Espen Barth Eide holder appell ved markering mot ACER foran Stortinget 27. februar 2018. 
CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe

Ap sikrer ikke nasjonal styring av energipolitikken

Kosmetiske justeringer av Energiloven endrer ikke ved at reguleringsmyndigheten for energi (RME) blir fjernstyrt av ACER. Aps «ufravikelige krav» har frontkollidert med EUs enda mer ufravikelige krav.

Stortingsgruppa til Arbeiderpartiet har blitt enige med regjeringspartiene om justeringer i Energiloven som er ment å imøtekomme den kontante motstanden i eget parti mot ACER og tredje energimarkedspakke. Motstanden har vært særlig sterk mot en uavhengig reguleringsmyndighet for energi (RME) som ikke kan instrueres av noen norske interesser, bare av ACER og EU-kommisjonen. Vestfold Arbeiderparti ba eksempelvis stortingsgruppa sørge for at «endringer i Energiloven ikke fører til politisk uavhengighet for Reguleringsmyndigheten for energi (RME)».

RME umuliggjør politisk styring

Men RME er instrumentet som umuliggjør nasjonal styring av energisektoren, uansett hvor mye Aps stortingsgruppe og energiministeren fra Frp hevder det motsatte. Justeringer av regjeringens forslag til endring av Energiloven imøtekommer overhodet ikke Arbeiderpartiets «ufravikelige krav» om nasjonal styring med energipolitikken.

Hele hensikten med at Elektrisitetsdirektiv III og Gassmarkedsdirektiv III i sin tid ble vedtatt var fordi «reguleringens effektivitet ofte hæmmes af, at reguleringsmyndighederne ikke er tilstrækkelig uafhængige af regeringen og ikke har tilstrækkelige beføjelser og handlemuligheder». (Fortalen, hhv. pkt. 33 og 29 i Elmarkeds- og Gassdirektivet.)

Skal man begrense RMEs myndighetsområde, kolliderer det straks med føringene fra EU.

Ovennevnte direktiver understreker at «(d)et er nødvendigt, at energireguleringsmyndigheder kan træffe afgørelser i alle reguleringsspørgsmål og være fuldt uafhængige af alle andre offentlige og private interesser[1], hvis det indre marked for elektricitet skal kunne fungere efter hensigten».

Dette gjelder, som det står, alle reguleringsspørsmål.

Elekrisitetsmarkedsdirektiv III slår klinkende klart fast at Reguleringsmyndigheten skal ha fullmakter som setter den i stand til å utføre sine definerte oppgaver «hurtig og effektivt» (Art 37-4). Slike fullmakter skal gjelde tilslutning og adgang til det nasjonale nettet, overføringstariffer og -metoder, tilveiebringelse av balansekraft, adgang til grenseoverskridende infrastruktur, herunder prosedyrer for fordeling av kapasitet. (Art 37-6)

Et byråkratisk halmstrå

I direktivets Artikkel 37 mener Aps stortingsgruppe med støtte fra Høyre, Frp og Venstre å ha funnet et halmstrå, som de begjærlig har grepet fatt i. Her gis det åpning for at overvåkingsoppgavene som er lista opp i artikkelens første punkt kan utføres av «andre myndigheter enn den regulerende myndighet». Dette endrer likevel ikke ved realitetene. Halmstrået ryker ettersom det samtidig blir slått fast at resultatene av dette tilsynet «hurtigst mulig» skal stilles til rådighet for den regulerende myndighet, altså RME.

Det eneste man oppnår ved en slik løsning er enda mer byråkrati.

For å skape et falskt inntrykk av nasjonal kontroll, vil Energikomiteens flertall i sin innstilling avgitt 20. mars 2018 at departementet i Energilovens § 2-3 gir forskrift om organisering, oppgaver og myndighet for reguleringsmyndigheten, dvs. at RME ikke egenhendig kan utferdige forskrifter.

Men allerede i lovparagrafens neste ledd vil man i lovs form innarbeide de ufravikelige kravene i elmarkeds- og gassdirektivet:

«Reguleringsmyndigheten og klagenemnda er uavhengige og kan ikke instrueres om utøvelsen av tillagt myndighet. Enkeltvedtak fattet av reguleringsmyndigheten kan bare påklages til klagenemnda.

Reguleringsmyndigheten og klagenemnda kan ikke instrueres i disponeringen av tildelte budsjettmidler.» (Vår uth.)

Innstillinga fra komiteen vil på tilsvarende vis at

«Departementet kan gi dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt.»

Den som måtte slå seg til ro med dette, må lese den umiddelbare fortsettelsen:

«Reguleringsmyndigheten skal ved enkeltvedtak

a) fastsette eller godkjenne vilkår for tilknytning av anlegg, eller

b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår som nevnt i bokstav a.»

Enten det er OED, NVE eller RME som fastsetter forskriften, så er føringene i direktivet så tydelige at en forskrift nødvendigvis må gi RME myndighet til å fatte enkeltvedtak. Og det er nettopp dét som står i forslaget til lovtekst.

Sånn står det i realiteten til med den kanskje viktigste av Arbeiderpartiets såkalte ufravikelige forutsetninger. Den lød slik, i tilfelle også andre enn Aps stortingsgruppe har glemt det:

«4. Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.»

EUs ufravikelige krav er at denne forutsetninga bortfaller. Dette er en kjensgjerning som verken Aps stortingsgruppe eller stortingsflertallet kommer utenom.

 

I enkelte av tekstene fra komité og Storting er uttrykket «offentlig foretak» misvisende brukt i stedet for «offentlig interesser».

Artikkelen kan reproduseres forutsatt at forfatteren blir kreditert etter denne lisensen:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Espen Barth Eide holder appell ved markering mot ACER foran Stortinget 27. februar 2018. CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe (CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Strømkrisa splitter EU

08. des. 2021

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Regjeringens velgere vil ut av ACER

07. des. 2021

Det er flere som vil ut av EUs energibyrå ACER enn at Norge skal bli værende, men det er også mange usikre. Blant regjeringens velgere er det et flertall som vil ut av ACER.

Strømsjokk på strømsjokk og verre vil det bli.

07. des. 2021

Kan det bli verre? Ja, alt tyder på det. Vi har importert europeiske strømpriser og problemer, det er vi ikke nødt til, hvis alt hadde vært «på stell», men det er ikke det.

Bare 1 av 10 mener at ACER ikke gir høyere strømpris

06. des. 2021

Vanlig folk mener at tilslutningen til EUs energibyrå ACER gir høyere strømpris. Det viser en ny meningsmåling.

Et sjokk i sakte film

06. des. 2021

Alle snakker om strømprisen. Hva gjør EUs energiunion og Acer med den?

EØS og galopperende strømpriser 

02. des. 2021

I 1990 vedtok Stortinget en ny energilov. Den trådte i kraft 1. januar 1991. Med den nye loven ble strøm ansett som en vare på lik linje med andre varer. Krafthandelen skulle styres av tilbud og etterspørsel. 

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Redusert nettleie? Det var før, det.

18. nov. 2021

Det norske underbruket av ACER godkjenner en beregningsmåte som innebærer at flaskehalsinntektene slett ikke reduserer nettleia. I stedet forsvinner inntektene i det store investeringssluket til Statnett.

Acer-frontene skjerpes 

15. nov. 2021

Har ikke statens toppbyråkrater klart å oppdage hvor suverenitetstapet i Acer-saken ligger? 

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.