Ap sikrer ikke nasjonal styring av energipolitikken

Kosmetiske justeringer av Energiloven endrer ikke ved at reguleringsmyndigheten for energi (RME) blir fjernstyrt av ACER. Aps «ufravikelige krav» har frontkollidert med EUs enda mer ufravikelige krav.

Stortingsgruppa til Arbeiderpartiet har blitt enige med regjeringspartiene om justeringer i Energiloven som er ment å imøtekomme den kontante motstanden i eget parti mot ACER og tredje energimarkedspakke. Motstanden har vært særlig sterk mot en uavhengig reguleringsmyndighet for energi (RME) som ikke kan instrueres av noen norske interesser, bare av ACER og EU-kommisjonen. Vestfold Arbeiderparti ba eksempelvis stortingsgruppa sørge for at «endringer i Energiloven ikke fører til politisk uavhengighet for Reguleringsmyndigheten for energi (RME)».

RME umuliggjør politisk styring

Men RME er instrumentet som umuliggjør nasjonal styring av energisektoren, uansett hvor mye Aps stortingsgruppe og energiministeren fra Frp hevder det motsatte. Justeringer av regjeringens forslag til endring av Energiloven imøtekommer overhodet ikke Arbeiderpartiets «ufravikelige krav» om nasjonal styring med energipolitikken.

Hele hensikten med at Elektrisitetsdirektiv III og Gassmarkedsdirektiv III i sin tid ble vedtatt var fordi «reguleringens effektivitet ofte hæmmes af, at reguleringsmyndighederne ikke er tilstrækkelig uafhængige af regeringen og ikke har tilstrækkelige beføjelser og handlemuligheder». (Fortalen, hhv. pkt. 33 og 29 i Elmarkeds- og Gassdirektivet.)

Skal man begrense RMEs myndighetsområde, kolliderer det straks med føringene fra EU.

Ovennevnte direktiver understreker at «(d)et er nødvendigt, at energireguleringsmyndigheder kan træffe afgørelser i alle reguleringsspørgsmål og være fuldt uafhængige af alle andre offentlige og private interesser[1], hvis det indre marked for elektricitet skal kunne fungere efter hensigten».

Dette gjelder, som det står, alle reguleringsspørsmål.

Elekrisitetsmarkedsdirektiv III slår klinkende klart fast at Reguleringsmyndigheten skal ha fullmakter som setter den i stand til å utføre sine definerte oppgaver «hurtig og effektivt» (Art 37-4). Slike fullmakter skal gjelde tilslutning og adgang til det nasjonale nettet, overføringstariffer og -metoder, tilveiebringelse av balansekraft, adgang til grenseoverskridende infrastruktur, herunder prosedyrer for fordeling av kapasitet. (Art 37-6)

Et byråkratisk halmstrå

I direktivets Artikkel 37 mener Aps stortingsgruppe med støtte fra Høyre, Frp og Venstre å ha funnet et halmstrå, som de begjærlig har grepet fatt i. Her gis det åpning for at overvåkingsoppgavene som er lista opp i artikkelens første punkt kan utføres av «andre myndigheter enn den regulerende myndighet». Dette endrer likevel ikke ved realitetene. Halmstrået ryker ettersom det samtidig blir slått fast at resultatene av dette tilsynet «hurtigst mulig» skal stilles til rådighet for den regulerende myndighet, altså RME.

Det eneste man oppnår ved en slik løsning er enda mer byråkrati.

For å skape et falskt inntrykk av nasjonal kontroll, vil Energikomiteens flertall i sin innstilling avgitt 20. mars 2018 at departementet i Energilovens § 2-3 gir forskrift om organisering, oppgaver og myndighet for reguleringsmyndigheten, dvs. at RME ikke egenhendig kan utferdige forskrifter.

Men allerede i lovparagrafens neste ledd vil man i lovs form innarbeide de ufravikelige kravene i elmarkeds- og gassdirektivet:

«Reguleringsmyndigheten og klagenemnda er uavhengige og kan ikke instrueres om utøvelsen av tillagt myndighet. Enkeltvedtak fattet av reguleringsmyndigheten kan bare påklages til klagenemnda.

Reguleringsmyndigheten og klagenemnda kan ikke instrueres i disponeringen av tildelte budsjettmidler.» (Vår uth.)

Innstillinga fra komiteen vil på tilsvarende vis at

«Departementet kan gi dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt.»

Den som måtte slå seg til ro med dette, må lese den umiddelbare fortsettelsen:

«Reguleringsmyndigheten skal ved enkeltvedtak

a) fastsette eller godkjenne vilkår for tilknytning av anlegg, eller

b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår som nevnt i bokstav a.»

Enten det er OED, NVE eller RME som fastsetter forskriften, så er føringene i direktivet så tydelige at en forskrift nødvendigvis må gi RME myndighet til å fatte enkeltvedtak. Og det er nettopp dét som står i forslaget til lovtekst.

Sånn står det i realiteten til med den kanskje viktigste av Arbeiderpartiets såkalte ufravikelige forutsetninger. Den lød slik, i tilfelle også andre enn Aps stortingsgruppe har glemt det:

«4. Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.»

EUs ufravikelige krav er at denne forutsetninga bortfaller. Dette er en kjensgjerning som verken Aps stortingsgruppe eller stortingsflertallet kommer utenom.

 

I enkelte av tekstene fra komité og Storting er uttrykket «offentlig foretak» misvisende brukt i stedet for «offentlig interesser».

Artikkelen kan reproduseres forutsatt at forfatteren blir kreditert etter denne lisensen:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

reLATERT

Se alle arrangementer

Liksomdemokratiet i EU

13. sep. 2019

Når vi rett før valgdagen diskuterer demokratiet, så er ikke løsningen på EØS-avtalens begrensninger av lokaldemokratiet å gi bort enda mer selvstyre til liksomdemokratiet i EU.

Stifting av lokallag i kommunene Time og Klepp.

12. sep. 2019

Rogaland Nei til EU er på offensiven og stiftar lokallag i kommunene Time og Klepp.

Norsk gass holder trykket oppe i energiunionen

29. aug. 2019

Et nytt prosjekt skal føre norsk gass til Polen og de baltiske statene, tvers igjennom Danmark og Østersjøen. Samtidig strammer EU grepet overfor gassleverandører som Norge – og særlig Russland.

Klassiske nei-skjorter til superpris

23. aug. 2019

Nå har vi funnet skjulte skatter i kjelleren! T-skjortene, med motiv som «Verda er større enn EU», blir nå solgt i nettbutikken til hundre kroner, inkludert frakt.

Kjempedugnad på Arendalsuka

22. aug. 2019

Med 1258 arrangement, 80 000 besøkende i Arendal i løpet av uka, og med flott vær de fleste av dagene i år også, ble Arendalsuka et gedigent arrangement i demokratiets tegn.

25 år siden «Tokt mot EU»

20. aug. 2019

I dag, 20. august, er det 25 år siden «Tokt mot EU» la til Rådhuskaia i Oslo etter å ha besøkt nær femti steder på veien fra Trondheim.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Ny kamp mot ACER

19. aug. 2019

I vår vedtok ministerrådet EUs fjerde energimarkedspakke. Dette bekrefter ytterligere en gang at energien skal styres enda mer fra EU. ACER som var en del av den tredje energipakke, vil få mer makt. Medlemslandene i EU må implementere den nye energipakka i eget lovverk, og implementeringen vil også komme til behandling i Stortinget p.g.a. vår EØS-avtale.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Tanker om demokrati fra Arendalsuka

13. aug. 2019

Som leder i Nei til EU har jeg som de fleste andre latt meg ryste av den tragiske skyteepisoden i moskeen i Bærum og drapet som ble utført av samme gjerningsmann.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.