Korker igjen for fri bruk av flaskehalsinntektene

Med tredje energipakke blir det slutt på at flaskehalsinntekter fritt kan brukes til å redusere nettleia om vi vil. Stikk i strid med krav og løfter fra Ap. Forordningen om grensekryssende krafthandel setter proppen i flaska for slik bruk.

  • Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.

Ovenstående har vært enda ett av Arbeiderpartiets «ufravikelige vilkår» for å godta at tredje energimarkedspakke innlemmes i EØS-avtalen som norsk lov- og regelverk. Etter forhandlinger med regjeringspartiene hevder saksordfører Espen Barth Eide og partileder Jonas Gahr Støre at også dette kravet er fullt ut innfridd.

Det er en freidig påstand. Mange Ap-lag og partimedlemmer vil fortvile når de oppdager at dette ikke er sant.

Flaskehalsinntekter oppstår når det er ulik pris på hver side av kabler eller kraftlinjer mellom land. Det samme gjelder mellom ulike prisområder i Norge. Inntektene bidrar i dag til å dekke kostnader i sentralnettet og til å redusere nettleia.

Redusert nettleie som unntaksregel

Forordningen om grensekryssende elektrisitetsutveksling (714/2009) inngår i energipakka fra EU. Dens artikkel 16 sier bl.a. følgende:

«6.   Flaskehalsinntekter benyttes til følgende formål:
a) Sikring av at den tildelte kapasitet står til rådighet og/eller
b) Vedlikehold eller utbygging av samkjøringslinjenes kapasitet gjennom nettinvesteringer, især i nye samkjøringslinjer.» (Dvs. kabler eller luftlinjer.)

Deretter følger en unntaksbestemmelse som sier at dersom inntektene ikke kan benyttes effektivt til nevnte formål, kan de «tas i betraktning» når reguleringsmyndigheten (i Norge vil det være RME) fastsetter nettleie eller beregningsmetoden. Alt er avhengig av godkjenning fra RME, som kan fastsette et maksimumsbeløp for eventuell reduksjon i nettleia.

Det er i utgangspunktet tvilsomt om inntekter kan brukes til redusere nettleia, under alle omstendigheter er det utelukket at hele beløpet kan brukes til å senke nettariffene.

Arbeiderpartiets saksordfører Espen Barth Eide og partileder Jonas Gahr Støre gir inntrykk av at denne unntaksbestemmelsen er normalregelen, og ikke et unntak. De underslår også at det i høyden er et maksimumsbeløp som kan brukes, og at dette maksimumsbeløpet skal godkjennes av et forvaltningsorgan som norske myndigheter ikke skal kunne påvirke – RME.

Med andre ord er det allerede i utgangspunktet tvilsomt om inntekter kan brukes til redusere nettleia, under alle omstendigheter er det utelukket at hele beløpet kan brukes til å senke nettariffene. Resten av inntektene skal nemlig settes inn på en separat konto inntil de kan benyttes til de to spesifiserte formålene.

Unntaksregelen vil forsvinne

Og verre skal det trolig bli. Kommisjonen la før jul 2017 fram en revidert elektrisitetsforordning til erstatning for forordning 714/2009. Den er merket som EØS-relevant og blir trolig vedtatt i nær framtid når Rådet og EU-parlamentet blir enige. Forslaget er omtalt i Regjeringens EØS-notat så seint som 14. februar i år. 

Her går det krystallklart fram at reglene for hva flaskehalsinntekter kan brukes til strammes inn ytterligere. Inntektene skal utelukkende brukes til å garantere tilgjengeligheten av den tildelte kapasiteten og/eller nettinvesteringer.

Dette betyr at det som i dag er en unntaksbestemmelse om at flaskehalsinntekter kan benyttes til å redusere tariffer, ikke blir videreført hvis Kommisjonen får det som den vil. Forslaget til revidert forordning inneholder også andre innstramminger, som prinsipper for utforming av såkalte harmoniserte tariffer, nye regler for balansekraft og slutt på at fornybar kraftproduksjon har forrang.

Forutsatt at rettsakten vurderes som EØS-relevant og innlemmes i EØS-avtalen, skal forordningen gjennomføres i norsk rett slik den står, dvs. ved inkorporasjon ord for ord, vanligvis som forskrift.

Arbeiderpartiet hevder freidig at partiet har fått gjennomslag for alle sine krav i behandlingen av EUs tredje energimarkedspakke.
Påstanden er rett og slett ikke sann.

Les også:

Artikkelen kan reproduseres forutsatt at forfatteren blir kreditert etter denne lisensen:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

reLATERT

Se alle arrangementer

Liksomdemokratiet i EU

13. sep. 2019

Når vi rett før valgdagen diskuterer demokratiet, så er ikke løsningen på EØS-avtalens begrensninger av lokaldemokratiet å gi bort enda mer selvstyre til liksomdemokratiet i EU.

Stifting av lokallag i kommunene Time og Klepp.

12. sep. 2019

Rogaland Nei til EU er på offensiven og stiftar lokallag i kommunene Time og Klepp.

Norsk gass holder trykket oppe i energiunionen

29. aug. 2019

Et nytt prosjekt skal føre norsk gass til Polen og de baltiske statene, tvers igjennom Danmark og Østersjøen. Samtidig strammer EU grepet overfor gassleverandører som Norge – og særlig Russland.

Klassiske nei-skjorter til superpris

23. aug. 2019

Nå har vi funnet skjulte skatter i kjelleren! T-skjortene, med motiv som «Verda er større enn EU», blir nå solgt i nettbutikken til hundre kroner, inkludert frakt.

Kjempedugnad på Arendalsuka

22. aug. 2019

Med 1258 arrangement, 80 000 besøkende i Arendal i løpet av uka, og med flott vær de fleste av dagene i år også, ble Arendalsuka et gedigent arrangement i demokratiets tegn.

25 år siden «Tokt mot EU»

20. aug. 2019

I dag, 20. august, er det 25 år siden «Tokt mot EU» la til Rådhuskaia i Oslo etter å ha besøkt nær femti steder på veien fra Trondheim.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Ny kamp mot ACER

19. aug. 2019

I vår vedtok ministerrådet EUs fjerde energimarkedspakke. Dette bekrefter ytterligere en gang at energien skal styres enda mer fra EU. ACER som var en del av den tredje energipakke, vil få mer makt. Medlemslandene i EU må implementere den nye energipakka i eget lovverk, og implementeringen vil også komme til behandling i Stortinget p.g.a. vår EØS-avtale.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Tanker om demokrati fra Arendalsuka

13. aug. 2019

Som leder i Nei til EU har jeg som de fleste andre latt meg ryste av den tragiske skyteepisoden i moskeen i Bærum og drapet som ble utført av samme gjerningsmann.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.