Islands sluttspill om ACER

Alltinget får snart ACER-saken til behandling. Regjeringen på Island vil unnlate å gjennomføre deler av det omstridte regelverket. Problemet er at det ikke foreligger noen rettslig bindende unntak fra EUs tredje energimarkedspakke.

Nøyaktig på dagen ett år etter Stortingets ACER-vedtak, kunngjorde Islands regjering på fredag at den nå vil fremme en proposisjon for Alltinget om samtykke til å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen.

Motstanden mot energipakken er sterk i den islandske befolkningen og innad i mange av partiene. To av de tre regjeringspartiene har landsmøtevedtak mot å overføre energimyndighet til EU. Aksept av energipakken betyr i realiteten at man blir underlagt EUs energibyrå ACER, med overvåkingsorganet ESA som et formelt bindeledd.

Islands regjering sier den tar forbehold om innføringen av ACER-forordningen i nasjonal rett til det er avklart om regelverket er i tråd med Grunnloven.

Felles uttalelse, men ingen unntak

Regjeringen viser til en felles uttalelse med EUs energikommissær Cañete som omtaler at det islandske kraftsystemet i dag ikke er koblet til det europeiske kraftmarkedet, og videre hevder at beslutning om utenlandsforbindelser «fullt og helt er islandske myndigheters kompetanse».

Problemet er at Island ikke har noen rettslig bindende unntak fra EUs energipakke. Ut fra det som er kjent, legger den islandske regjeringen opp til å akseptere at hele tredje energipakke tas inn i EØS-avtalen, slik som norske myndigheter har gjort. ACER, med sete i Ljubljana, får den reelle beslutningsmyndigheten, og skriver vedtakene som ESA og deretter den nasjonale reguleringsmyndigheten skal effektuere.

Den felles uttalelsen mellom Islands minister Thordarson og energikommissær Cañete, kalt «joint understanding», er ikke et rettslig forpliktende dokument. Dette er og blir en politisk uttalelse, som ikke har noen rettslig verdi hvis det skulle oppstå en konflikt for eksempel mellom Island og EU eller mellom Island og en investor. Dokumentet er ikke vedtatt av EUs organer og heller ikke godkjent av EUs medlemsland, som er traktatparter til EØS-avtalen. Uttalelsen endrer på ingen måte de rettslige forpliktelsene som følger av energipakken.

Lovnaden fra Thordarson og Cañete om at beslutning om utenlandsforbindelser «fullt og helt er islandske myndigheters kompetanse», bryter med regelverket i energipakken. Det er en målsetning for regelverket å skape et indre energimarked i EU og EØS uten nasjonale barrierer, og dette forplikter landene. ACER har som en av sine sentrale oppgaver å følge opp EUs nettutviklingsplan, der etableringen av kabelforbindelse mellom Island og Skottland (IceLink) er et prioritert prosjekt. Sier Island nei til konsesjon, kan den britiske partneren i prosjektet gå til sak. Da kan den havne på ACERs bord som megler, og satt på spissen kan ACER treffe beslutning. Eller saken havner hos EFTA-domstolen i Luxembourg. Island mister nasjonal kontroll over prosessen.

Ensidig nasjonalt forbehold

Regjeringens ønske om å vente med å innføre elektrisitetsforordningen i islandsk rett, av hensyn til Grunnloven, er et ensidig nasjonalt forbehold som kun har gyldighet internt i Island. Det må også sies å være en merkelig fremgangsmåte regjeringen legger opp til. Først vil man akseptere energipakken, for deretter å avklare om den er i tråd med Grunnloven.

EØS-rettslig er forpliktelsene og regelverket i energipakken uendret. Det vil si at det kan reises sak mot Island for brudd på plikten til å gjennomføre elektrisitetsforordningen, enten av ESA på eget initiativ eller ved klage til ESA. Det er ikke islandsk høyesterett som avgjør en slik sak, men EFTA-domstolen.

Islandske ACER-motstandere mobiliserer nå for fullt mot regjeringens forsøk på å akseptere EUs energipakke. De anser ikke slaget som tapt selv om regjeringen fremmer forslaget for Alltinget. Kampanjen Orkan okkar – «Vår energi» – reiser seg nå fra beredskap til kampmodus.

reLATERT

Se alle arrangementer

Strømkrisa splitter EU

08. des. 2021

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Regjeringens velgere vil ut av ACER

07. des. 2021

Det er flere som vil ut av EUs energibyrå ACER enn at Norge skal bli værende, men det er også mange usikre. Blant regjeringens velgere er det et flertall som vil ut av ACER.

Strømsjokk på strømsjokk og verre vil det bli.

07. des. 2021

Kan det bli verre? Ja, alt tyder på det. Vi har importert europeiske strømpriser og problemer, det er vi ikke nødt til, hvis alt hadde vært «på stell», men det er ikke det.

Bare 1 av 10 mener at ACER ikke gir høyere strømpris

06. des. 2021

Vanlig folk mener at tilslutningen til EUs energibyrå ACER gir høyere strømpris. Det viser en ny meningsmåling.

Et sjokk i sakte film

06. des. 2021

Alle snakker om strømprisen. Hva gjør EUs energiunion og Acer med den?

EØS og galopperende strømpriser 

02. des. 2021

I 1990 vedtok Stortinget en ny energilov. Den trådte i kraft 1. januar 1991. Med den nye loven ble strøm ansett som en vare på lik linje med andre varer. Krafthandelen skulle styres av tilbud og etterspørsel. 

Ta tilbake politisk kontroll med strømprisene 

02. des. 2021

Nå kreves handling. Aktuelle krav er stans i krafteksporten gjennom utenlandskablene når det er lav fyllingsgrad i magasinene, makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. 

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Redusert nettleie? Det var før, det.

18. nov. 2021

Det norske underbruket av ACER godkjenner en beregningsmåte som innebærer at flaskehalsinntektene slett ikke reduserer nettleia. I stedet forsvinner inntektene i det store investeringssluket til Statnett.

Alvorlige signalfeil fra Hurdal

15. nov. 2021

Regjeringa har lovet velgerne at den skal være et skiftelokomotiv for en ny og annen jernbanepolitikk. Det må bety at dørene lukkes for EUs fjerde jernbanepakke, uten signalfeil som følge av politisk svikt.