Alltinget får snart ACER-saken til behandling. Regjeringen på Island vil unnlate å gjennomføre deler av det omstridte regelverket. Problemet er at det ikke foreligger noen rettslig bindende unntak fra EUs tredje energimarkedspakke.
Nøyaktig på dagen ett år etter Stortingets ACER-vedtak, kunngjorde Islands regjering på fredag at den nå vil fremme en proposisjon for Alltinget om samtykke til å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen.
Motstanden mot energipakken er sterk i den islandske befolkningen og innad i mange av partiene. To av de tre regjeringspartiene har landsmøtevedtak mot å overføre energimyndighet til EU. Aksept av energipakken betyr i realiteten at man blir underlagt EUs energibyrå ACER, med overvåkingsorganet ESA som et formelt bindeledd.
Islands regjering sier den tar forbehold om innføringen av ACER-forordningen i nasjonal rett til det er avklart om regelverket er i tråd med Grunnloven.
Felles uttalelse, men ingen unntak
Regjeringen viser til en felles uttalelse med EUs energikommissær Cañete som omtaler at det islandske kraftsystemet i dag ikke er koblet til det europeiske kraftmarkedet, og videre hevder at beslutning om utenlandsforbindelser «fullt og helt er islandske myndigheters kompetanse».
Problemet er at Island ikke har noen rettslig bindende unntak fra EUs energipakke. Ut fra det som er kjent, legger den islandske regjeringen opp til å akseptere at hele tredje energipakke tas inn i EØS-avtalen, slik som norske myndigheter har gjort. ACER, med sete i Ljubljana, får den reelle beslutningsmyndigheten, og skriver vedtakene som ESA og deretter den nasjonale reguleringsmyndigheten skal effektuere.
Den felles uttalelsen mellom Islands minister Thordarson og energikommissær Cañete, kalt «joint understanding», er ikke et rettslig forpliktende dokument. Dette er og blir en politisk uttalelse, som ikke har noen rettslig verdi hvis det skulle oppstå en konflikt for eksempel mellom Island og EU eller mellom Island og en investor. Dokumentet er ikke vedtatt av EUs organer og heller ikke godkjent av EUs medlemsland, som er traktatparter til EØS-avtalen. Uttalelsen endrer på ingen måte de rettslige forpliktelsene som følger av energipakken.
Lovnaden fra Thordarson og Cañete om at beslutning om utenlandsforbindelser «fullt og helt er islandske myndigheters kompetanse», bryter med regelverket i energipakken. Det er en målsetning for regelverket å skape et indre energimarked i EU og EØS uten nasjonale barrierer, og dette forplikter landene. ACER har som en av sine sentrale oppgaver å følge opp EUs nettutviklingsplan, der etableringen av kabelforbindelse mellom Island og Skottland (IceLink) er et prioritert prosjekt. Sier Island nei til konsesjon, kan den britiske partneren i prosjektet gå til sak. Da kan den havne på ACERs bord som megler, og satt på spissen kan ACER treffe beslutning. Eller saken havner hos EFTA-domstolen i Luxembourg. Island mister nasjonal kontroll over prosessen.
Ensidig nasjonalt forbehold
Regjeringens ønske om å vente med å innføre elektrisitetsforordningen i islandsk rett, av hensyn til Grunnloven, er et ensidig nasjonalt forbehold som kun har gyldighet internt i Island. Det må også sies å være en merkelig fremgangsmåte regjeringen legger opp til. Først vil man akseptere energipakken, for deretter å avklare om den er i tråd med Grunnloven.
EØS-rettslig er forpliktelsene og regelverket i energipakken uendret. Det vil si at det kan reises sak mot Island for brudd på plikten til å gjennomføre elektrisitetsforordningen, enten av ESA på eget initiativ eller ved klage til ESA. Det er ikke islandsk høyesterett som avgjør en slik sak, men EFTA-domstolen.
Islandske ACER-motstandere mobiliserer nå for fullt mot regjeringens forsøk på å akseptere EUs energipakke. De anser ikke slaget som tapt selv om regjeringen fremmer forslaget for Alltinget. Kampanjen Orkan okkar – «Vår energi» – reiser seg nå fra beredskap til kampmodus.
