Islands sluttspill om ACER

Alltinget får snart ACER-saken til behandling. Regjeringen på Island vil unnlate å gjennomføre deler av det omstridte regelverket. Problemet er at det ikke foreligger noen rettslig bindende unntak fra EUs tredje energimarkedspakke.

Nøyaktig på dagen ett år etter Stortingets ACER-vedtak, kunngjorde Islands regjering på fredag at den nå vil fremme en proposisjon for Alltinget om samtykke til å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen.

Motstanden mot energipakken er sterk i den islandske befolkningen og innad i mange av partiene. To av de tre regjeringspartiene har landsmøtevedtak mot å overføre energimyndighet til EU. Aksept av energipakken betyr i realiteten at man blir underlagt EUs energibyrå ACER, med overvåkingsorganet ESA som et formelt bindeledd.

Islands regjering sier den tar forbehold om innføringen av ACER-forordningen i nasjonal rett til det er avklart om regelverket er i tråd med Grunnloven.

Felles uttalelse, men ingen unntak

Regjeringen viser til en felles uttalelse med EUs energikommissær Cañete som omtaler at det islandske kraftsystemet i dag ikke er koblet til det europeiske kraftmarkedet, og videre hevder at beslutning om utenlandsforbindelser «fullt og helt er islandske myndigheters kompetanse».

Problemet er at Island ikke har noen rettslig bindende unntak fra EUs energipakke. Ut fra det som er kjent, legger den islandske regjeringen opp til å akseptere at hele tredje energipakke tas inn i EØS-avtalen, slik som norske myndigheter har gjort. ACER, med sete i Ljubljana, får den reelle beslutningsmyndigheten, og skriver vedtakene som ESA og deretter den nasjonale reguleringsmyndigheten skal effektuere.

Den felles uttalelsen mellom Islands minister Thordarson og energikommissær Cañete, kalt «joint understanding», er ikke et rettslig forpliktende dokument. Dette er og blir en politisk uttalelse, som ikke har noen rettslig verdi hvis det skulle oppstå en konflikt for eksempel mellom Island og EU eller mellom Island og en investor. Dokumentet er ikke vedtatt av EUs organer og heller ikke godkjent av EUs medlemsland, som er traktatparter til EØS-avtalen. Uttalelsen endrer på ingen måte de rettslige forpliktelsene som følger av energipakken.

Lovnaden fra Thordarson og Cañete om at beslutning om utenlandsforbindelser «fullt og helt er islandske myndigheters kompetanse», bryter med regelverket i energipakken. Det er en målsetning for regelverket å skape et indre energimarked i EU og EØS uten nasjonale barrierer, og dette forplikter landene. ACER har som en av sine sentrale oppgaver å følge opp EUs nettutviklingsplan, der etableringen av kabelforbindelse mellom Island og Skottland (IceLink) er et prioritert prosjekt. Sier Island nei til konsesjon, kan den britiske partneren i prosjektet gå til sak. Da kan den havne på ACERs bord som megler, og satt på spissen kan ACER treffe beslutning. Eller saken havner hos EFTA-domstolen i Luxembourg. Island mister nasjonal kontroll over prosessen.

Ensidig nasjonalt forbehold

Regjeringens ønske om å vente med å innføre elektrisitetsforordningen i islandsk rett, av hensyn til Grunnloven, er et ensidig nasjonalt forbehold som kun har gyldighet internt i Island. Det må også sies å være en merkelig fremgangsmåte regjeringen legger opp til. Først vil man akseptere energipakken, for deretter å avklare om den er i tråd med Grunnloven.

EØS-rettslig er forpliktelsene og regelverket i energipakken uendret. Det vil si at det kan reises sak mot Island for brudd på plikten til å gjennomføre elektrisitetsforordningen, enten av ESA på eget initiativ eller ved klage til ESA. Det er ikke islandsk høyesterett som avgjør en slik sak, men EFTA-domstolen.

Islandske ACER-motstandere mobiliserer nå for fullt mot regjeringens forsøk på å akseptere EUs energipakke. De anser ikke slaget som tapt selv om regjeringen fremmer forslaget for Alltinget. Kampanjen Orkan okkar – «Vår energi» – reiser seg nå fra beredskap til kampmodus.

reLATERT

Se alle arrangementer

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass. 

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av EUs energiunion!

06. juni 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

EU-sak mot Danmark om fornybardirektivet

05. juni 2025

EU-kommisjonen setter makt bak fornybardirektivets tidsfrister og andre krav for raskere behandling av kraftutbygging. Nå har kommisjonen åpnet sak også mot Danmark.

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.