene er gjengitt punkt for punkt med våre kommentarer under.

1. Norges olje- og gassressurser er det norske folks eiendom og skal komme hele samfunnet til gode. Det har vært utgangspunktet for vår olje- og gassforvaltning de siste 50 år.  

Dette er det alminnelig politisk enighet om. EUs tredje energipakke har foreløpig mindre  betydning for prinsippene i vår olje og gass-politikk. Gassforordningen (715/2009) krever imidlertid at EUs nettregler med prioritet for det indre markedet skal gjøres gjeldende. Det er uvisst om dette i framtida kan legge begrensninger på norsk gasseksport til et Storbritannia utenfor det indre markedet.

Det var gassmarkedsdirektivet som i sin tid forbød operatører på norsk sokkel å opptre samlet ved inngåelse av kontrakter med EU-land, og som førte til avvikling av Gassforhandlingsutvalget. EU har som storimportør av gass et annet utgangspunkt for hvilke interesser regelverket skal ivareta enn Norge som eksportør. I den grad ACER kan påvirke framtidig norsk gassforvaltning, vil det være i ugunstig retning sett med norske øyne.

2. Eierskapet til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal være offentlig eid. Norge har en stolt tradisjon tilbake til vannkraftutbyggingen og konsesjonslovene fra begynnelsen av forrige hundreår som skal videreføres. 

EUs energiunion handler ikke om eierskap til krafta, den handler om kontroll med hvordan krafta tilbys på markedet. EU har som mål å sikre et felles energimarked i hele EU/EØS-området, Norge inkludert, med lik tilgang og pris på kraft uten nasjonale hindringer.

Denne kontrollen vil EU få gjennom energibyrået ACER, ved at den norske reguleringsmyndigheten RME må følge ACERs vedtak (via ESA) og ved at EU-kommisjonen vedtar nettkodene for flyt gjennom kablene. Gjennom overføringskabler til EU, blir Norge en del av EUs indre strømmarked og EUs konkurranseregler og statsstøtteregler slår inn.

3. Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi. 

All norsk strøm, både fra vannkraft og vindkraft, erstatter fossil energi. Dette endrer seg ikke om norsk kraftoverskudd eksporteres til Tyskland eller Storbritannia istedenfor til våre naboland.

EU ønsker mer utstrakt kraftutveksling. Det betyr at Norge også vil importere mer fossil energi fra kontinentet, altså det motsatte av det Ap sier man ønsker. Bare 26 prosent av kraftproduksjonen i EU er fornybar.

Tanken om at Norge kan fungere som et grønt batteri ved å ta inn overskuddskraft fra Tyskland og Storbritannia, bruke den til å pumpe vann opp i våre magasiner for så å sende krafta tilbake når EU trenger effekt, gir liten eller ingen positiv miljøgevinst. Vi snakker om et energitap på over 30 prosent når strøm skal fraktes fram og tilbake gjennom lange utenlandskabler og to lands strømnett.

Et slikt system innebærer økt effektkjøring i vannkraftverkene. Samtlige norske medlemsbaserte natur- og friluftsorganisasjoner har gått mot en slik effektkjøring fordi variasjonen i vannstand og vannføring vil skade både fisk og naturmangfold.  

4. Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energitryggheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til «industri og utkobling av kraft».

Energibyrået ACER har i EU håndhevings- og vedtaksmyndighet, og gjør vedtak med kvalifisert flertall. Konstruksjonen for Norge i EØS er at overvåkingsorganet ESA formelt skal gjøre vedtak på vegne av EUs energibyrå. ESAs vedtak skal rette seg til en Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME). RME er utskilt fra NVE og uavhengig av norske myndigheter, slik energipakken krever (elektrisitetsmarkedsdirektivet). Det er en forutsetning at RME skal følge vedtakene fra ESA. 

Her blir det altså ESA som instruerer RME etter å ha fått oversendt vedtak fra ACER og/eller EU-kommisjonen. Hvordan kan man snakke om selvstendig kontroll over alle avgjørelser når regjeringen vil lovfeste at reguleringsmyndigheten ikke kan instrueres av nasjonale myndigheter i utførelsen av regulatoroppgaver?

Om kravet skal ha noen mening, må dette bety at Ap vil stemme imot regjeringas forslag om at det lovfestes i energiloven § 2-3 at reguleringsmyndigheten ikke kan instrueres i utførelsen av regulatoroppgaver. Men dette gir Ap ingen signaler om at de vil gjøre, og dette ville i så fall kreve et unntak i energipakken.

EU mener alvor når de vil skape en energiunion. Den 7. februar i år kunngjorde EU-kommisjonen at de hadde vedtatt kapasitetsmekanismene – et annet ord for tiltak for forsyningssikkerhet – for seks medlemsland. Det er altså EU-kommisjonen som bestemmer om nasjonale tiltak for forsyningssikkerhet kan godkjennes. Tillatelsene er midlertidige. Fra EUs synspunkt er dette nasjonale inngrep mot det frie marked som skal bort etter hvert som overføringsnettet bygges ut.

5. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Dette er et krav som regjeringen ikke kan garantere, den garantien må kreves fra EU i form av et juridisk bindende unntak.

ACER har som oppgave å påse at Norge følger EUs nettutviklingsplan. Dermed er det en oppgave også for den nye reguleringsmyndigheten RME. Den omstridte privateide NorthConnect-kabelen til Skottland, som en samlet fagbevegelse og Ap har vært imot, står på EUs liste over prioriterte prosjekter av felles interesse (PCI). Så prioritert at EU bevilger 10 millioner euro (100 millioner kroner) til prosjektering.

Et norsk nei eller en vesentlig utsettelse av prosjektet vil RME være forpliktet til å rapportere inn til ACER som et brudd på nettutviklingsplanene.

Det er liten tvil om at EU vil oppfatte dette som å stride mot prinsippene i den tredje energipakken. Å arbeide for økt samhandel med kraft er en del av denne pakken. Det er all mulig grunn til å anta at eierne av NorthConnect vil prøve saken både for norsk rett og EFTA-domstolen. EU-retten bestemmer til sist.

6. Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser. Vi ønsker dette inntatt i energiloven.  

EUs energimarkedspakke 3 setter ikke vilkår til hvem som eier kablene. Men et nei til konsesjon med den begrunnelse at den er privat eid, vil ikke ha stor sjanse i et EU/EØS der fri etableringsrett er ett av de grunnleggende prinsippene. En slik begrunnelse vil også være i strid med norsk lov siden Stortinget har endret energiloven slik at andre enn Statnett kan eie.  Skal dette kravet ha noen som helst mening må tilslutning til EUs tredje energipakke vente til energiloven faktisk er endret.

Det er også slik at det er ACERs forlengede arm i Norge – RME – som på forhånd skal fastsette prinsippene for strømflyt gjennom kabelen. 

I alt åtte nettkoder er vedtatt i EU med hjemmel i den tredje energimarkedspakken fra 2009. Under disse finnes det ytterligere utfyllende regelverk. Nettkoder og retningslinjer vil ifølge regjeringen bli gjenstand for egne beslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen.

7. Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet. 

Allerede i den gjeldende forordningen om grensekryssende krafthandel (714/2009) er muligheten til å bruke flaskehalsinntektene til å redusere nettleia en unntaksbestemmelse (artikkel 16.6). En begrenset del skal bare kunne brukes dersom inntektene ikke kan benyttes «effektivt» til enten vedlikehold eller utbygging av nye forbindelser. Disse begrensningene ønsker EU-kommisjonen å innskjerpe ytterligere.

Den såkalte Vinterpakken, som nå er under behandling i EU, er siste store byggetrinn i EUs energiunion. ACER vil få utvidete fullmakter og EU-kommisjonen vil at inntekter fra kabler utelukkende skal gå til kabler.

EUs vedtak kommer også til Norge gjennom EØS-avtalen. Det er meningsløst å be regjeringen om en garanti ikke en gang EU kan gi før saken er ferdigbehandlet. Skal det ha noen mening, så må det være et bindende løfte fra den sittende og fremtidige regjeringer om EØS-veto dersom kommisjonens forslag blir vedtatt.

Viktige spørsmål er ubesvart – og de må utredes

De viktige spørsmålene som uroer Ap, framtredende jurister, store deler av fagbevegelse og miljøbevegelse er overhodet ikke utredet når EUs tredje energipakke skal opp til behandling i Stortinget.

Det følger av Utredningsinstruksen at alle lovforslag skal utredes før de lovlig kan fremmes for behandling og bli til ny lov i Stortinget. Det fremgår av formålet til utredningsinstruksen jf. § 1-1 at den er ment å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer. 

Dersom AP virkelig er uroet, så må de sende forslaget tilbake til regjeringen med krav om utredning av:

  • Norges mulighet til selv å bestemme tiltak for forsyningssikkerhet
  • Norges mulighet til å si nei til nye utenlandskabler
  • Virkninger for strømpris og nettleie, spesielt for industrien, av å knytte seg til EUs energiunion med mål om et integrert europeisk strømmarked
  • Virkningen for norsk natur, spesielt fisk og biologisk mangfold, ved overgang til effektkjøring

I tillegg er en uavhengig juridisk vurdering av forholdet til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse påkrevd.  Det er ikke holdbart med en hastebehandling i Lovavdelingen av dette helt avgjørende spørsmålet. 

Stort bilde i toppen: Espen Barth Eide holder appell ved markering mot ACER foran Stortinget 27. februar 2018. CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe (CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Venstre bør si nei til EU

08. juli 2020

Et godt råd til alle partier som sliter på meningsmålingene er å lytte til velgerne. Norsk EU-medlemskap har aldri vært noe folkekrav. Det er det heller ikke nå.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

15 år med flertall mot EU 

15. juni 2020

I april var det 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger som har spurt det norske folk om de ville stemme for eller mot norsk medlemskap i EU. 

Korona – hvorfor skjedde det?

02. juni 2020

Det er ingen økologisk overraskelse at nye varianter av farlige virus oppstår.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

15 år med neiflertall

25. mai 2020

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Utenriksministeren feilinformerer Stortinget om eksport til EU

08. mai 2020

I sin EU/EØS-redegjørelse 5. mai uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport» går til EU. Det er langt unna sannheten.

Flygeblad: Fire grunner for nei til EU

29. april 2020

Last ned den nye utgaven av innføringsflygebladet vårt!

Kathrine har vervet 8 nye medlemmer så langt

29. april 2020

– Vervekampanjen er godt i gang, og når jeg forventer at andre skal verve nye medlemmer, må selvsagt jeg som leder verve aktivt selv, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland.