Det du bør vite om toll

Starten av 2025 ble preget av en rekke utspill fra USAs president Donald Trump om å innføre økt toll på varer som tas inn til landet. Etter kunngjøringen 9. april av en såkalt tollpause på 90 dager 9. april, har USA inngått nye handelsavtaler med blant annet EU og Storbritannia. Norge og USA forhandler fortsatt om en eventuell avtale.

Den norske debatten har særlig handlet om faren for at EU innfører såkalt beskyttelsestoll på for eksempel stål og aluminium, hvis USAs nye toll gjør at mer av disse produktene i stedet selges til EU og utkonkurrerer deres industri. En slik toll ville gjøre eksporten av disse varene til EU dyrere. Risikoen for at EU innfører slik beskyttelsestoll har gått ned etter hvert som USA har inngått flere handelsavtaler.

Da EU i 2018 innførte toll på stål, som svar på USAs toll, fikk Norge unntak. Hva sier Frihandelsavtalen og EØS-avtalen om toll? Hva betyr USAs nye toll, hva slags mottiltak vil EU innføre - og hva betyr dette for norsk eksport? I denne artikkelen ser vi nærmere på alle disse aktuelle spørsmålene. Vi undersøker også hvem som betaler for tollen, og hvordan Storbritannia og Canada, som begge har handelsavtaler med EU, forholder seg til tollkonfliktene.

EU har varslet toll på ferrolegeringer

Et brev fra EU-kommisjonen i desember 2024 viste at de vurderer innføring av toll på ferrolegeringer. Hensikten er å beskytte kraftkrevde industri i EU, og hvis tollen innføres vil den i utgangspunktet gjelde alle land. Høye strømpriser har gitt EUs industri problemer med å konkurrere, og importen av produktene har økt. Kommisjonen mener importen er for lavt priset og skader EUs egne produsenter.

På et møte i EØS-komiteen i juli ble Norge, Liechtenstein og Island varslet om at EU ville innføre toll på ferrolegeringer fra 19. august og gjelde i 200 dager. Ferrolegeringer brukes blant annet i stål. Denne tollen er likevel ennå ikke innført. Det dreier seg om silisium- og manganbaserte ferrolegeringer. Norske selskaper som Elkem er store leverandører, i 2023 kom 44 prosent av silisiumet som ble brukt i EU fra Norge.

EU mener EØS-avtalen artikkel 112 om beskyttelsestiltak gir anledning til å innføre toll også mot Norge. Regjeringen mener derimot at dette er en snever unntaksbestemmelse som ikke er oppfylt, og viser til at EØS-avtalen også setter forbud mot å innføre toll. Norske myndigheter har støtte fra LO og European Trade Union Confederation (ETUC), som i et felles brev til EU-kommisjonen sier at Norge bør unntas fra tollen, fordi den norske eksporten er en del av verdikjedene for EUs industri.

Tollen EU vil innføre på ferrolegeringer henger sammen med konkurranseforhold og handelsutviklingen over tid, og er ikke et svar på Trumps tollkrig. EU-kommisjonen startet sine undersøkelser før Trump kom med tollutspillene. Det er varslet at tollsatsene vil variere ut fra en minstepris EU fastsetter. Eksport under denne minsteprisen vil bli ilagt toll.  

Hva sier tollavtalen mellom EU og USA?

EU ble i juli enig med USA om en avtale som fastsetter 15 prosent toll for EUs varer til USA som hovedregel. Innholdet i avtalen er utdypet i en felles uttalelse 21. august. Noen sektorer som naturressurser USA trenger, fly og medisiner har lavere toll, såkalte bestelandsvilkår (MFN-toll). For EU gjelder fortsatt USAs 50 prosent toll på stål og aluminium som utgangspunkt, men EU vil få kvoter med en lavere tollsats.

Industrivarer fra USA skal ha null toll inn til EU. EU skal også gi tollfordeler til sjømat og landbruksvarer fra USA, som melk, svinekjøtt, nøtter og hummer. EU skal videre bruke 750 milliarder dollar på å kjøpe energi fra USA (flytende naturgass, olje og kjernekraftprodukter), samt databrikker for 40 milliarder dollar. Dessuten skal EU kjøpe militært utstyr fra USA og europeiske selskaper skal investere 600 milliarder dollar ekstra i såkalte strategiske sektorer i USA innen 2028. Dette utfordrer EUs målsetninger om strategisk autonomi og å styrke forsvarsindustrien i Europa.

Avtalen har også flere politiske føringer. EU forplikter seg til å ivareta at regler for bærekraftsansvar og bedriftsrapportering ikke skaper hindrer for handelen, som i praksis vil bety en utvanning av regelverket for bærekraft i næringslivet. EU har avvist å gjøre endringer i regelverket om digitale markeder og tjenester, men det heter i den felles uttalelsen at EU og USA skal samarbeide for å hindre digitale handelshindringer.

Overfor EU har Trump argumentert med at USA importerer mye mer varer fra EU enn det USA selger til EU. USA har et handelsunderskudd for varer overfor EU, men har samtidig et overskudd i handelen med tjenester. Alt i alt hadde USA et underskudd i handelsbalansen overfor EU på 51,8 milliarder dollar i 2023.

Trump har særlig trukket frem importen av biler fra EU som et problem. Mesteparten er tyske bilmerker, som har en betydelig eksport til USA. USAs toll på biler fra EU har vært 2,5 prosent, mens EU har hatt en tollsats på 10 prosent for biler fra USA. For å «rette opp» handelsbalansen vil Trump at EU skal kjøpe flere amerikanske biler, samt mer gass, mat og våpen fra USA.

Tollsatsene Trump innfører er neppe i tråd med WTOs regler for frihandel. WTOs rolle som tvisteløser blir imidlertid hindret av at USA, både i Trumps forrige periode og under Biden, blokkerte oppnevningen av dommere til WTO øverste appellorgan.

Hva sier tollavtalen mellom Storbritannia og USA?

Storbritannia inngikk allerede i mai en handelsavtale med USA. Tollen er satt til 10 prosent, altså lavere enn den tollen EU fikk. Britenes avtale fjerner dessuten helt toll på stål til USA, som var viktig for Keir Starmer i forhandlingene. På stål er USA britenes tredje største marked. Omtrent 10 prosent av britisk eksport av stål er til USA.

USA ville på sin side ha vekk britenes skatt på tekgiganter som Amazon, Meta og Google, en skatt de mener er diskriminerende mot amerikanske selskaper, men ga seg og skatteleggingen består. Omstridt i Storbritannia er derimot de gjensidige kvotene uten eller med lavere toll for storefekjøtt, men importen må følge britenes matregler, som skal utelukke hormonbehandlet biff fra USA.

Storbritannia eksporterer mest stål til Irland og Nederland, og Sverige og Belgia er nesten like store markeder som USA, ifølge eksporttall for 2023. Bekymringer for toll fra EU har ikke vært noe sentralt tema i den britiske debatten.

Canada har i likhet med Storbritannia en relativt ny, omfattende handelsavtale med EU. Denne CETA-avtalen er ikke ferdig ratifisert i EU, men trådte i kraft i 2017. Trump har innført opptil 35 prosent toll på varer fra Canada, men mange varer er unntatt på grunn av eksisterende avtaleverk. Gjennom handelsavtalen USMACA er det i utgangspunktet tollfri handel mellom USA, Mexico og Canada. Situasjonen har likevel skapt usikkerhet for næringslivet i Canada, som har stor eksport til USA. Etter Trumps tollkrig ser vi at den canadiske regjeringen legger sterkere vekt på handelsrelasjonene med EU. Heller ikke her betones frykt for toll fra EU, tvert imot at man vil utvikle den gjensidige handelen videre. Handelen mellom Canada og EU har økt med hele 65 prosent siden CETA-avtalen trådte i kraft.

Har Norge nå dårligere handelsvilkår til USA enn EU?

Norge er utenfor EUs tollunion, og kan som Storbritannia forhandle frem en egen handelsavtale med USA. En slik avtale er ennå ikke inngått, men arbeides med. USA har ilagt norske varer en toll på 15 prosent, altså det samme som EU. Men i tillegg betaler norske varer tollsatsen etter bestelandsvilkårene (MFN-toll), som i gjennomsnitt er rundt 3 prosent. I sum blir gjennomsnittet 18 prosent toll. Enkelte varer har høyere toll.

Mange norske varer er unntatt fra tolløkningen, det gjelder særlig varer som USA har behov for. I det store og hele har Norge ganske like vilkår som mange andre land. Tollen er generelt ikke veldig forskjellig fra det EU har. Samtidig har Norge ikke gitt USA de betydelige fordelene som EU har gjort gjennom deres handelsavtale.

Hvem betaler for tollen?

Toll er en avgift som betales når varer tas inn over landegrensen, og det er kjøperen (importøren) som betaler. Når tollen øker, kan importøren enten redusere sin egen fortjeneste eller øke prisen som varen selges for videre.

EU-kommisjonen er tydelig på at det er den som innfører økt toll som får kostnadene: «Ved å innføre toll, skattlegger USA sine egne innbyggere, øker kostnadene for næringslivet og driver opp inflasjonen.»

Hva betyr USAs toll for norsk eksport?

Norge har en betydelig handel med USA. Samlet vareeksport fra Norge til USA var 62 milliarder kroner, som utgjør 3 prosent av vår totale eksport av varer.

USA har et handelsunderskudd med EU, som omtalt ovenfor. Norge importerer derimot mer fra USA enn vi eksporterer, ifølge tall fra Statisk sentralbyrå (SSB). Trump har i retorikken om tollordrene lagt stor vekt på USAs handelsbalanse. Men handelstallene som amerikanske myndigheter opererer med viser en langt lavere eksport til Norge enn SSBs tall, og i sum et handelsunderskudd for USA også overfor Norge.

Ifølge finansminister Stoltenberg bruker USA feil tall i sine regnestykker om norsk toll på amerikanske varer.

Norges eksport til USA av stål- og jernprodukter var i fjor 3,3 milliarder kroner og aluminium for 453 millioner kroner. Det er under 1 prosent av eksporten fra Norge av aluminium, det aller meste selges til Europa.

Trumps aggressive handelspolitikk gir usikkerhet også for norske bedrifter i utlandet, for eksempel Norsk Hydro med virksomhet i Canada og Mexico, men som i tillegg har produksjon i USA. Tollen på stål og aluminium har begrenset direkte effekt for Norges del, men den kan senke prisene på verdensmarkedet som gir lavere inntekter for alle som selger stål og aluminium.

Kan EU innføre toll mot Norge?

Hvis USAs toll destabiliserer verdensmarkedet, og gjør at for eksempel stål og aluminium fra ulike deler av verden selges til dumpingpris i EU, da kommer på dagsorden om EU kan innføre en beskyttelsestoll. Altså en toll overfor også andre land enn USA, men dette vil da være toll avgrenset til stål og aluminium. Det er en type beskyttelsestiltak som WTO-reglene åpner for, men da må situasjonen være kritisk for produsentene i EU.

Det er et prinsipp i WTO at beskyttelsestiltak skal gjelde likt for alle tredjeland (altså alle land utenfor EU). Likevel forhandlet Norge i 2018 frem et unntak fra den tollen EU da innførte på stål. 

Om det blir nødvendig, er det sannsynlig med tilsvarende unntak for Norge også nå. Ikke på grunn av EØS-avtalen, men fordi dette er i EUs egen økonomiske interesse. Varene Norge eksporterer til EU utfyller EU-landenes egen produksjon og er viktige råvarer for deres næringsliv. Norge leverer 40 prosent av aluminiumen som blir brukt i EU, og EU definerer aluminium som en kritisk råvare, nødvendig for deres egen produksjon. Setter EU toll på aluminium fra Norge, vil det øke kostnadene for EUs næringsliv. Ettersom USA har blokkert oppnevningen av dommere til WTOs appellorgan, kan heller ikke andre land som eventuelt mener seg forskjellsbehandlet kunne angripe i WTO en avtale med EU om unntak for Norge.

Avtalen mellom Norge og EU om unntak fra ståltoll i 2018 har blitt forlenget til 2026. I volum og verdi er eksporten av stål langt mindre enn aluminium. Det gjør at en avtale om aluminium har større økonomisk betydning. På den ene siden kan det gjøre en slik avtale mer komplisert, men på den andre siden har viktige deler av EUs næringsliv i en årrekke basert seg på Norge som en stabil leverandør av aluminium.

WTOs krav om likebehandling innebærer uansett at eksport av stål og aluminium fra Norge til EU ikke kan bli pålagt høyere toll enn konkurrerende land utenfor EUs tollunion.

Det er heller ikke sannsynlig at EU innfører en flat, lik toll for alle, men i stedet nasjonale kvoter for import, som EU gjorde for stål i 2018. Da betaler man toll bare for handel utover tildelt kvote. Størrelsen på kvotene skal gjenspeile handelsnivået de tre siste årene. Dette gir grunnlag for å opprettholde eksisterende handel uten toll. 

Hva sier Frihandelsavtalen og EØS-avtalen om toll?

Både EØS-avtalen og Frihandelsavtalen fra 1973 fastsetter tollfrihet for industrivarer mellom Norge og EU. Ingen av avtalene gjør Norge til del av EUs tollunion, slik at Norge har en egen handelspolitikk.

EØS-avtalen artikkel 10 har et klart forbud mot å innføre toll mellom Norge og EU. Samtidig åpner EØS-avtalen artikkel 112 for beskyttelsestiltak, men det må foreligge alvorlige økonomiske, sosiale eller miljømessige problemer.

Stål og aluminium er varer omfattet av EØS-avtalen, med tollfrihet i dag. Jusprofessorene Hans Petter Graver og Finn Arnesen mener at EØS-avtalen gir Norge et rettslig vern mot toll fra EU. Graver mener at EU må velge mellom å bryte EØS-avtalen eller WTOs regler, og at dette primært er et politisk spørsmål.

Det er likevel omstridt om EØS-avtalen gjør at Norge skal ha et unntak hvis EU innfører beskyttelsestoll for å unngå at stål og aluminium som ikke selges til USA blir dumpet på EU-markedet.

WTO-reglene sier at slik toll skal gjelde generelt mot tredjeland, men gjennom Frihandelsavtalen og EØS-avtalen er Norge i et særskilt handelsforhold til EU. Det er ulike syn på om land som inngår i et regionalt frihandelsområde skal behandles annerledes enn tredjeland ellers. EU er blant dem som har vært kritisk til dette, og oppga ikke EØS-avtalen som grunn til at Norge i 2018 fikk et unntak fra beskyttelsestollen på stål. EØS-avtalens artikkel 120 sier likevel at den går foran andre avtaler som EU har inngått. 

Avtalene om tollfrihet mellom Norge og EU gir rettslige støtteargumenter for at det vil komme på plass en ny avtale om unntak fra eventuell beskyttelsestoll. Viktigst er det likevel at de etablerte verdikjedene, der Norge er en forutsigbar leverandør av essensielle råvarer, gjør at dette både politisk og økonomisk er en sannsynlig løsning.

Hva skjedde da USA og EU innførte toll i 2018?

I 2018 innførte Trump 25 prosent toll på stål og 10 prosent på aluminium. EU svarte med toll på blant annet whisky bourbon, Levi’s bukser og motorsykler fra Harley Davidson. Trump truet med å innføre toll også på biler fra Europa, men det ble ikke noe av.

EU innførte toll på stål som beskyttelsestiltak, som Norge etter et par måneder fikk unntak fra.

Norge reiste sak for WTO mot USAs toll på stål og aluminium. I 2022 ga WTOs tvisteløsningspanel Norge medhold. USA har anket panelrapporten. USA har både under Trumps presidentperiode og under Joe Biden blokkert oppnevningen av dommere til WTOs appellorgan. Dermed kan WTOs øverste domstol ikke behandle saker, som blir liggende i kø.

Stort bilde i toppen: Uten toll: Norge har allerede en handelsavtale med EU som gir fortsatt tollfri handel med industrivarer hvis EØS-avtalen sies opp. (Illustrasjon: Eivind Formoe / Nei til EU)