Korker igjen for fri bruk av flaskehalsinntektene

Med tredje energipakke blir det slutt på at flaskehalsinntekter fritt kan brukes til å redusere nettleia om vi vil. Stikk i strid med krav og løfter fra Ap. Forordningen om grensekryssende krafthandel setter proppen i flaska for slik bruk.

  • Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.

Ovenstående har vært enda ett av Arbeiderpartiets «ufravikelige vilkår» for å godta at tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen som norsk lov- og regelverk. Etter forhandlinger med regjeringspartiene hevder saksordfører Espen Barth Eide og partileder Jonas Gahr Støre at også dette kravet er fullt ut innfridd.

Det er en freidig påstand. Mange Ap-lag og partimedlemmer vil fortvile når de oppdager at dette ikke er sant.

Flaskehalsinntekter oppstår når det er ulik pris på hver side av kabler eller kraftlinjer mellom land. Det samme gjelder mellom ulike prisområder i Norge. Inntektene bidrar i dag til å dekke kostnader i sentralnettet og til å redusere nettleia.

Redusert nettleie som unntaksregel

Forordningen om grensekryssende elektrisitetsutveksling (714/2009) inngår i energipakka fra EU. Dens artikkel 16 sier bl.a. følgende:

«6.   Flaskehalsinntekter benyttes til følgende formål:
a) Sikring av at den tildelte kapasitet står til rådighet og/eller
b) Vedlikehold eller utbygging av samkjøringslinjenes kapasitet gjennom nettinvesteringer, især i nye samkjøringslinjer.» (Dvs. kabler eller luftlinjer.)

Deretter følger en unntaksbestemmelse som sier at dersom inntektene ikke kan benyttes effektivt til nevnte formål, kan de «tas i betraktning» når reguleringsmyndigheten (i Norge vil det være RME) fastsetter nettleie eller beregningsmetoden. Alt er avhengig av godkjenning fra RME, som kan fastsette et maksimumsbeløp for eventuell reduksjon i nettleia.

Det er i utgangspunktet tvilsomt om inntekter kan brukes til redusere nettleia, under alle omstendigheter er det utelukket at hele beløpet kan brukes til å senke nettariffene.

Arbeiderpartiets saksordfører Espen Barth Eide og partileder Jonas Gahr Støre gir inntrykk av at denne unntaksbestemmelsen er normalregelen, og ikke et unntak. De underslår også at det i høyden er et maksimumsbeløp som kan brukes, og at dette maksimumsbeløpet skal godkjennes av et forvaltningsorgan som norske myndigheter ikke skal kunne påvirke – RME.

Med andre ord er det allerede i utgangspunktet tvilsomt om inntekter kan brukes til redusere nettleia, under alle omstendigheter er det utelukket at hele beløpet kan brukes til å senke nettariffene. Resten av inntektene skal nemlig settes inn på en separat konto inntil de kan benyttes til de to spesifiserte formålene.

Unntaksregelen vil forsvinne

Og verre skal det trolig bli. Kommisjonen la før jul 2017 fram en revidert elektrisitetsforordning til erstatning for forordning 714/2009. Den er merket som EØS-relevant og blir trolig vedtatt i nær framtid når Rådet og EU-parlamentet blir enige. Forslaget er omtalt i Regjeringens EØS-notat så seint som 14. februar i år. 

Her går det krystallklart fram at reglene for hva flaskehalsinntekter kan brukes til strammes inn ytterligere. Inntektene skal utelukkende brukes til å garantere tilgjengeligheten av den tildelte kapasiteten og/eller nettinvesteringer.

Dette betyr at det som i dag er en unntaksbestemmelse om at flaskehalsinntekter kan benyttes til å redusere tariffer, ikke blir videreført hvis Kommisjonen får det som den vil. Forslaget til revidert forordning inneholder også andre innstramminger, som prinsipper for utforming av såkalte harmoniserte tariffer, nye regler for balansekraft og slutt på at fornybar kraftproduksjon har forrang.

Forutsatt at rettsakten vurderes som EØS-relevant og innlemmes i EØS-avtalen, skal forordningen gjennomføres i norsk rett slik den står, dvs. ved inkorporasjon ord for ord, vanligvis som forskrift.

Arbeiderpartiet hevder freidig at partiet har fått gjennomslag for alle sine krav i behandlingen av EUs tredje energimarkedspakke.
Påstanden er rett og slett ikke sann.

Les også:

Artikkelen kan reproduseres forutsatt at forfatteren blir kreditert etter denne lisensen:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

reLATERT

Se alle arrangementer

140 kom på jubileumsfest i Vestfold

14. nov. 2019

Det ble virkelig et festmøte da Vestfold Nei til EU inviterte til åpent møte med tittelen «Vi feirer 25 år utenfor EU» i Re 14. november.

Nei til EU hilste landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbukarlag

11. nov. 2019

– Norsk Bonde- og Småbrukarlag er sammen med resten av norsk landbruk, viktig for Nei til EU, sa Nei til EUs generalsekretær Thomas Haug i sin hilsen til landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 9. november.

ACER-anken er levert

08. nov. 2019

- NAV-skandalen viser behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge, påpekes det i Nei til EUs anke i ACER-søksmålet. Nei til EU mener Oslo tingrett har tatt feil på en rekke punkter da søksmålet ble avvist.

ACER-søksmålet er nødvendig

04. nov. 2019

Det er overraskende at Aftenposten ikke ser noe «klanderverdig» ved at den ene statlige myndigheten ukritisk kopierer den andre. Oslo tingrett har hentet sin begrunnelse fra regjeringsadvokatens disposisjon uten at rettens egne vurderinger kommer tilstrekkelig til syne.

Med euro og RME i stikkontakten

01. nov. 2019

Til tross for normal magasinfylling, fyker strømprisen i været. Velkommen til energiunionen.

Vi velger vår egen framtid! – 25 år seinere

25. okt. 2019

Bli medlem i Ungdom mot EU! Er du over 26 år kan du også bli støttemedlem.

Domstolen kopierer staten

21. okt. 2019

Nei til EU ble nektet å saksøke staten for å avgi suverenitet til Acer. Domstolens kjennelse er avskrift fra regjeringsadvokatens notater, mener Nei til EUs advokater.

– Derfor anker vi

18. okt. 2019

Oslo tingrett har avvist Nei til EUs ACER-søksmål, men Nei til EU anker avgjørelsen til lagmannsretten. Vi trenger fortsatt økonomiske bidrag for føre saken videre.

Vi sto han av!

14. okt. 2019

Troms Nei til EU markerer 25-årsjubileet for seieren i folkeavstemninga 28. november 1994 og jubileet for den historiske demonstrasjonen «Vi står han av!».

Kraftfull markering mot EUs fjerde jernbanepakke

11. okt. 2019

Mellom kl. 12.00-14.00 torsdag ble alle tog i Norge stanset da Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbunds streik mot EUs jernbanepakke.

Oslo tingrett avviste ACER-søksmålet, Nei til EU anker

11. okt. 2019

Oslo tingrett har gitt staten medhold i at Nei til EU ikke skal få fremme ACER-søksmålet for domstolene. Nei til EU anker avgjørelsen.

Landbruket 25 år utenfor EU

04. okt. 2019

I forbindelse med 25-årsjubileet for folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994, ble det fredag 4. oktober arrangert et halvdagsseminar i regi av Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg med tema «Landbruket 25 år utenfor EU.»