Korker igjen for fri bruk av flaskehalsinntektene

Med tredje energipakke blir det slutt på at flaskehalsinntekter fritt kan brukes til å redusere nettleia om vi vil. Stikk i strid med krav og løfter fra Ap. Forordningen om grensekryssende krafthandel setter proppen i flaska for slik bruk.

  • Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.

Ovenstående har vært enda ett av Arbeiderpartiets «ufravikelige vilkår» for å godta at tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen som norsk lov- og regelverk. Etter forhandlinger med regjeringspartiene hevder saksordfører Espen Barth Eide og partileder Jonas Gahr Støre at også dette kravet er fullt ut innfridd.

Det er en freidig påstand. Mange Ap-lag og partimedlemmer vil fortvile når de oppdager at dette ikke er sant.

Flaskehalsinntekter oppstår når det er ulik pris på hver side av kabler eller kraftlinjer mellom land. Det samme gjelder mellom ulike prisområder i Norge. Inntektene bidrar i dag til å dekke kostnader i sentralnettet og til å redusere nettleia.

Redusert nettleie som unntaksregel

Forordningen om grensekryssende elektrisitetsutveksling (714/2009) inngår i energipakka fra EU. Dens artikkel 16 sier bl.a. følgende:

«6.   Flaskehalsinntekter benyttes til følgende formål:
a) Sikring av at den tildelte kapasitet står til rådighet og/eller
b) Vedlikehold eller utbygging av samkjøringslinjenes kapasitet gjennom nettinvesteringer, især i nye samkjøringslinjer.» (Dvs. kabler eller luftlinjer.)

Deretter følger en unntaksbestemmelse som sier at dersom inntektene ikke kan benyttes effektivt til nevnte formål, kan de «tas i betraktning» når reguleringsmyndigheten (i Norge vil det være RME) fastsetter nettleie eller beregningsmetoden. Alt er avhengig av godkjenning fra RME, som kan fastsette et maksimumsbeløp for eventuell reduksjon i nettleia.

Det er i utgangspunktet tvilsomt om inntekter kan brukes til redusere nettleia, under alle omstendigheter er det utelukket at hele beløpet kan brukes til å senke nettariffene.

Arbeiderpartiets saksordfører Espen Barth Eide og partileder Jonas Gahr Støre gir inntrykk av at denne unntaksbestemmelsen er normalregelen, og ikke et unntak. De underslår også at det i høyden er et maksimumsbeløp som kan brukes, og at dette maksimumsbeløpet skal godkjennes av et forvaltningsorgan som norske myndigheter ikke skal kunne påvirke – RME.

Med andre ord er det allerede i utgangspunktet tvilsomt om inntekter kan brukes til redusere nettleia, under alle omstendigheter er det utelukket at hele beløpet kan brukes til å senke nettariffene. Resten av inntektene skal nemlig settes inn på en separat konto inntil de kan benyttes til de to spesifiserte formålene.

Unntaksregelen vil forsvinne

Og verre skal det trolig bli. Kommisjonen la før jul 2017 fram en revidert elektrisitetsforordning til erstatning for forordning 714/2009. Den er merket som EØS-relevant og blir trolig vedtatt i nær framtid når Rådet og EU-parlamentet blir enige. Forslaget er omtalt i Regjeringens EØS-notat så seint som 14. februar i år. 

Her går det krystallklart fram at reglene for hva flaskehalsinntekter kan brukes til strammes inn ytterligere. Inntektene skal utelukkende brukes til å garantere tilgjengeligheten av den tildelte kapasiteten og/eller nettinvesteringer.

Dette betyr at det som i dag er en unntaksbestemmelse om at flaskehalsinntekter kan benyttes til å redusere tariffer, ikke blir videreført hvis Kommisjonen får det som den vil. Forslaget til revidert forordning inneholder også andre innstramminger, som prinsipper for utforming av såkalte harmoniserte tariffer, nye regler for balansekraft og slutt på at fornybar kraftproduksjon har forrang.

Forutsatt at rettsakten vurderes som EØS-relevant og innlemmes i EØS-avtalen, skal forordningen gjennomføres i norsk rett slik den står, dvs. ved inkorporasjon ord for ord, vanligvis som forskrift.

Arbeiderpartiet hevder freidig at partiet har fått gjennomslag for alle sine krav i behandlingen av EUs tredje energimarkedspakke.
Påstanden er rett og slett ikke sann.

Les også:

Artikkelen kan reproduseres forutsatt at forfatteren blir kreditert etter denne lisensen:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU får to millioner kroner ekstra over statsbudsjettet! 

17. juni 2025

Nei til EU kan i dag juble over en betydelig styrking av sitt arbeid. Økningen på to millioner er en stor seier for opplysning og debatt om EU og EØS.  

Diplomati fra bagasjerommet

16. juni 2025

Hvorfor vil Espen Barth Eide redusere Norge til et haleheng på EUs utenrikspolitikk?

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass. 

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av EUs energiunion!

06. juni 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

EU-sak mot Danmark om fornybardirektivet

05. juni 2025

EU-kommisjonen setter makt bak fornybardirektivets tidsfrister og andre krav for raskere behandling av kraftutbygging. Nå har kommisjonen åpnet sak også mot Danmark.

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.