Islands sluttspill om ACER

Alltinget får snart ACER-saken til behandling. Regjeringen på Island vil unnlate å gjennomføre deler av det omstridte regelverket. Problemet er at det ikke foreligger noen rettslig bindende unntak fra EUs tredje energimarkedspakke.

Nøyaktig på dagen ett år etter Stortingets ACER-vedtak, kunngjorde Islands regjering på fredag at den nå vil fremme en proposisjon for Alltinget om samtykke til å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen.

Motstanden mot energipakken er sterk i den islandske befolkningen og innad i mange av partiene. To av de tre regjeringspartiene har landsmøtevedtak mot å overføre energimyndighet til EU. Aksept av energipakken betyr i realiteten at man blir underlagt EUs energibyrå ACER, med overvåkingsorganet ESA som et formelt bindeledd.

Islands regjering sier den tar forbehold om innføringen av ACER-forordningen i nasjonal rett til det er avklart om regelverket er i tråd med Grunnloven.

Felles uttalelse, men ingen unntak

Regjeringen viser til en felles uttalelse med EUs energikommissær Cañete som omtaler at det islandske kraftsystemet i dag ikke er koblet til det europeiske kraftmarkedet, og videre hevder at beslutning om utenlandsforbindelser «fullt og helt er islandske myndigheters kompetanse».

Problemet er at Island ikke har noen rettslig bindende unntak fra EUs energipakke. Ut fra det som er kjent, legger den islandske regjeringen opp til å akseptere at hele tredje energipakke tas inn i EØS-avtalen, slik som norske myndigheter har gjort. ACER, med sete i Ljubljana, får den reelle beslutningsmyndigheten, og skriver vedtakene som ESA og deretter den nasjonale reguleringsmyndigheten skal effektuere.

Den felles uttalelsen mellom Islands minister Thordarson og energikommissær Cañete, kalt «joint understanding», er ikke et rettslig forpliktende dokument. Dette er og blir en politisk uttalelse, som ikke har noen rettslig verdi hvis det skulle oppstå en konflikt for eksempel mellom Island og EU eller mellom Island og en investor. Dokumentet er ikke vedtatt av EUs organer og heller ikke godkjent av EUs medlemsland, som er traktatparter til EØS-avtalen. Uttalelsen endrer på ingen måte de rettslige forpliktelsene som følger av energipakken.

Lovnaden fra Thordarson og Cañete om at beslutning om utenlandsforbindelser «fullt og helt er islandske myndigheters kompetanse», bryter med regelverket i energipakken. Det er en målsetning for regelverket å skape et indre energimarked i EU og EØS uten nasjonale barrierer, og dette forplikter landene. ACER har som en av sine sentrale oppgaver å følge opp EUs nettutviklingsplan, der etableringen av kabelforbindelse mellom Island og Skottland (IceLink) er et prioritert prosjekt. Sier Island nei til konsesjon, kan den britiske partneren i prosjektet gå til sak. Da kan den havne på ACERs bord som megler, og satt på spissen kan ACER treffe beslutning. Eller saken havner hos EFTA-domstolen i Luxembourg. Island mister nasjonal kontroll over prosessen.

Ensidig nasjonalt forbehold

Regjeringens ønske om å vente med å innføre elektrisitetsforordningen i islandsk rett, av hensyn til Grunnloven, er et ensidig nasjonalt forbehold som kun har gyldighet internt i Island. Det må også sies å være en merkelig fremgangsmåte regjeringen legger opp til. Først vil man akseptere energipakken, for deretter å avklare om den er i tråd med Grunnloven.

EØS-rettslig er forpliktelsene og regelverket i energipakken uendret. Det vil si at det kan reises sak mot Island for brudd på plikten til å gjennomføre elektrisitetsforordningen, enten av ESA på eget initiativ eller ved klage til ESA. Det er ikke islandsk høyesterett som avgjør en slik sak, men EFTA-domstolen.

Islandske ACER-motstandere mobiliserer nå for fullt mot regjeringens forsøk på å akseptere EUs energipakke. De anser ikke slaget som tapt selv om regjeringen fremmer forslaget for Alltinget. Kampanjen Orkan okkar – «Vår energi» – reiser seg nå fra beredskap til kampmodus.

reLATERT

Se alle arrangementer

– EØS gjer SFO dyrare. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU og EØS får styre i norske kommuner. Difor er eg medlem i Nei til EU, seier Eva Marie Mathisen.

– EU skal ikke styre norsk jernbane. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU får råderett over norsk jernbane, og derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Kathrine Kleveland.

Brutte ACER-forutsetninger

23. april 2019

Forutsetningene som lå til grunn for Stortingets ACER-vedtak er brutt! Det må få konsekvenser.

Ny folder: Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU

23. april 2019

Last ned Nei til EUs nye åttesiders informasjonshefte om EUs energunion i praktisk lommeformat. Dette er en ny utgave av heftet som ble laget i 2018.

Folder til vervekampanjen

12. april 2019

Last ned folder om offentlige tjenester, jernbanepakke 4, internasjonal solidaritet og fisk.

Folder «EU truer kommunen din»

12. april 2019

Her kan du laste ned folderen «EU truer kommunen din» om Hjelmengutvalget og meldeplikt til EU og EØS.

Ingen ACER-garantier

12. april 2019

Alltinget behandler nå EUs energimarkedspakke 3 og tilknytning til energibyrået ACER.

Handler godt uten EØS

11. april 2019

De fleste land i verden handler med EU uten en EØS-avtale. Mange av dem har økt eksporten av varer og tjenester til EU mer enn EØS-landet Norge.

Norge gjør som ACER vil

09. april 2019

Norge kan ende opp med å få Europas høyeste strømpris.

Presentasjoner fra rådsmøtet

09. april 2019

Her kan du laste ned presentasjonene fra Nei til EUs rådsmøte 6.–7. april 2019

25 ÅR ETTER NORDLANDS-RAPPORTEN FRA 1994 - HVILKEN RELEVANS HAR DEN FOR EØS-AVTALEN?

08. april 2019

Det har nå gått 25 år og vi ble ikke EU-medlemmer, men derimot bundet opp av EØS-avtalen.

FYLKESRÅDET OG JERNBANEPAKKE 4

08. april 2019

Nordland fylkesting gjorde et viktig vedtak på sitt møte i oktober om Jernbanepakke 4 og konkurranse-utsetting av jernbanen i Norge.