Espen Barth Eide holder appell ved markering mot ACER foran Stortinget 27. februar 2018. 
CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe

Ap sikrer ikke nasjonal styring av energipolitikken

Kosmetiske justeringer av Energiloven endrer ikke ved at reguleringsmyndigheten for energi (RME) blir fjernstyrt av ACER. Aps «ufravikelige krav» har frontkollidert med EUs enda mer ufravikelige krav.

Stortingsgruppa til Arbeiderpartiet har blitt enige med regjeringspartiene om justeringer i Energiloven som er ment å imøtekomme den kontante motstanden i eget parti mot ACER og tredje energimarkedspakke. Motstanden har vært særlig sterk mot en uavhengig reguleringsmyndighet for energi (RME) som ikke kan instrueres av noen norske interesser, bare av ACER og EU-kommisjonen. Vestfold Arbeiderparti ba eksempelvis stortingsgruppa sørge for at «endringer i Energiloven ikke fører til politisk uavhengighet for Reguleringsmyndigheten for energi (RME)».

RME umuliggjør politisk styring

Men RME er instrumentet som umuliggjør nasjonal styring av energisektoren, uansett hvor mye Aps stortingsgruppe og energiministeren fra Frp hevder det motsatte. Justeringer av regjeringens forslag til endring av Energiloven imøtekommer overhodet ikke Arbeiderpartiets «ufravikelige krav» om nasjonal styring med energipolitikken.

Hele hensikten med at Elektrisitetsdirektiv III og Gassmarkedsdirektiv III i sin tid ble vedtatt var fordi «reguleringens effektivitet ofte hæmmes af, at reguleringsmyndighederne ikke er tilstrækkelig uafhængige af regeringen og ikke har tilstrækkelige beføjelser og handlemuligheder». (Fortalen, hhv. pkt. 33 og 29 i Elmarkeds- og Gassdirektivet.)

Skal man begrense RMEs myndighetsområde, kolliderer det straks med føringene fra EU.

Ovennevnte direktiver understreker at «(d)et er nødvendigt, at energireguleringsmyndigheder kan træffe afgørelser i alle reguleringsspørgsmål og være fuldt uafhængige af alle andre offentlige og private interesser[1], hvis det indre marked for elektricitet skal kunne fungere efter hensigten».

Dette gjelder, som det står, alle reguleringsspørsmål.

Elekrisitetsmarkedsdirektiv III slår klinkende klart fast at Reguleringsmyndigheten skal ha fullmakter som setter den i stand til å utføre sine definerte oppgaver «hurtig og effektivt» (Art 37-4). Slike fullmakter skal gjelde tilslutning og adgang til det nasjonale nettet, overføringstariffer og -metoder, tilveiebringelse av balansekraft, adgang til grenseoverskridende infrastruktur, herunder prosedyrer for fordeling av kapasitet. (Art 37-6)

Et byråkratisk halmstrå

I direktivets Artikkel 37 mener Aps stortingsgruppe med støtte fra Høyre, Frp og Venstre å ha funnet et halmstrå, som de begjærlig har grepet fatt i. Her gis det åpning for at overvåkingsoppgavene som er lista opp i artikkelens første punkt kan utføres av «andre myndigheter enn den regulerende myndighet». Dette endrer likevel ikke ved realitetene. Halmstrået ryker ettersom det samtidig blir slått fast at resultatene av dette tilsynet «hurtigst mulig» skal stilles til rådighet for den regulerende myndighet, altså RME.

Det eneste man oppnår ved en slik løsning er enda mer byråkrati.

For å skape et falskt inntrykk av nasjonal kontroll, vil Energikomiteens flertall i sin innstilling avgitt 20. mars 2018 at departementet i Energilovens § 2-3 gir forskrift om organisering, oppgaver og myndighet for reguleringsmyndigheten, dvs. at RME ikke egenhendig kan utferdige forskrifter.

Men allerede i lovparagrafens neste ledd vil man i lovs form innarbeide de ufravikelige kravene i elmarkeds- og gassdirektivet:

«Reguleringsmyndigheten og klagenemnda er uavhengige og kan ikke instrueres om utøvelsen av tillagt myndighet. Enkeltvedtak fattet av reguleringsmyndigheten kan bare påklages til klagenemnda.

Reguleringsmyndigheten og klagenemnda kan ikke instrueres i disponeringen av tildelte budsjettmidler.» (Vår uth.)

Innstillinga fra komiteen vil på tilsvarende vis at

«Departementet kan gi dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt.»

Den som måtte slå seg til ro med dette, må lese den umiddelbare fortsettelsen:

«Reguleringsmyndigheten skal ved enkeltvedtak

a) fastsette eller godkjenne vilkår for tilknytning av anlegg, eller

b) fastsette eller godkjenne metoder for å fastsette vilkår som nevnt i bokstav a.»

Enten det er OED, NVE eller RME som fastsetter forskriften, så er føringene i direktivet så tydelige at en forskrift nødvendigvis må gi RME myndighet til å fatte enkeltvedtak. Og det er nettopp dét som står i forslaget til lovtekst.

Sånn står det i realiteten til med den kanskje viktigste av Arbeiderpartiets såkalte ufravikelige forutsetninger. Den lød slik, i tilfelle også andre enn Aps stortingsgruppe har glemt det:

«4. Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.»

EUs ufravikelige krav er at denne forutsetninga bortfaller. Dette er en kjensgjerning som verken Aps stortingsgruppe eller stortingsflertallet kommer utenom.

 

I enkelte av tekstene fra komité og Storting er uttrykket «offentlig foretak» misvisende brukt i stedet for «offentlig interesser».

Artikkelen kan reproduseres forutsatt at forfatteren blir kreditert etter denne lisensen:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Espen Barth Eide holder appell ved markering mot ACER foran Stortinget 27. februar 2018. CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe (CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Vett 2 2022: Den store debatten

23. juni 2022

Hva er det vi diskuterer når vi snakker om Norge og EU?

EU-topper medgir at kraftmarkedet «ikke virker»

23. juni 2022

I en tale til EU-parlamentet 8. juni sa Kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regelverket for strømmarkedet har gått ut på dato, ettersom fornybare energikilder spiller en mye større rolle enn før.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

Kluss i klimaregnskapet

20. juni 2022

Det er flere urovekkende tegn til handlingslammelse i EUs klimapolitikk.

Ny De Facto-rapport om Strømpriskrisen

23. mai 2022

Last ned rapporten «Strømpriskrisen. Årsaker og effektive mottiltak», skrevet av Isak Lekve og Idar Helle i De Facto.

Uttalelse fra Oslo Nei til EU om ACER og strømpriser

23. mai 2022

Kraftlinjer over fjord og fjell har symbolisert kretsløpet i samholds-Norge. Vi må ta krafta tilbake fra markeds-Norge, før det er for seint.

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

Nei til EU tar avstand fra Steigan.no 

10. mai 2022

Nei til EU tar avstand fra Steigan.no fordi nettstedet sprer konspirasjonsteorier, vaksinedesinformasjon, antisemittisme og unnskyldninger for Russlands invasjon av Ukraina.

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut.