Med tredje energipakke blir det slutt på at flaskehalsinntekter fritt kan brukes til å redusere nettleia om vi vil. Stikk i strid med krav og løfter fra Ap. Forordningen om grensekryssende krafthandel setter proppen i flaska for slik bruk.
- Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.
Ovenstående har vært enda ett av Arbeiderpartiets «ufravikelige vilkår» for å godta at tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen som norsk lov- og regelverk. Etter forhandlinger med regjeringspartiene hevder saksordfører Espen Barth Eide og partileder Jonas Gahr Støre at også dette kravet er fullt ut innfridd.
Det er en freidig påstand. Mange Ap-lag og partimedlemmer vil fortvile når de oppdager at dette ikke er sant.
Flaskehalsinntekter oppstår når det er ulik pris på hver side av kabler eller kraftlinjer mellom land. Det samme gjelder mellom ulike prisområder i Norge. Inntektene bidrar i dag til å dekke kostnader i sentralnettet og til å redusere nettleia.
Redusert nettleie som unntaksregel
Forordningen om grensekryssende elektrisitetsutveksling (714/2009) inngår i energipakka fra EU. Dens artikkel 16 sier bl.a. følgende:
Deretter følger en unntaksbestemmelse som sier at dersom inntektene ikke kan benyttes effektivt til nevnte formål, kan de «tas i betraktning» når reguleringsmyndigheten (i Norge vil det være RME) fastsetter nettleie eller beregningsmetoden. Alt er avhengig av godkjenning fra RME, som kan fastsette et maksimumsbeløp for eventuell reduksjon i nettleia.
Det er i utgangspunktet tvilsomt om inntekter kan brukes til redusere nettleia, under alle omstendigheter er det utelukket at hele beløpet kan brukes til å senke nettariffene.
Arbeiderpartiets saksordfører Espen Barth Eide og partileder Jonas Gahr Støre gir inntrykk av at denne unntaksbestemmelsen er normalregelen, og ikke et unntak. De underslår også at det i høyden er et maksimumsbeløp som kan brukes, og at dette maksimumsbeløpet skal godkjennes av et forvaltningsorgan som norske myndigheter ikke skal kunne påvirke – RME.
Med andre ord er det allerede i utgangspunktet tvilsomt om inntekter kan brukes til redusere nettleia, under alle omstendigheter er det utelukket at hele beløpet kan brukes til å senke nettariffene. Resten av inntektene skal nemlig settes inn på en separat konto inntil de kan benyttes til de to spesifiserte formålene.
Unntaksregelen vil forsvinne
Og verre skal det trolig bli. Kommisjonen la før jul 2017 fram en revidert elektrisitetsforordning til erstatning for forordning 714/2009. Den er merket som EØS-relevant og blir trolig vedtatt i nær framtid når Rådet og EU-parlamentet blir enige. Forslaget er omtalt i Regjeringens EØS-notat så seint som 14. februar i år.
Her går det krystallklart fram at reglene for hva flaskehalsinntekter kan brukes til strammes inn ytterligere. Inntektene skal utelukkende brukes til å garantere tilgjengeligheten av den tildelte kapasiteten og/eller nettinvesteringer.
Dette betyr at det som i dag er en unntaksbestemmelse om at flaskehalsinntekter kan benyttes til å redusere tariffer, ikke blir videreført hvis Kommisjonen får det som den vil. Forslaget til revidert forordning inneholder også andre innstramminger, som prinsipper for utforming av såkalte harmoniserte tariffer, nye regler for balansekraft og slutt på at fornybar kraftproduksjon har forrang.
Forutsatt at rettsakten vurderes som EØS-relevant og innlemmes i EØS-avtalen, skal forordningen gjennomføres i norsk rett slik den står, dvs. ved inkorporasjon ord for ord, vanligvis som forskrift.
Arbeiderpartiet hevder freidig at partiet har fått gjennomslag for alle sine krav i behandlingen av EUs tredje energimarkedspakke.
Påstanden er rett og slett ikke sann.
Les også:
- Ap sikrer ikke nasjonal styring av energipolitikken
- Gir klarsignal for kabelbehandling
- Åtte Ap-krav på vikende front
Artikkelen kan reproduseres forutsatt at forfatteren blir kreditert etter denne lisensen:
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Stort bilde i toppen: (CC0)
